Acts 17

1 When they had passed through Amphipolis and Apollonia, they came to Thessalonica, where there was a Jewish synagogue.

1 Paulus og Silas tok nå veien gjennom byene Amfipolis og Apollonia og kom til Tessaloniki, der jødene hadde en synagoge.

2 As was his custom, Paul went into the synagogue, and on three Sabbaths he reasoned with them from the Scriptures,

2 Paulus gikk som vanlig dit, og i tre uker på rad talte han til folket på hviledagene.

3 explaining and proving that the Christ had to suffer and rise from the dead. “This Jesus I am proclaiming to you is the Christ,” he declared.

3 Ved hjelp av Skriften forklarte han at Messias, den lovede kongen, måtte lide og stå opp fra de døde, og han beviste at Jesus er denne kongen.

4 Some of the Jews were persuaded and joined Paul and Silas, along with a large number of God-fearing Greeks and quite a few leading women.

4 Mange av dem som lyttet ble overbeviste og holdt seg til Paulus og Silas. Blant dem var en stor gruppe som ikke var jøder, men tilba Israels Gud. Også et antall betydningsfulle kvinner begynte å tro.

5 The Jews, however, became jealous. So they brought in some troublemakers from the marketplace, formed a mob, and sent the city into an uproar. They raided Jason’s house in search of Paul and Silas, hoping to bring them out to the people.

5 Men de religiøse lederne ble misunnelige og samlet en flokk pøbler fra gaten og dro i gang et oppløp som skapte uroligheter i byen. De marsjerte fram mot huset til Jason, for å hente Paulus og Silas og dra dem ut til folkemassen.

6 But when they could not find them, they dragged Jason and some other brothers before the city officials, shouting, “These men who have turned the world upside down have now come here,

6 Da de ikke fant de to, slepte de i stedet Jason, og noen andre troende ut, og tok disse med til dommerne i byen og skrek:”Paulus og Silas har snudd opp ned på hele verden, og nå er de her og steller i stand bråk.

7 and Jason has welcomed them into his home. They are all defying Caesar’s decrees, saying that there is another king, named Jesus!”

7 Jason har sluppet dem inn i huset sitt. Alle disse er skyldige i forræderi mot keiseren, for de påstår at det er en annen som er konge, en som heter Jesus.”

8 On hearing this, the crowd and city officials were greatly disturbed.

8 Både dommerne og folket i byen ble bekymret over disse anklagene.

9 And they collected bond from Jason and the others and then released them.

9 Jason og de andre ble ikke sluppet fri før de hadde betalt kausjon.

10 As soon as night had fallen, the brothers sent Paul and Silas away to Berea. On arriving there, they went into the Jewish synagogue.

10 Samme natten passet de troende på at Paulus og Silas ble sendt videre til byen Berøa. Og så fort de var kommet dit, la de veien til den jødiske synagogen.

11 Now the Bereans were more noble-minded than the Thessalonians, for they received the message with great eagerness and examined the Scriptures every day to see if these teachings were true.

11 Folkene i Berøa var mer åpne for nye ideer enn de hadde vært i Tessaloniki. De lyttet mer enn gjerne til budskapet, og studerte hver dag i Skriften for å kontrollere at det Paulus og Silas sa, virkelig stemte.

12 As a result, many of them believed, along with quite a few prominent Greek women and men.

12 Resultatet ble at mange begynte å tro. Blant dem var flere høytstående kvinner og menn som ikke var jøder.

13 But when the Jews from Thessalonica learned that Paul was also proclaiming the word of God in Berea, they went there themselves to incite and agitate the crowds.

13 Da jødene i Tessaloniki fikk greie på at Paulus spredde budskapet om Jesus også i Berøa, kom de etter og skapte uro og bråk blant folket også der.

14 The brothers immediately sent Paul to the coast, but Silas and Timothy remained in Berea.

14 Derfor handlet de troende raskt og sendte Paulus ned til kysten, men både Silas og Timoteus ble værende igjen.

15 Those who escorted Paul brought him to Athens and then returned with instructions for Silas and Timothy to join him as soon as possible.

15 De som førte Paulus ned til kysten, seilte seinere med ham helt til Aten. Etter det vendte de tilbake til Berøa, og meldte til Silas og Timoteus at Paulus ønsket at de skulle skynde seg å følge etter ham.

16 While Paul was waiting for them in Athens, he was deeply disturbed in his spirit to see that the city was full of idols.

16 Mens Paulus ventet på Silas og Timoteus, så han seg omkring i Aten. Han ble dypt rystet over alle avgudsbildene han oppdaget over alt i byen.

17 So he reasoned in the synagogue with the Jews and God-fearing Gentiles, and in the marketplace with those he met each day.

17 Som vanlig besøkte han synagogen og talte til jødene, og de grekerne som tilba Israels Gud. Dessuten talte han hver dag på torget til alle som tilfeldigvis var der.

18 Some Epicurean and Stoic philosophers also began to debate with him. Some of them asked, “What is this babbler trying to say?” Others said, “He seems to be advocating foreign gods.” They said this because Paul was proclaiming the good news of Jesus and the resurrection.

18 Han diskuterte også med noen av filosofene, både epikureere og stoikere. Men da Paulus fortalte dem om Jesus og sa at han hadde stått opp fra de døde, sa noen:”Hva er dette for slags underlige ideer han har snappet opp? Hva mener han?” Andre sa:”Han forsøker å prakke på oss en fremmed religion.”

19 So they took Paul and brought him to the Areopagus, where they asked him, “May we know what this new teaching is that you are presenting?

19 De førte ham med seg opp til Areopagos og sa:”Kom og fortell mer for oss om denne nye religionen.

20 For you are bringing some strange notions to our ears, and we want to know what they mean.”

20 Det er jo ganske merkelige ting du har å fortelle. Si oss hva dette handler om.”

21 Now all the Athenians and foreigners who lived there spent their time doing nothing more than hearing and articulating new ideas.

21 En slik utspørring var ikke uvanlig, for både atenerne og de utlendingene som bodde der, brukte all sin tid til å diskutere de siste ideer og trender i tiden.

22 Then Paul stood up in the meeting of the Areopagus and said, “Men of Athens, I see that in every way you are very religious.

22 Paulus stilte seg altså opp foran Areopagos og sa:”Atenere, jeg har lagt merke til at dere er sterkt religiøse.

23 For as I walked around and examined your objects of worship, I even found an altar with this inscription: TO AN UNKNOWN GOD. Therefore what you worship as something unknown, I now proclaim to you.

23 Mens jeg har spasert omkring her, har jeg sett mange altere. Ett av dem hadde mottoet:’Til en ukjent gud’. Og det er denne guden jeg vil fortelle dere om, han som dere har tilbedt uten å vite hvem det er.

24 The God who made the world and everything in it is the Lord of heaven and earth and does not live in temples made by human hands.

24 Den Gud som har skapt verden og alt som finnes i den, han er Herre både over himmelen og jorden. Han bor ikke i noe tempel som er bygget av mennesker.

25 Nor is He served by human hands, as if He needed anything, because He Himself gives everyone life and breath and everything else.

25 Menneskene kan ikke tilfredsstille behovene hans, etter som han ikke har noen! Det er jo han selv som lar oss leve og puste, og som fyller alle våre behov.

26 From one man He made every nation of men, that they should inhabit the whole earth; and He determined their appointed times and the boundaries of their lands.

26 Han skapte alle folk og riker fra et eneste menneske og spredde dem ut over hele jordens overflate. Han bestemte hvor lenge rikene skulle eksistere og staket ut grensene som skiller dem fra hverandre.

27 God intended that they would seek Him and perhaps reach out for Him and find Him, though He is not far from each one of us.

27 Hans hensikt med alt dette var at menneskene skulle lete etter Gud og kanskje finne veien til ham. Men han er ikke langt borte fra noen av oss.

28 ‘For in Him we live and move and have our being.’ As some of your own poets have said, ‘We are His offspring.’

28 Det er jo i han vi lever og rører oss og eksisterer slik som noen av deres egne diktere sier:’Vi kommer fra ham.’

29 Therefore, being offspring of God, we should not think that the Divine Being is like gold or silver or stone, an image formed by man’s skill and imagination.

29 Dersom det altså er sant at vi kommer fra ham, da kan jo ikke Gud være en gjenstand, noe som menneskene har laget av sølv eller gull eller har hugget ut i stein.

30 Although God overlooked the ignorance of earlier times, He now commands all people everywhere to repent.

30 I lang tid har Gud hatt overbærenhet med den uvitenheten menneskene er begrenset av, men nå krever han at alle skal forlate avgudene og vende om til ham.

31 For He has set a day when He will judge the world with justice by the Man He has appointed. He has given proof of this to everyone by raising Him from the dead.”

31 Gud har nemlig satt fast en dag da han skal dømme verden med rettferdighet gjennom en mann som han i forveien har bestemt for denne oppgaven. Det har han bevist for alle mennesker ved å la denne mannen stå opp fra de døde.”

32 When they heard about the resurrection of the dead, some began to mock him, but others said, “We want to hear you again on this topic.”

32 Da de hørte at Paulus talte om en person som hadde stått opp fra de døde, begynte noen å le, men andre sa:”Vi vil høre mer om dette en annen gang.”

33 At that, Paul left the Areopagus.

33 Da diskusjonen var over, gikk Paulus fra dem.

34 But some joined him and believed, including Dionysius the Areopagite, a woman named Damaris, and others who were with them.

34 Noen atenere slo seg sammen med ham og begynte å tro. Blant dem var Dionysios, en mann som var medlem av Areopagosrådet, og en kvinne som het Damaris og noen til.