John 18

1 After Jesus had spoken these words, He went out with His disciples across the Kidron Valley, where they entered a garden.

1 Da Jesus hadde avsluttet sin bønn, gikk han ut sammen med disiplene til den andre siden av Kedrondalen. Der lå det en hage som de gikk inn i.

2 Now Judas His betrayer also knew the place, because Jesus had often met there with His disciples.

2 Judas, han som forrådt Jesus, kjente også til dette stedet, etter som Jesus ofte hadde vært der med disiplene.

3 So Judas brought a band of soldiers and officers from the chief priests and Pharisees. They arrived at the garden carrying lanterns, torches, and weapons.

3 Judas tok nå med seg en gruppe romerske soldater og en del av tempelvakten. De var sendt ut av øversteprestene og fariseerne og kom med brennende fakler, lykter og våpen til hagen.

4 Jesus, knowing all that was coming upon Him, stepped forward and asked them, “Whom are you seeking?”

4–5 Jesus visste nøyaktig hva som skulle skje med ham. Derfor gikk han fram til dem og spurte:”Hvem leter dere etter?” De svarte:”Jesus fra Nasaret.” Da varte Jesus:”Det er jeg.” Judas, han som forrådt ham, sto der sammen med de andre.

5 “Jesus of Nazareth,” they answered. Jesus said, “I am He.” And Judas His betrayer was standing there with them.

6 When Jesus said, “I am He,” they drew back and fell to the ground.

6 Da Jesus sa:”Det er jeg”, rygget alle tilbake og falt til jorden.

7 So He asked them again, “Whom are you seeking?” “Jesus of Nazareth,” they answered.

7 Han spurte på nytt:”Hvem leter dere etter?” De svarte:”Jesus fra Nasaret.”

8 “I told you that I am He,” Jesus replied. “So if you are looking for Me, let these men go.”

8 Da sa Jesus:”Jeg har jo allerede sagt dere at det er jeg. Dersom det er meg dere leter etter, så la de andre gå.”

9 This was to fulfill the word He had spoken: “I have not lost one of those You have given Me.”

9 Med disse ordene gikk det i oppfyllelse det som Jesus hadde sagt:”Jeg har ikke mistet en eneste av dem som du har gitt meg.”

10 Then Simon Peter drew his sword and struck the servant of the high priest, cutting off his right ear. The servant’s name was Malchus.

10 Simon Peter trakk det sverdet han hadde tatt med seg, og hogg høyre øre av tjeneren til øverstepresten. Navnet på tjeneren var Malkos.

11 “Put your sword back in its sheath!” Jesus said to Peter. “Shall I not drink the cup the Father has given Me?”

11 Da sa Jesus til Peter:”Sett sverdet tilbake i sliren. Skulle jeg snike meg unna de lidelsene som min Far i himmelen har bestemt at jeg må gå i gjennom?”

12 Then the band of soldiers, with its commander and the officers of the Jews, arrested Jesus and bound Him.

12 Den romerske offiseren, soldatene og de jødiske tempelvaktene fanget nå Jesus og bandt ham.

13 They brought Him first to Annas, who was the father-in-law of Caiaphas, the high priest that year.

13 Først tok de ham med til Annas, han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest dette året.

14 Caiaphas was the one who had advised the Jews that it would be better if one man died for the people.

14 Det var Kaifas som hadde sagt til de religiøse lederne at det var best om det ene menneske døde for at folket ellers kunne bli reddet.

15 Now Simon Peter and another disciple were following Jesus. Since that disciple was known to the high priest, he also went with Jesus into the courtyard of the high priest.

15 Simon Peter fulgte etter sammen med en av de andre disiplene. Denne disippelen kjente øverstepresten og fikk på grunn av det tillatelse til å komme inn på gårdsplassen utenfor huset til øverstepresten. Samtidig førte de Jesus dit.

16 But Peter stood outside at the door. Then the disciple who was known to the high priest went out and spoke to the doorkeeper, and brought Peter in.

16 Peter sto igjen utenfor porten. Den disippelen som kjente øverstepresten, gikk ut og snakket med en tjenestejente som sto vakt ved porten, slik at Peter også fikk følge med inn.

17 At this, the servant girl watching the door said to Peter, “Aren’t you also one of this man’s disciples?” “I am not,” he answered.

17 Jenta i porten spurte da Peter:”Er ikke du også en av disiplene til denne mannen?” Peter svarte:”Nei, det er jeg ikke.”

18 Because it was cold, the servants and officers were standing around a charcoal fire they had made to keep warm. And Peter was also standing with them, warming himself.

18 Tjenstefolket og tempelvaktene sto rundt et bål som de hadde tent opp siden det var kjølig. Peter stilte seg der sammen med de andre og varmet seg.

19 Meanwhile, the high priest questioned Jesus about His disciples and His teaching.

19 Øverstepresten stilte nå spørsmål til Jesus om disiplene hans og om hva han lærte.

20 “I have spoken openly to the world,” Jesus answered. “I always taught in the synagogues and at the temple, where all the Jews come together. I said nothing in secret.

20 Jesus svarte:”Alle kjenner til undervisningen min, for jeg har hele tiden snakket åpent i synagogene og i templet. Der samlet alle jødene seg. Jeg har ikke sagt noe i hemmelighet, alt har skjedd offentlig.

21 Why are you asking Me? Ask those who heard My message. Surely they know what I said.”

21 Hvorfor spør du meg om dette? Spør heller dem som har hørt meg undervise. De vet hva jeg har sagt!”

22 When Jesus had said this, one of the officers standing nearby slapped Him in the face and said, “Is this how You answer the high priest?”

22 En blant tempelvaktene som sto der, ga Jesus en ørefik og sa:”Svarer du øverstepresten på denne måten?”

23 Jesus replied, “If I said something wrong, testify as to what was wrong. But if I spoke correctly, why did you strike Me?”

23 Men Jesus sa:”Har jeg sagt noe som ikke var riktig, så si meg hva det var. Eller slår du for at noen sier sannheten?”

24 Then Annas sent Him, still bound, to Caiaphas the high priest.

24 Hannas sendte Jesus bundet til øverstepresten Kaifas.

25 Simon Peter was still standing and warming himself. So they asked him, “Aren’t you also one of His disciples?” He denied it and said, “I am not.”

25 Peter sto fortsatt ved bålet og varmet seg. Noen spurte ham:”Er ikke du også en av disiplene?” Peter protesterte og sa:”Nei, det er jeg ikke.”

26 One of the high priest’s servants, a relative of the man whose ear Peter had cut off, asked, “Didn’t I see you with Him in the garden?”

26 Da sa en av tjenerne til øverstepresten, en slektning til den mannen som Peter hadde hugget øret av:”Jo visst, jeg så deg der ute i hagen sammen med Jesus?”

27 Peter denied it once more, and immediately a rooster crowed.

27 Peter nektet enda en gang. I samme øyeblikket gol hanen.

28 Then they led Jesus away from Caiaphas into the Praetorium. By now it was early morning, and the Jews did not enter the Praetorium, to avoid being defiled and unable to eat the Passover.

28 Tidlig på morgenen ble Jesus ført fra øverstepresten Kaifas til huset der den romerske landshøvdingen holdt til. De religiøse lederne som hadde ført ham dit, gikk ikke selv inn i huset. De ville ikke bli uverdige i Guds øyne, for da kunne de ikke være med å spise påskemåltidet.

29 So Pilate went out to them and asked, “What accusation are you bringing against this man?”

29 Pilatus, som var landshøvding, gikk derfor ut til dem og spurte:”Hva er det dere anklager denne mannen for?”

30 “If He were not a criminal,” they replied, “we would not have handed Him over to you.”

30 De svarte:”Vi ville aldri ha kommet med ham til deg om han ikke hadde vært en forbryter.”

31 “You take Him and judge Him by your own law,” Pilate told them. “We are not permitted to execute anyone,” the Jews replied.

31 Da sa Pilatus:”Om han er en vanlig forbryter, kan dere dømme ham etter deres egen lov.” Men de religiøse lederne sa:”Vi vil ha ham henrettet, og det har vi ikke fullmakt til å gjøre på egen hånd.”

32 This was to fulfill the word that Jesus had spoken to indicate the kind of death He was going to die.

32 Ved dette ble det som Jesus hadde sagt til virkelighet da han avslørte på hvilken måte han skulle dø.

33 Pilate went back into the Praetorium, summoned Jesus, and asked Him, “Are You the King of the Jews?”

33 Pilatus gikk nå inn i huset igjen og kalte til seg Jesus og spurte:”Er du jødenes konge?”

34 “Are you saying this on your own,” Jesus asked, “or did others tell you about Me?”

34 Jesus svarte:”Er det du selv som vil vite det, eller har andre fortalt dette om meg til deg?”

35 “Am I a Jew?” Pilate replied. “Your own people and chief priests handed You over to me. What have You done?”

35 Pilatus sa:”Jeg er vel ingen jøde! Ditt eget folk og øversteprestene har ført deg hit. Hva har du gjort?”

36 Jesus answered, “My kingdom is not of this world; if it were, My servants would fight to prevent My arrest by the Jews. But now My kingdom is not of this realm.”

36 Da svarte Jesus:”Jeg regjerer ikke i denne verden. Dersom jeg hadde gjort det, da hadde disiplene mine kjempet for at jeg ikke skulle bli tatt til fange av de religiøse lederne. Men nå regjerer jeg over et annet slags rike.”

37 “Then You are a king!” Pilate said. “You say that I am a king,” Jesus answered. “For this reason I was born and have come into the world, to testify to the truth. Everyone who belongs to the truth listens to My voice.”

37 Pilatus spurte igjen:”Så du er altså en konge?” Jesus svarte:”Det er du selv som kaller meg konge. Men jeg har blitt født og har kommet hit til verden for å fortelle om det som er sant. Alle som elsker sannheten, hører det jeg sier.”

38 “What is truth?” Pilate asked. And having said this, he went out again to the Jews and told them, “I find no basis for a charge against Him.

38 Da sa Pilatus:”Hva er sannhet?” Etterpå gikk han ut til folket igjen og sa:”Jeg finner ham ikke skyldig i noe.

39 But it is your custom that I release to you one prisoner at the Passover. So then, do you want me to release to you the King of the Jews?”

39 Men det er tradisjon for at jeg hver påske setter fri en fange til dere. Om dere vil, kan jeg derfor slippe jødenes konge fri.”

40 “Not this man,” they shouted, “but Barabbas!” (Now Barabbas was an insurrectionist.)

40 Men de ropte tilbake:”Nei! Ikke ham, men Barabbas!” Barabbas var en forbryter.