Acts 15
| Berean Standard Bible tier 2 | En Levende Bok (NT) tier 3 |
|---|---|
| BSB 1 Then some men came down from Judea and were teaching the brothers, “Unless you are circumcised according to the custom of Moses, you cannot be saved.” | NOLB 1 Mens Paulus og Barnabas var i Antiokia, kom noen personer fra Judea. De begynte å lære de troende at de ikke kunne bli frelst dersom de ikke fulgte den jødiske tradisjonen med omskjærelse slik det står i Moseloven. |
| BSB 2 And after engaging these men in sharp debate, Paul and Barnabas were appointed, along with some other believers, to go up to Jerusalem to see the apostles and elders about this question. | NOLB 2 Men Paulus og Barnabas motsa det de lærte. Det førte til mange harde diskusjoner og mye strid. Til slutt bestemte derfor de troende at de skulle la Paulus og Barnabas, og noen i tillegg, reise opp til Jerusalem for å drøfte spørsmålene med utsendingene og lederne i menigheten der. |
| BSB 3 Sent on their way by the church, they passed through Phoenicia and Samaria, recounting the conversion of the Gentiles and bringing great joy to all the brothers. | NOLB 3 De utrustet dem for reisen og lot dem reise av sted. På veien stanset de i Fønikia og Samaria og fortalte de troende at også mange som ikke var jøder, hadde vendt seg til Gud. Dette gjorde de troende svært begeistret. |
| BSB 4 On their arrival in Jerusalem, they were welcomed by the church and apostles and elders, to whom they reported all that God had done through them. | NOLB 4 Da de kom fram til Jerusalem, ble de hjertelig mottatt av menigheten, utsendingene og lederne. Paulus og Barnabas fortalte om det Gud hadde utrettet gjennom deres forkynnelse. |
| BSB 5 But some believers from the party of the Pharisees stood up and declared, “The Gentiles must be circumcised and required to obey the law of Moses.” | NOLB 5 Da reiste noen menn seg, de hadde vært fariseere før de ble disipler, og påsto at alle troende menn som ikke var jøder, måtte bli omskåret, og at de måtte kreve at alle fulgte Moseloven. |
| BSB 6 So the apostles and elders met to look into this matter. | NOLB 6 Disiplene og lederne i menighetene holdt et eget møte om dette spørsmålet. |
| BSB 7 After much discussion, Peter got up and said to them, “Brothers, you know that in the early days God made a choice among you that the Gentiles would hear from my lips the message of the gospel and believe. | NOLB 7 Etter en lang diskusjon reiste Peter seg og sa:”Brødre, dere vet alle at Gud for lenge siden så seg ut meg til å fortelle de glade nyhetene om Jesus for andre enn jøder, slik at de også kunne tro. |
| BSB 8 And God, who knows the heart, showed His approval by giving the Holy Spirit to them, just as He did to us. | NOLB 8 Gud, som kjenner tankene til menneskene, har vist at han tar imot alle ved å gi dem sin Hellige Ånd på samme måte som han ga den til oss. |
| BSB 9 He made no distinction between us and them, for He cleansed their hearts by faith. | NOLB 9 Gud har ikke gjort noen forskjell mellom oss og dem, men har akseptert alle fullt og helt da de vendte om og begynte å tro. |
| BSB 10 Now then, why do you test God by placing on the necks of the disciples a yoke that neither we nor our fathers have been able to bear? | NOLB 10 Hvorfor stiller dere spørsmål om det Gud har gjort? Hvorfor krever dere at disse disiplene skal lyde en lov som både vi og forfedrene våre har hatt vanskelig for å holde? |
| BSB 11 On the contrary, we believe it is through the grace of the Lord Jesus that we are saved, just as they are.” | NOLB 11 Nei, vi tror at alle, både vi og de, blir frelst ved vår Herre Jesu kjærlighet og tilgivelse, den som ingen har gjort seg fortjent til.” |
| BSB 12 The whole assembly fell silent as they listened to Barnabas and Paul describing the signs and wonders God had done among the Gentiles through them. | NOLB 12 Etter dette ble det slutt på diskusjonen, alle lyttet til Barnabas og Paulus da de fortalte om alle miraklene og tegnene som Gud hadde utrettet blant andre folk. |
| BSB 13 When they had finished speaking, James declared, “Brothers, listen to me! | NOLB 13 Da de hadde snakket ferdig, reiste Jakob seg og sa:”Brødre, hør på meg. |
| BSB 14 Simon has told us how God first visited the Gentiles to take from them a people to be His own. | NOLB 14 Peter har fortalt oss hvordan det skjedde første gangen en gruppe mennesker som ikke er jøder, takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham. |
| BSB 15 The words of the prophets agree with this, as it is written: | NOLB 15 Andre folk vender om til Gud, noe som stemmer godt overens med det budskap Gud bar fram ved profetene. Det står for eksempel: |
| BSB 16 ‘After this I will return and rebuild the fallen tent of David. Its ruins I will rebuild, and I will restore it, | NOLB 16 ’Jeg vil vende tilbake og bygge opp Davids falne hus. Jeg vil reise opp det som ligger i ruiner. |
| BSB 17 so that the remnant of men may seek the Lord, and all the Gentiles who are called by My name, says the Lord who does these things | NOLB 17 Da kan alle mennesker søke Herren, ja, alle folk som jeg har innbudt for å tilhøre meg. Det er Herren som sier dette, som gjorde alt |
| BSB 18 that have been known for ages.’ | NOLB 18 kjent for lenge siden.’ |
| BSB 19 It is my judgment, therefore, that we should not cause trouble for the Gentiles who are turning to God. | NOLB 19 Jeg mener derfor at vi ikke skal sette en masse krav til folkene som vender seg til Gud. |
| BSB 20 Instead, we should write and tell them to abstain from food polluted by idols, from sexual immorality, from the meat of strangled animals, and from blood. | NOLB 20 Det rekker med at vi skriver og understreker at de skal la være å spise mat som er ofret til avgudene, at de skal avholde seg fra seksuell løssluppenhet og ikke spise kjøtt fra kvalte dyr eller noe annet som fortsatt har blodet i seg. |
| BSB 21 For Moses has been proclaimed in every city from ancient times and is read in the synagogues on every Sabbath.” | NOLB 21 I Moseloven blir alt undervist gjennom alle tider, og hver uke på hviledagen leser de fra den i de jødiske synagogene.” |
| BSB 22 Then the apostles and elders, with the whole church, decided to select men from among them to send to Antioch with Paul and Barnabas. They chose Judas called Barsabbas and Silas, two leaders among the brothers, | NOLB 22 Utsendingene og lederne besluttet, sammen med hele menigheten, at de skulle sende noen representanter til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas for å fortelle resultatet av drøftingene. De personene som ble valgt ut, var to av lederne i menigheten: Judas, som ble kalt Barsabbas og Silas. |
| BSB 23 and sent them with this letter: The apostles and the elders, your brothers, To the brothers among the Gentiles in Antioch, Syria, and Cilicia: Greetings. | NOLB 23 Slik lød brevet de fikk med seg:”Fra utsendingene og lederne i menighetene i Jerusalem, til de troende som ikke er jøder i Antiokia, Syria og Kilikia. Vi hilser dere hjertelig! |
| BSB 24 It has come to our attention that some went out from us without our authorization and unsettled you, troubling your minds by what they said. | NOLB 24 Vi har fått vite at noen fra vår menighet har skapt uro og forvirring blant dere med sin undervisning. Disse personene var ikke sendt ut av oss. |
| BSB 25 So we all agreed to choose men to send to you along with our beloved Barnabas and Paul, | NOLB 25 Vi har derfor enstemmig besluttet å velge to offisielle representanter og sende dem til dere sammen med våre elskede brødre Barnabas og Paulus. |
| BSB 26 men who have risked their lives for the name of our Lord Jesus Christ. | NOLB 26 Disse to har våget livene sine for vår Herre Jesus Kristi skyld. |
| BSB 27 Therefore we are sending Judas and Silas to tell you in person the same things we are writing. | NOLB 27 Våre representanter, Judas og Silas, kommer til å fortelle mer om det vi har besluttet, i dette spørsmålet. |
| BSB 28 It seemed good to the Holy Spirit and to us not to burden you with anything beyond these essential requirements: | NOLB 28–29 Guds Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å kreve noe annet av dere enn at dere lar være å spise mat som er ofret til avgudene, at dere ikke spiser kjøtt fra kvalte dyr eller noe annet som fortsatt har blodet i seg, og at dere avholder dere fra seksuell løssluppenhet. Dersom dere nøye følger dette, handler dere rett. Vi ønsker dere alt godt!” |
| BSB 29 You must abstain from food sacrificed to idols, from blood, from the meat of strangled animals, and from sexual immorality. You will do well to avoid these things. Farewell. | |
| BSB 30 So the men were sent off and went down to Antioch, where they assembled the congregation and delivered the letter. | NOLB 30 De fire mennene reiste straks til Antiokia. Der kalte de sammen alle de troende til et stort møte og overleverte brevet. |
| BSB 31 When the people read it, they rejoiced at its encouraging message. | NOLB 31 Da menighetens ledere hadde lest brevet, ble alle svært glade over denne oppmuntrende beskjeden. |
| BSB 32 Judas and Silas, who themselves were prophets, said much to encourage and strengthen the brothers. | NOLB 32 Judas og Silas, som begge hadde fått evner av Gud til å holde fram budskapet fra ham, talte lenge til menigheten og oppmuntret og styrket medlemmene i troen. |
| BSB 33 After spending some time there, they were sent off by the brothers in peace to return to those who had sent them. | NOLB 33 Da de hadde vært der en tid, reiste Judas og Silas tilbake til sin menighet. Menigheten i Antiokia ønsket dem fred fra Gud. |
| BSB | |
| BSB 35 But Paul and Barnabas remained at Antioch, along with many others, teaching and preaching the word of the Lord. | NOLB 35 Paulus og Barnabas stanset i Antiokia, der de sammen med mange andre underviste og spredde budskapet om Herren Jesus. |
| BSB 36 Some time later Paul said to Barnabas, “Let us go back and visit the brothers in every town where we proclaimed the word of the Lord, to see how they are doing.” | NOLB 36 Etter en tid sa Paulus til Barnabas:”Synes ikke du også at vi burde reise tilbake til alle de stedene der vi har talt budskapet om Herren Jesus, for å se hvordan det går med de troende?” |
| BSB 37 Barnabas wanted to take John, also called Mark. | NOLB 37 Barnabas var enig med ham og foreslo at de skulle ta med seg Johannes Markus. |
| BSB 38 But Paul thought it best not to take him, because he had deserted them in Pamphylia and had not accompanied them in the work. | NOLB 38 Men Paulus var helt uenig i dette, etter som Johannes Markus hadde reist fra dem i Pamfylia og ikke blitt med videre i arbeidet deres. |
| BSB 39 Their disagreement was so sharp that they parted company. Barnabas took Mark and sailed for Cyprus, | NOLB 39 De ble faktisk så ueinge i dette spørsmålet at de skilte lag. Barnabas tok med seg Johannes Markus og seilte til Kypros. |
| BSB 40 but Paul chose Silas and left, commended by the brothers to the grace of the Lord. | NOLB 40 Paulus derimot valgte Silas som medarbeider. Etter at de troende hadde overlatt dem til Herren Jesus og hans beskyttelse, |
| BSB 41 And he traveled through Syria and Cilicia, strengthening the churches. | NOLB 41 reiste de gjennom Syria og Kilikia for å oppmuntre menighetene der. |
Questions about Acts 15? Ask — answers come only from the text, with every claim marked.