2 Corinthians 2

1 So I made up my mind not to make another painful visit to you.

1 Jeg bestemte meg altså for å ikke reise til dere, så lenge det var en risiko for at besøket mitt skulle ende med at dere ble lei dere.

2 For if I grieve you, who is left to cheer me but those whom I have grieved?

2 Jeg ville så gjerne selv bli glad over å treffe dere igjen. Dersom jeg først hadde gjort dere lei dere, hvordan kunne dere da gjøre meg glad?

3 I wrote as I did so that on my arrival I would not be grieved by those who ought to make me rejoice. I had confidence in all of you, that you would share my joy.

3 Derfor skrev jeg brevet i stedet, slik at jeg seinere kunne komme uten å bli skuffet. Dere er min store glede, og jeg er sikker på at dere vil gjøre meg glad.

4 For through many tears I wrote you out of great distress and anguish of heart, not to grieve you but to let you know how much I love you.

4 Jeg var sterkt nedtrykt og bedrøvet da jeg skrev til dere, og tårene rant. Jeg ville jo ikke gjøre dere lei dere, men jeg ville bare vise hvor mye jeg elsker dere.

5 Now if anyone has caused grief, he has not grieved me but all of you—to some degree, not to overstate it.

5 Den mannen jeg skrev om, har ikke rent personlig skuffet meg. Nei, det er alle dere i menigheten som han har skuffet ved den måten dere handlet på. Det er det vel ingen overdrivelse å si?

6 The punishment imposed on him by the majority is sufficient for him.

6 Mannen har nå blitt straffet nok, etter som nesten alle hos dere var enige i dommen mot ham.

7 So instead, you ought to forgive and comfort him, so that he will not be overwhelmed by excessive sorrow.

7 Nå er det i stedet tid for å tilgi og oppmuntre, slik at han ikke blir fullstendig knust.

8 Therefore I urge you to reaffirm your love for him.

8 Se derfor til at dere møter han med all den kjærlighet dere kan.

9 My purpose in writing you was to see if you would stand the test and be obedient in everything.

9 I mitt forrige brev skrev jeg at dere skulle straffe mannen. Det skrev jeg for å se om dere tenkte å følge rådene mine.

10 If you forgive anyone, I also forgive him. And if I have forgiven anything, I have forgiven it in the presence of Christ for your sake,

10 Nå vil jeg at dere slutter å straffe ham. Dersom dere tilgir ham, så gjør jeg det også, om jeg nå har noe å tilgi ham for. Kristus har jo gitt befaling om å tilgi og vil at vi skal leve i harmoni med hverandre.

11 in order that Satan should not outwit us. For we are not unaware of his schemes.

11 Gjør vi ikke det, kan Satan overliste oss. Vi vet hva han er ute etter.

12 Now when I went to Troas to preach the gospel of Christ and a door stood open for me in the Lord,

12 Da jeg kom til byen Troas for å spre det glade budskapet om Herren Jesus Kristus, ga Herren meg mange muligheter til å tale til folket.

13 I had no peace in my spirit, because I did not find my brother Titus there. So I said goodbye to them and went on to Macedonia.

13 Jeg kjente meg hele tiden urolig, etter som min medarbeider Titus fortsatt ikke hadde kommet med noen rapport fra dere. Derfor tok jeg avskjed med de troende og reiste videre hit til Makedonia.

14 But thanks be to God, who always leads us triumphantly as captives in Christ and through us spreads everywhere the fragrance of the knowledge of Him.

14–16 Jeg takker Gud, han som har vunnet seier gjennom det Kristus gjorde, og som har gjort meg til sin slave. Nå må jeg marsjere med i hans triumftog over verden, for å spre det glade budskapet om Kristus til alle mennesker. Mitt arbeid er som aromatisk røkelse som blir ofret til Gud. Til hans ære sprer jeg duften om Kristus til alle mennesker. For dem som tror på budskapet og blir frelst, er dette en duft som feirer livet. De derimot som ikke tror på budskapet og derfor går evig fortapt, opplever det som duften av Guds påminnelse om dagen med straff og døden. Hvem er da verdige til å utføre et slikt arbeid?

15 For we are to God the sweet aroma of Christ among those who are being saved and those who are perishing.

16 To the one we are an odor that brings death, to the other a fragrance that brings life. And who is qualified for such a task?

17 For we are not like so many others, who peddle the word of God for profit. On the contrary, in Christ we speak before God with sincerity, as men sent from God.

17 Jo, bare den som har fellesskap med Kristus, som er sendt av Gud og ansvarlig for ham. Dere vet at jeg tilhører denne kategorien. Jeg er ikke som visse andre, som sprer budskapet for å tjene penger.