Mark 12

1 Then Jesus began to speak to them in parables: “A man planted a vineyard. He put a wall around it, dug a wine vat, and built a watchtower. Then he rented it out to some tenants and went away on a journey.

1 Litt etter begynte Jesus å tale til folket ved å bruke bilder. Han sa:”En mann plantet en vingård. Han bygget en mur rundt den og gravde en grop i bakken der han kunne presse druene. Han bygget også et vakttårn. Senere forpaktet han vingården bort til noen som dyrket vin mens han selv reiste ut av landet.

2 At harvest time, he sent a servant to the tenants to collect his share of the fruit of the vineyard.

2 Da det ble tid for å høste avlingen, sendte mannen en av tjenerne sine til de som dyrket vinen for å hente den delen av årets høst som var hans.

3 But they seized the servant, beat him, and sent him away empty-handed.

3 Men forpakterne gikk løs på tjeneren, mishandlet ham og sendte ham tomhendt tilbake.

4 Then he sent them another servant, and they struck him over the head and treated him shamefully.

4 Eieren sendte da en annen av tjenerne sine, men det samme skjedde på nytt. De slo ham i hodet og forulempet ham.

5 He sent still another, and this one they killed. He sent many others; some they beat and others they killed.

5 Neste tjener som han sendte drepte de. Ja, alle utsendingene som eieren sendte, mishandlet de eller slo i hjel.

6 Finally, having one beloved son, he sent him to them. ‘They will respect my son,’ he said.

6 Til slutt var det bare en eneste igjen å sende. Det var eierens egen elskede sønn. Som den siste muligheten sendte han sønnen sin, for han tenkte:’Han vil de vel i alle fall ha respekt for.’

7 But the tenants said to one another, ‘This is the heir. Come, let us kill him, and the inheritance will be ours.’

7 Men forpakterne sa til hverandre:’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og tar vingården selv!’

8 So they seized the son, killed him, and threw him out of the vineyard.

8 Så gikk de løs på sønnen, drepte ham og kastet kroppen hans utenfor vingården.”

9 What then will the owner of the vineyard do? He will come and kill those tenants and give the vineyard to others.

9 ”Hva tror dere eieren gjør når han får greie på det som har skjedd?” spurte Jesus.”Jo, han møter selv opp og dreper de onde forpakterne og gir etterpå vingården til andre.

10 Have you never read this Scripture: ‘The stone the builders rejected has become the cornerstone.

10 Har dere ikke lest følgende sted i Skriften:’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene, har blitt gjort til selve hjørnesteinen.

11 This is from the Lord, and it is marvelous in our eyes’?”

11 Herren har valgt den ut, og den er praktfull å se på!’”

12 At this, the leaders sought to arrest Jesus, for they knew that He had spoken this parable against them. But fearing the crowd, they left Him and went away.

12 De religiøse lederne ville arrestere Jesus straks, etter som de forsto at det var dem han siktet til i sin fortelling, men de var redde for folket. Derfor dro de seg unna og forsvant.

13 Later, they sent some of the Pharisees and Herodians to catch Jesus in His words.

13 De religiøse lederne sendte nå noen fariseere og tilhengere av kong Herodes for å lure Jesus til å si noe som de kunne sette ham fast for.

14 “Teacher,” they said, “we know that You are honest and seek favor from no one. Indeed, You are impartial and teach the way of God in accordance with the truth. Is it lawful to pay taxes to Caesar or not? Should we pay them or not?”

14 De kom og sa:”Mester, vi vet at du alltid er ærlig. Du spør ikke etter hva folk mener og tenker, men sier oss rett ut det som er Guds vilje. Si oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren. Skal vi gjøre det eller skal vi ikke?”

15 But Jesus saw through their hypocrisy and said, “Why are you testing Me? Bring Me a denarius to inspect.”

15 Jesus forsto at de bare lot som om de ville lyde Gud, og sa:”Hvorfor forsøker dere å lure meg? Kom hit med en romersk mynt så jeg får se på den.”

16 So they brought it, and He asked them, “Whose image is this? And whose inscription?” “Caesar’s,” they answered.

16 De ga ham en mynt, og han spurte:”Hvem sitt bilde er dette, og hvem sin signatur står under bildet?””Keiseren sitt”, svarte de.

17 Then Jesus told them, “Give to Caesar what is Caesar’s, and to God what is God’s.” And they marveled at Him.

17 ”Da så”, sa han,”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det må dere gi til Gud.” De ble helt forundret over svaret hans.

18 Then the Sadducees, who say there is no resurrection, came to Jesus and questioned Him:

18 Noen sadukeere kom til Jesus. Sadukeerne påstår at de døde ikke kan stå opp igjen, og derfor spurte de:

19 “Teacher, Moses wrote for us that if a man’s brother dies and leaves a wife but no children, the man is to marry his brother’s widow and raise up offspring for him.

19 ”Mester, i Moseloven står det at om en mann dør og etterlater seg kona si som enke og har ingen barn, da skal hans bror gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan føre arven videre.

20 Now there were seven brothers. The first one married and died, leaving no children.

20 Nå var det en familie med sju brødre. Den eldste giftet seg, men døde uten å etterlate seg noe barn.

21 Then the second one married the widow, but he also died and left no children. And the third did likewise.

21–22 Derfor giftet bror nummer to seg med enken, men snart døde også han uten å etterlate seg noe barn. Med den tredje gikk det på samme måten, og slik fortsatte det helt til hun hadde vært gift med alle sju uten å få barn. Til sist døde også kvinnen.

22 In this way, none of the seven left any children. And last of all, the woman died.

23 In the resurrection, then, whose wife will she be? For all seven were married to her.”

23 Når de står opp fra de døde, hvem sin kone blir hun da? Alle sju har jo vært gift med henne!”

24 Jesus said to them, “Aren’t you mistaken, because you do not know the Scriptures or the power of God?

24 Jesus svarte:”Dere forstår verken Skriften eller Guds kraft. Det er derfor dere tar så skammelig feil.

25 When the dead rise, they will neither marry nor be given in marriage. Instead, they will be like the angels in heaven.

25 Når de døde står opp igjen, kommer de ikke til å gifte seg, men de blir som englene i himmelen.

26 But concerning the dead rising, have you not read about the burning bush in the Book of Moses, how God told him, ‘I am the God of Abraham, the God of Isaac, and the God of Jacob’?

26 Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere aldri lest i Mosebøkene om den brennende tornebusken der Gud sier til Moses:’Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.’

27 He is not the God of the dead, but of the living. You are badly mistaken!”

27 Gud er ikke en gud for døde, men for de levende. Dere tar fullstendig feil.”

28 Now one of the scribes had come up and heard their debate. Noticing how well Jesus had answered them, he asked Him, “Which commandment is the most important of all?”

28 En av de skriftlærde som sto og lyttet til diskusjonen, var mektig imponert over svaret Jesus hadde gitt, og spurte derfor:”Hvilket er det viktigste av alle budene?”

29 Jesus replied, “This is the most important: ‘Hear, O Israel, the Lord our God, the Lord is One.

29 Jesus svarte:”Det viktigste budet er:’Lytt, Israel! Herren vår Gud, Herren er en.

30 Love the Lord your God with all your heart and with all your soul and with all your mind and with all your strength.’

30 Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele din forstand og av hele din kraft.’

31 The second is this: ‘Love your neighbor as yourself.’ No other commandment is greater than these.”

31 Det nest viktigste budet er:’Du skal elske dine medmennesker som deg selv!’ Ikke noe bud er viktigere enn disse to.”

32 “Right, Teacher,” the scribe replied. “You have stated correctly that God is One and there is no other but Him,

32 Den skriftlærde svarte:”Mester, du har rett. Det er sant at det bare finnes en Gud og ingen annen.

33 and to love Him with all your heart and with all your understanding and with all your strength, and to love your neighbor as yourself. This is more important than all burnt offerings and sacrifices.”

33 Og jeg vet at vi skal elske Gud av hele vårt hjerte, av hele vår forstand og av hele vår kraft, og at vi skal elske våre medmennesker like høyt som oss selv. Dette er viktigere enn å ofre brennoffer på alteret i templet, og viktigere enn andre slags offer som Moseloven krever.”

34 When Jesus saw that the man had answered wisely, He said, “You are not far from the kingdom of God.” And no one dared to question Him any further.

34 Da Jesus hørte hvor klokt mannen svarte, sa han:”Du er ganske nære på å bli frelst og få tilhøre Guds eget folk.” Etter dette våget ingen å komme med flere spørsmål.

35 While Jesus was teaching in the temple courts, He asked, “How can the scribes say that the Christ is the Son of David?

35 Da Jesus seinere underviste folket på tempelplassen, spurte han:”Hvorfor påstår de skriftlærde at Messias, den lovede kongen, er en etterkommer av kong David?

36 Speaking by the Holy Spirit, David himself declared: ‘The Lord said to my Lord, “Sit at My right hand until I put Your enemies under Your feet.”’

36 David har jo selv sagt under inspirasjon av Guds Hellige Ånd:’Gud sa til min Herre: Kom og sett deg på min høyre side for å regjere, til jeg har lagt dine fiender under føttene dine.’

37 David himself calls Him ‘Lord.’ So how can He be David’s son?” And the large crowd listened to Him with delight.

37 Mener dere virkelig at David skulle kalle en av sine etterkommere for Herre?” Måten Jesus argumentere på, tiltalte folket, og de lyttet gjerne til ham.

38 In His teaching Jesus also said, “Watch out for the scribes. They like to walk around in long robes, to receive greetings in the marketplaces,

38 Han fortsatte sin undervisning, og sa:”Ta dere i være for de skriftlærde som elsker å gå omkring i side kapper og gjerne vil bli hilst med respekt på torget.

39 and to have the chief seats in the synagogues and the places of honor at banquets.

39 Ved gudstjenestene tar de plassene på fremste benk, og de elsker å sitte på hedersplassene under festene.

40 They defraud widows of their houses, and for a show make lengthy prayers. These men will receive greater condemnation.”

40 Men i sin griskhet unnslår de seg ikke for å bedra hjelpeløse enker for eiendelene deres, mens de later som om de leve etter Guds vilje ved å be lange bønner når andre hører på. Derfor kommer Gud til å straffe dem desto hardere.”

41 As Jesus was sitting opposite the treasury, He watched the crowd putting money into it. And many rich people put in large amounts.

41 Jesus gikk og satte seg rett mot offerkisten i templet. Han fulgte med når folk kom og la sine penger i den. Mange som var rike la store beløp.

42 Then one poor widow came and put in two small copper coins, which amounted to a small fraction of a denarius.

42 Men så kom det en fattig enke og la to koppermynter som nesten ikke var verd noen ting.

43 Jesus called His disciples to Him and said, “Truly I tell you, this poor widow has put more than all the others into the treasury.

43 Da kalte Jesus til seg disiplene og sa:”Tro meg, denne fattige enken la mer i offerkisten enn alle de andre.

44 For they all contributed out of their surplus, but she out of her poverty has put in all she had to live on.”

44 De ga bare en liten del av sin overflod, men hun som er så fattig, la alt det hun eide, i offerkisten, alt hun hadde å leve av.”