Matthew 8

1 When Jesus came down from the mountain, large crowds followed Him.

1 Da Jesus gikk ned fra fjellet, fulgte mange etter ham.

2 Suddenly a leper came and knelt before Him, saying, “Lord, if You are willing, You can make me clean.”

2 Plutselig nærmet en spedalsk seg og falt ned for ham og ba:”Herre, om du vil, så kan du gjøre meg frisk.”

3 Jesus reached out His hand and touched the man. “I am willing,” He said. “Be clean!” And immediately his leprosy was cleansed.

3 Jesus rakte straks ut hånden og rørte ved mannen og sa:”Det vil jeg. Du er frisk!” I samme øyeblikk var mannen helbredet fra spedalskheten sin.

4 Then Jesus instructed him, “See that you don’t tell anyone. But go, show yourself to the priest and offer the gift prescribed by Moses, as a testimony to them.”

4 Jesus sa til han:”Fortell ikke dette til noen, men gå til presten for at han kan undersøke deg. Ta også med deg det offer som Moses har bestemt, slik at alle kan forstå at Gud har helbredet deg.”

5 When Jesus had entered Capernaum, a centurion came and pleaded with Him,

5–6 Da Jesus hadde gått inn i Kapernaum, kom en romersk offiser bort til ham og ba om hjelp.”Herre, tjeneren min ligger lam hjemme og har fryktelige plager”, forklarte han.

6 “Lord, my servant lies at home, paralyzed and in terrible agony.”

7 “I will go and heal him,” Jesus replied.

7 ”Skal jeg bli med og helbrede ham?” spurte Jesus.

8 The centurion answered, “Lord, I am not worthy to have You come under my roof. But just say the word, and my servant will be healed.

8 Men offiseren sa:”Herre, jeg er ikke verd at du går inn i huset mitt. Si bare et ord, så blir tjeneren min frisk.

9 For I myself am a man under authority, with soldiers under me. I tell one to go, and he goes, and another to come, and he comes. I tell my servant to do something, and he does it.”

9 Jeg vet det, for jeg har selv overordnede offiserer som gir meg befaling, og jeg har andre soldater som står under meg. Dersom jeg sier til en av dem:’Gå’, så går han, og til en annen:’Kom’, så kommer han, og dersom jeg sier til tjenerne mine:’Gjør dette eller hint’, så gjør de det.”

10 When Jesus heard this, He marveled and said to those following Him, “Truly I tell you, I have not found anyone in Israel with such great faith.

10 Jesus ble svært forbauset og vendte seg mot dem som fulgte han og sa:”Jeg forsikrer dere at jeg har ikke sett en så sterk tro hos noen blant Israels folk.

11 I say to you that many will come from the east and the west to share the banquet with Abraham, Isaac, and Jacob in the kingdom of heaven.

11 Jeg sier dere at mange, lik denne romerske offiseren, skal komme fra jordens tallrike land og bli innbudt sammen med Abraham, Isak og Jakob til festen i Guds nye verden.

12 But the sons of the kingdom will be thrown into the outer darkness, where there will be weeping and gnashing of teeth.”

12 Men mange israelitter, som burde ha vært med blant dem som får være Guds eget folk, skal bli kastet ut i mørket. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.”

13 Then Jesus said to the centurion, “Go! As you have believed, so will it be done for you.” And his servant was healed at that very hour.

13 Jesus sa til den romerske offiseren:”Gå hjem. Det skal bli slik som du trodde!” Og i samme øyeblikket ble tjeneren frisk.

14 When Jesus arrived at Peter’s house, He saw Peter’s mother-in-law sick in bed with a fever.

14 Noe seinere kom Jesus hjem til Peter og fikk se at svigermoren hans lå til sengs med høy feber.

15 So He touched her hand, and the fever left her, and she got up and began to serve Him.

15 Han rørte ved hånden hennes, og straks forsvant feberen. Hun sto opp og begynte å lage mat til dem.

16 When evening came, many who were demon-possessed were brought to Jesus, and He drove out the spirits with a word and healed all the sick.

16 Samme kvelden førte innbyggerne mange besatte mennesker til Jesus. Han drev ut de onde åndene ved bare å snakke til dem og helbredet alle som var syke.

17 This was to fulfill what was spoken through the prophet Isaiah: “He took up our infirmities and carried our diseases.”

17 Gjennom disse miraklene ble det som Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja, til virkelighet:”Han la våre plager på seg selv og tok bort våre sykdommer.”

18 When Jesus saw a large crowd around Him, He gave orders to cross to the other side of the sea.

18 Det samlet seg mer og mer folk, og Jesus ba disiplene om å gjøre seg klar til å reise over sjøen til den andre siden.

19 And one of the scribes came to Him and said, “Teacher, I will follow You wherever You go.”

19 En av de skriftlærde kom bort til ham og sa:”Mester, jeg vil også følge deg, samme hvor du enn går!”

20 Jesus replied, “Foxes have dens and birds of the air have nests, but the Son of Man has no place to lay His head.”

20 Jesus svarte:”Du må tenke på at revene har hi og fuglene har reir, men jeg, Menneskesønnen, har ingen steder der jeg kan hvile ut.”

21 Another of His disciples requested, “Lord, first let me go and bury my father.”

21 En annen av disiplene sa:”Herre, jeg vil gjerne følge deg, men la meg først gå hjem og begrave far min.”

22 But Jesus told him, “Follow Me, and let the dead bury their own dead.”

22 Da svarte Jesus ham:”Følg du meg og la de som er åndelig døde begrave sine døde.”

23 When He got into the boat, His disciples followed Him.

23 Senere steg Jesus ombord i en båt og seilte over sjøen sammen med disiplene.

24 Suddenly a violent storm came up on the sea, so that the boat was engulfed by the waves. But Jesus was sleeping.

24 Plutselig blåste det opp en fryktelig storm med høye bølger som slo inn over båten. Men Jesus sov.

25 The disciples went and woke Him, saying, “Lord, save us! We are perishing!”

25 Disiplene gikk fram og vekket ham og begynte å rope:”Herre, hjelp oss! Vi synker!”

26 “You of little faith,” Jesus replied, “why are you so afraid?” Then He got up and rebuked the winds and the sea, and it was perfectly calm.

26 Men Jesus svarte:”Hvorfor er dere redde? Har dere så vanskelig for å tro?” Litt etter reiste han seg opp og snakket med autoritet til vinden og sjøen, og alt ble rolig.

27 The men were amazed and asked, “What kind of man is this? Even the winds and the sea obey Him!”

27 Disiplene ble helt forundret.”Hvem er han”, sa de til hverandre,”etter som til og med vinden og sjøen er lydige mot ham?”

28 When Jesus arrived on the other side in the region of the Gadarenes, He was met by two demon-possessed men coming from the tombs. They were so violent that no one could pass that way.

28 Da Jesus hadde kommet over på den andre siden av sjøen, til området der gadarenerne bodde, kom to menn imot ham som var besatt av onde ånder. De søkte ly blant gravene og var så voldsomme i sin atferd at ingen kunne ta seg fram den veien.

29 “What do You want with us, Son of God?” they shouted. “Have You come here to torture us before the appointed time?”

29 De ropte til Jesus:”Gå bort fra oss i fred, du Guds sønn! Har du kommet for å pine oss før tiden?”

30 In the distance a large herd of pigs was feeding.

30 Der dette skjedde, gikk en stor flokk griser og rotet i jorden etter røtter.

31 So the demons begged Jesus, “If You drive us out, send us into the herd of pigs.”

31 Åndene tigget og ba:”Dersom du driver oss ut, da send oss i det minste inn i griseflokken.”

32 “Go!” He told them. So they came out and went into the pigs, and the whole herd rushed down the steep bank into the sea and died in the waters.

32 Jesus sa:”Som dere vil, kom dere av sted!” Straks dro de onde åndene fra mennene og for inn i grisene, og hele flokken rutsjet utfor fjellskrenten og druknet i sjøen.

33 Those tending the pigs ran off into the town and reported all this, including the account of the demon-possessed men.

33 Røkterne som passet på grisene flyktet. Da de kom til den nærmeste byen, fortalte de alt sammen, også det som hadde skjedd med de besatte.

34 Then the whole town went out to meet Jesus. And when they saw Him, they begged Him to leave their region.

34 Alle i byen gikk ut for å treffe Jesus, og da de kom fram til ham ba de at han måtte forlate området deres.