1 Corinthians 3

1 Brothers, I could not address you as spiritual, but as worldly—as infants in Christ.

1 Da jeg først begynte å undervise dere, kjære søsken, kunne jeg ikke tale til dere som til troende som virkelig har lært Gud å kjenne og blir drevet av hans Ånd. Nei, jeg måtte tale til dere som til mennesker som fortsatt blir drevet av sin menneskelige natur. Dere hadde begynt å tro på Kristus, men var i modenhet som nyfødte barn.

2 I gave you milk, not solid food, for you were not yet ready for solid food. In fact, you are still not ready,

2 Derfor måtte jeg gi maten i form av melk og begynne med en grunnleggende undervisning. Fast føde klarte dere ikke å ta til dere. Ja, dere klarer ennå ikke å fordøye den mer grundige undervisningen.

3 for you are still worldly. For since there is jealousy and dissension among you, are you not worldly? Are you not walking in the way of man?

3 Dere blir fortsatt styrt av den gamle naturen. Dersom dere er misunnelige på hverandre, krangler og splitter dere opp i grupper, da viser dere at dere fortsatt blir drevet av den gamle naturen og lever på samme vis som dem som ikke kjenner Gud?

4 For when one of you says, “I follow Paul,” and another, “I follow Apollos,” are you not mere men?

4 Er det ikke den gamle naturen som får dere til å si:”Jeg tilhører Paulus” eller”Jeg tilhører Apollos”?

5 What then is Apollos? And what is Paul? They are servants through whom you believed, as the Lord has assigned to each his role.

5 Hverken Apollos eller jeg er noe særlig. Gud har bare brukt oss for å hjelpe dere til å begynne å tro. Hver og en av oss har utført det oppdraget vi fikk fra Herren Jesus.

6 I planted the seed and Apollos watered it, but God made it grow.

6 Jeg plantet Guds budskap i hjertene deres. Så kom Apollos og vannet med sin undervisning. Men det var Gud som fikk troen til å spire.

7 So neither he who plants nor he who waters is anything, but only God, who makes things grow.

7 Hverken den som planter eller den som vanner, er avgjørende i denne sammenhengen. Den eneste som er viktig, er Gud, for det er bare han som kan få troen til å spire.

8 He who plants and he who waters are one in purpose, and each will be rewarded according to his own labor.

8–9 Både den som planter og den som vanner, er medarbeidere til Gud. De arbeider sammen på Guds åker, som er hans menighet. Hver for seg skal alle få lønn for arbeidet sitt. Menigheten kan også bli sammenlignet med et hus som Gud holder på å bygge.

9 For we are God’s fellow workers; you are God’s field, God’s building.

10 By the grace God has given me, I laid a foundation as an expert builder, and someone else is building on it. But each one must be careful how he builds.

10 Gud ga meg den forrett å bli en erfaren byggmester. Ved å fortelle det glade budskapet om Jesus har jeg lagt selve fundamentet for dere. Senere bygger andre videre med sin undervisning. Hver og en som bygger en menighet, må tenke på hvordan han bygger.

11 For no one can lay a foundation other than the one already laid, which is Jesus Christ.

11 Han kan aldri legge et nytt fundament. Grunnvollen for menigheten er og blir Jesus Kristus selv.

12 If anyone builds on this foundation using gold, silver, precious stones, wood, hay, or straw,

12 Derimot kan han undervise på ulike måter om den grunnvollen som allerede er lagt. Billedlig talt bygger vi på denne grunnvollen med gull, sølv og edelsteiner, eller med tre, gress og halm.

13 his workmanship will be evident, because the Day will bring it to light. It will be revealed with fire, and the fire will prove the quality of each man’s work.

13 Når Jesus kommer igjen for å dømme alle, vil det vise seg om byggmesteren brukte rett materiale. Om vi fortsatt bruker vår billedlige tale, vil Jesus la ilden teste om undervisningen hadde varig verdi eller ikke.

14 If what he has built survives, he will receive a reward.

14 Den byggmester som bygget med et materiale som består testen gjennom ild, skal få lønn for arbeidet sitt.

15 If it is burned up, he will suffer loss. He himself will be saved, but only as if through the flames.

15 Dersom han har bygget med materialer som ikke tåler ilden, blir han uten lønn. Selv skal han bli frelst, men hele livsverket hans går opp i røyk.

16 Do you not know that you yourselves are God’s temple, and that God’s Spirit dwells in you?

16 Forstår dere ikke at dere til sammen, billedlig talt, utgjør Guds tempel, etter som Guds Ånd bor i dere?

17 If anyone destroys God’s temple, God will destroy him; for God’s temple is holy, and you are that temple.

17 Dersom noen ødelegger Guds tempel, skal Gud straffe ham. Guds hus er jo hellig, etter som det tilhører ham. Dere er hans tempel.

18 Let no one deceive himself. If any of you thinks he is wise in this age, he should become a fool, so that he may become wise.

18 Ikke bedra dere selv. Den som er vis og klok på denne verdens måter, må endre sin visdom dersom han skal kunne forstå Guds visdom.

19 For the wisdom of this world is foolishness in God’s sight. As it is written: “He catches the wise in their craftiness.”

19 Denne verdens visdom er jo bare nonsens for Gud. Det står i Skriften:”Han lar de kloke vikle seg inn i sine egne utspekulerte tanker”,

20 And again, “The Lord knows that the thoughts of the wise are futile.”

20 og:”Herren vet hvordan menneskene tenker. Han vet at de mangler forstand.”

21 Therefore, stop boasting in men. All things are yours,

21–23 Skryt derfor ikke over at dere er sympatisører til spesielle personer. Dere tilhører jo Kristus, og Kristus tilhører Gud. Derfor eier dere alt som tilhører Gud, Paulus, Apollos, Peter og hele verden. Det spiller ingen rolle om dere lever eller dør. Nåtiden og framtiden er deres. Ja, alt er deres, etter som dere tilhører Kristus.

22 whether Paul or Apollos or Cephas or the world or life or death or the present or the future. All of them belong to you,

23 and you belong to Christ, and Christ belongs to God.