Galatians 4

1 What I am saying is that as long as the heir is a child, he is no different from a slave, although he is the owner of everything.

1 La meg gjennom et nytt bilde forklare dette: Dersom sønnen skal arve sin fars formue den dagen han blir myndig, da er det ingen forskjell mellom ham og en slave fram til dagen da sønnen er myndig. Slik er det til tross for at han egentlig eier alt.

2 He is subject to guardians and trustees until the date set by his father.

2 Sønnen må rette seg etter sin formynder og forvalter, helt til han har oppnådd den alderen faren hans hadde bestemt.

3 So also, when we were children, we were enslaved under the basic principles of the world.

3 Slik var det også for oss før Kristus kom. Vi var slaver under denne verdens onde makter.

4 But when the time had fully come, God sent His Son, born of a woman, born under the law,

4 Men da tiden kom som Gud hadde bestemt, sendte han sin sønn. Han ble født av en kvinne og var selv nødt til å være lydig mot Moseloven.

5 to redeem those under the law, that we might receive our adoption as sons.

5 Sønnen kom for å kjøpe oss fri fra vårt slaveri under Moseloven, slik at vi kunne bli Guds egne barn.

6 And because you are sons, God sent the Spirit of His Son into our hearts, crying out, “Abba, Father!”

6 Etter som vi som tror er Guds barn, har han gitt oss sin sønns Ånd, som roper i oss til Gud:”Far, min Far i himmelen”.

7 So you are no longer a slave, but a son; and since you are a son, you are also an heir through God.

7 Den som har Guds Ånd, er altså ikke lenger slave, men Guds barn. Som Guds barn skal vi også få arve alt det gode som finnes hos ham.

8 Formerly, when you did not know God, you were slaves to those who by nature are not gods.

8 Før dere galatere kjente Gud, var dere slaver under makter som dere trodde var guder.

9 But now that you know God, or rather are known by God, how is it that you are turning back to those weak and worthless principles? Do you wish to be enslaved by them all over again?

9 Hvordan kan dere da, etter at dere har lært Gud å kjenne, eller rettere sagt, etter at Gud har lært dere å kjenne, på nytt vende tilbake og bli slaver under denne verdens svake og ynkelige makter?

10 You are observing special days and months and seasons and years!

10 Dere forsøker å tilfredsstille Gud gjennom det å følge en mengde regler om forskjellige dager, måneder, høytider og år.

11 I fear for you, that my efforts for you may have been in vain.

11 Jeg er urolig for dere. Har mitt arbeid blant dere vært bortkastet?

12 I beg you, brothers, become like me, for I became like you. You have done me no wrong.

12 Jeg henstiller til dere, kjære søsken, å leve i samme frihet som jeg gjør. Jeg har jo blitt som dere som ikke er jøder, fri fra Moseloven. Husk på hvordan det var da jeg først kom til dere. Da behandlet dere meg aldri dårlig.

13 You know that it was because of an illness that I first preached the gospel to you.

13 Dere vet at det var på grunn av sykdom jeg første gangen kom til byen deres og fikk fortelle det glade budskapet om Jesus.

14 And although my illness was a trial to you, you did not despise or reject me. Instead, you welcomed me as if I were an angel of God, as if I were Christ Jesus Himself.

14 Til tross for at min fysiske svakhet kunne ha fristet dere til å se ned på meg, hånte dere meg ikke eller støtte meg bort. Nei, dere hilste meg velkommen som om jeg hadde vært en engel fra Gud, eller til og med Jesus Kristus selv.

15 What then has become of your blessing? For I can testify that, if it were possible, you would have torn out your eyes and given them to me.

15 Dere var så lykkelige og glade. Hvor er gleden deres nå? Jeg vet at dere på den tiden ville ha gjort hva som helst for meg. Dere ville ha revet ut øynene deres og gitt meg om det hadde vært mulig.

16 Have I now become your enemy by telling you the truth?

16 Men nå virker det som om jeg har blitt en fiende, etter som jeg sier dere sannheten!

17 Those people are zealous for you, but not in a good way. Instead, they want to isolate you from us, so that you may be zealous for them.

17 Disse personene som sprer falske budskap, gjør det ikke for at dere skal ha det godt. De forsøker bare å få dere bort fra meg, slik at dere skal bli deres tilhengere i stedet.

18 Nevertheless, it is good to be zealous if it serves a noble purpose—at any time, and not only when I am with you.

18 Visst nok er hengivenhet vel og bra, bare den gjelder en god sak, slik som å være hengivne til det gode budskapet også når jeg ikke er hos dere.

19 My children, for whom I am again in the pains of childbirth until Christ is formed in you,

19 Hør, mine kjære barn, det ser ut som om jeg enda en gang må gå gjennom den smertefulle prosessen med å føde dere fram til et liv sammen med Kristus.

20 how I wish I could be with you now and change my tone, because I am perplexed about you.

20 Jeg skulle ønske at jeg var hos dere nå, slik at jeg kunne tale på en måte som nådde inn i hjertene deres. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med dere.

21 Tell me, you who want to be under the law, do you not understand what the law says?

21 Lytt til meg, dere som vil være lydige mot Moseloven$1. Vet dere egentlig hva Moses har skrevet?

22 For it is written that Abraham had two sons, one by the slave woman and the other by the free woman.

22 Det står at Abraham hadde to sønner, den ene fikk han med sin slavekvinne Hagar og den andre med kona si Sara, som var en fri kvinne.

23 His son by the slave woman was born according to the flesh, but his son by the free woman was born through the promise.

23 Slavekvinnen sin første sønn ble født i tråd med naturens lover, men den frie kvinnen sin første sønn ble født som et resultat av Guds løfte.

24 These things serve as illustrations, for the women represent two covenants. One covenant is from Mount Sinai and bears children into slavery: This is Hagar.

24 Fortellingen om disse to kvinnene har en dypere mening. De representerer to forskjellige pakter som Gud har inngått med menneskene. Den første pakten er den som ble inngått på fjellet Sinai, der Gud ga Israels folk loven. Den er representert ved slavekvinnen Hagar. Alle som blir født i den pakten, blir slaver.

25 Now Hagar stands for Mount Sinai in Arabia and corresponds to the present-day Jerusalem, because she is in slavery with her children.

25 Dette fjellet, Sinai i Arabia, er et symbol for det nåværende Jerusalem, sentrum og hovedstad for alle jøder som lever i slaveri under Moseloven.

26 But the Jerusalem above is free, and she is our mother.

26 Men Sara, den frie kvinnen, representerer den andre pakten. Hun er et symbol for det nye Jerusalem, det som finnes i himmelen. Alle vi som tilhører Kristus, lever i frihet og har Sara til mor, hun som før ikke kunne få barn.

27 For it is written: “Rejoice, O barren woman, who bears no children; break forth and cry aloud, you who have never travailed; because more are the children of the desolate woman than of her who has a husband.”

27 Det er derfor det står i Skriften:”Vær glad, du kvinne som ikke kan få barn. Juble av glede, du som aldri har kjent noen veer og født fram noe barn. Den ensomme kvinnen får mange barn, flere enn den kvinnen som har mann.”

28 Now you, brothers, like Isaac, are children of promise.

28 Dere, kjære søsken, er altså de barna som Gud lovet Abraham, akkurat slik Isak var det.

29 At that time, however, the son born by the flesh persecuted the son born by the Spirit. It is the same now.

29 Derfor blir vi forfulgt i dag, på samme måten som Isak ble: Han var født på en overnaturlig måte og ble forfulgt av slavekvinnens første sønn. Vi er født av Guds Ånd og blir forfulgt av dem som er slaver under Moseloven.

30 But what does the Scripture say? “Expel the slave woman and her son, for the slave woman’s son will never share in the inheritance with the free woman’s son.”

30 Finnes det da noen løsning i Skriften på dette problemet? Jo, det står:”Driv bort slavekvinnen og sønnen hennes, for slavekvinnen sin første sønn skal ikke få dele arven sammen med den frie kvinnens første sønn.”

31 Therefore, brothers, we are not children of the slave woman, but of the free woman.

31 Altså, mine kjære søsken, vi er ikke født til å leve i slaveri, men til å leve i frihet.