James 2

1 My brothers, as you hold out your faith in our glorious Lord Jesus Christ, do not show favoritism.

1 Kjære søsken, dere tror på Herren Jesus Kristus, han som har del i Guds makt og herlighet. Bli derfor ikke imponert av den status enkelte mennesker har, men gjør likt mot alle.

2 Suppose a man comes into your meeting wearing a gold ring and fine clothes, and a poor man in shabby clothes also comes in.

2 La meg bruke et eksempel: Tenk dere at dere er samlet til gudstjeneste. Plutselig kommer det inn to personer. Den ene har vakre, kostbare klær og en ring av gull på fingeren. Den andre er en fattig person i skitne klær.

3 If you lavish attention on the man in fine clothes and say, “Here is a seat of honor,” but say to the poor man, “You must stand” or “Sit at my feet,”

3 Straks tar dere hånd om den rike mannen og fører ham til den beste plassen i rommet. Til den fattige sier dere:”Du kan stå der borte”, eller”Sett deg her på gulvet ved siden av stolen min.”

4 have you not discriminated among yourselves and become judges with evil thoughts?

4 Har dere ikke da en feil innstilling når dere på denne måten vurderer personer etter ytre status?

5 Listen, my beloved brothers: Has not God chosen the poor of this world to be rich in faith and to inherit the kingdom He promised those who love Him?

5 Lytt til det jeg sier, mine kjære søsken! Har ikke Gud innbudt dem som er fattige i verdens øyne til å være hans og få del i et rikt liv når de tror på Herren Jesus? De skal være Guds eget folk, på samme måte som Gud har lovet alle som elsker ham.

6 But you have dishonored the poor. Is it not the rich who oppress you and drag you into court?

6 Hvorfor behandler dere da de fattige så dårlig? Er det ikke de rike som undertrykker dere og trekker dere for domstolene?

7 Are they not the ones who blaspheme the noble name by which you have been called?

7 Er det ikke de som håner Jesus, ham som dere tilhører?

8 If you really fulfill the royal law stated in Scripture, “Love your neighbor as yourself,” you are doing well.

8 Gud vil at dere skal følge det viktigste budet i hele Moseloven, det som i Skriften sier:”Du skal elske dine medmennesker som deg selv.”

9 But if you show favoritism, you sin and are convicted by the law as transgressors.

9 Dersom dere behandler menneskene forskjellig, da synder dere mot Gud. Dere er skyldige i å ha brutt loven.

10 Whoever keeps the whole law but stumbles at just one point is guilty of breaking all of it.

10 I følge loven er de enten skyldige eller skyldfrie. Den som har forbrutt seg mot et eneste bud, er like skyldig som den som har forbrutt seg mot alle.

11 For He who said, “Do not commit adultery,” also said, “Do not murder.” If you do not commit adultery, but do commit murder, you have become a lawbreaker.

11 Den Gud som sa:”Du skal ikke være utro i ekteskapet” har også sagt:”Du skal ikke drepe.” Dersom du dreper noen, er du skyldig ut fra lovens definisjon. Det gjelder like fullt om du ikke har vært utro i ekteskapet.

12 Speak and act as those who are going to be judged by the law that gives freedom.

12 Hver gang dere sier eller gjør noe, skal dere handle som dem som en dag skal få evig liv på grunn av frihetens lov, det budskapet som gjør oss fri fra synden.

13 For judgment without mercy will be shown to anyone who has not been merciful. Mercy triumphs over judgment.

13 Den som ikke viser medfølelse med andre, vil på dommens dag heller ikke få noe medfølelse av Gud. Den som derimot viser medfølelse, vil selv få medfølelse.

14 What good is it, my brothers, if someone claims to have faith, but has no deeds? Can such faith save him?

14 Kjære søsken, hva nytte er det i å si at vi tror på Gud, dersom vi ikke omsetter troen til praktisk handling? Kan en slik tro frelse noen?

15 Suppose a brother or sister is without clothes and daily food.

15 La meg bruke et eksempel: Dersom dere har noen fattige medlemmer i menigheten som verken har mat eller klær.

16 If one of you tells him, “Go in peace; stay warm and well fed,” but does not provide for his physical needs, what good is that?

16 Rekker det da med å si til dem:”Gud vil ta hånd om dere. Kle dere varmt og spis skikkelig mat?” Vil ordene fra dere hjelpe disse som er i nød? Må dere ikke også gi dem det de trenger?

17 So too, faith by itself, if it does not result in action, is dead.

17 Slik er det altså med troen. Dersom den ikke er blitt omsatt til praktisk handling, er den død, bare en masse tomme ord.

18 But someone will say, “You have faith and I have deeds.” Show me your faith without deeds, and I will show you my faith by my deeds.

18 Nå vil kanskje noen protestere og si:”Tro er en ting, og gode gjerninger noe helt annet. Disse to forhold har ikke noe med hverandre å gjøre.” Da svarer jeg:”Hvordan kan du bevise at du tror, dersom du ikke omsetter troen til praktisk handling? Det er handlingene som viser hvilken substans troen har.”

19 You believe that God is one. Good for you! Even the demons believe that—and shudder.

19 Innbiller du deg at det rekker med å tro at det bare finnes den ene Gud? Dette vet til og med de onde åndene og skjelver av skrekk for ham.

20 O foolish man, do you want evidence that faith without deeds is worthless?

20 Nei, vær ikke så dum. Du må innse at troen er uten mening i tilfelle du ikke omsetter den til praktisk handling.

21 Was not our father Abraham justified by what he did when he offered his son Isaac on the altar?

21 Tenk på vår stamfar Abraham, som var villig til å ofre sønnen sin Isak på alteret. Abraham var lydig mot Gud, og det var denne handlingen som gjorde at han ble akseptert av Gud.

22 You see that his faith was working with his actions, and his faith was perfected by what he did.

22 Troen fikk Abraham til å handle i tråd med Guds vilje. Han beviste troen ved å omsette den til praktisk handling.

23 And the Scripture was fulfilled that says, “Abraham believed God, and it was credited to him as righteousness,” and he was called a friend of God.

23 Gjennom dette ble det som står i Skriften oppfylt:”Abraham trodde på Gud. Derfor ble han regnet som skyldfri innfor ham.” Ja, Abraham ble til og med kalt Guds venn.

24 As you can see, a man is justified by his deeds and not by faith alone.

24 Dere ser altså at menneskene blir skyldfri innfor Gud på grunn av handlingene sine. Det rekker ikke bare med å tro.

25 In the same way, was not even Rahab the prostitute justified by her actions when she welcomed the spies and sent them off on another route?

25 Rahab, den prostituerte kvinnen i Jeriko, er et annet eksempel på dette. Hun tok imot de israelske utsendingene i huset sitt og slapp dem ut en annen vei. På grunn av denne handlingen ble hun akseptert av Gud.

26 As the body without the spirit is dead, so faith without deeds is dead.

26 En tro som ikke blitt omsatt til praktisk handling, er altså død og tom, akkurat som en kropp er død dersom det ikke finnes noen pust i den.