John 12

1 Six days before the Passover, Jesus came to Bethany, the hometown of Lazarus, whom He had raised from the dead.

1 Seks dager før påskefeiringen begynte, kom Jesus tilbake til Betania der Lasarus bodde. Lasarus var mannen som Jesus hadde vekket opp fra de døde.

2 So they hosted a dinner for Jesus there. Martha served, and Lazarus was among those reclining at the table with Him.

2 Det ble ordnet med et festmåltid til ære for Jesus. Marta serverte, og Lasarus var en av dem som spiste sammen med Jesus ved bordet.

3 Then Mary took about a pint of expensive perfume, made of pure nard, and she anointed Jesus’ feet and wiped them with her hair. And the house was filled with the fragrance of the perfume.

3 Da tok Maria en flaske aromatisk, kostbar nardusolje og salvet føttene til Jesus og tørket med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften fra oljen.

4 But one of His disciples, Judas Iscariot, who was going to betray Him, asked,

4 Judas Iskariot, den av disiplene som seinere skulle forråde Jesus, sa da:

5 “Why wasn’t this perfume sold for three hundred denarii and the money given to the poor?”

5 ”Denne oljen var jo nesten verd like mye som lønnen for et helt år. Hvorfor solgte hun den heller ikke i stedet og ga pengene til de fattige?”

6 Judas did not say this because he cared about the poor, but because he was a thief. As keeper of the money bag, he used to take from what was put into it.

6 Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv. Han var kasserer for den felles pengebeholdningen Jesus og disiplene hadde, og han brukte å underslå penger fra den.

7 “Leave her alone,” Jesus replied. “She has kept this perfume in preparation for the day of My burial.

7 Jesus svarte:”La henne være i fred! Hun sparte denne oljen slik at den kunne bli brukt som forberedelse for begravelsen min.

8 The poor you will always have with you, but you will not always have Me.”

8 De fattige vil dere alltid ha iblant dere, men meg kommer dere ikke til å ha iblant dere særlig lenge til.”

9 Meanwhile a large crowd of Jews learned that Jesus was there. And they came not only because of Him, but also to see Lazarus, whom He had raised from the dead.

9 Da folket fikk høre at Jesus var der, kom de for å treffe ham. Noen kom også for å se Lasarus, mannen som han hadde vekt opp fra de døde.

10 So the chief priests made plans to kill Lazarus as well,

10 Øversteprestene bestemte seg da for å drepe Lasarus også,

11 for on account of him many of the Jews were deserting them and believing in Jesus.

11 etter som flere og flere jøder tok avstand fra lederne og i stedet begynte å tro på Jesus.

12 The next day the great crowd that had come to the feast heard that Jesus was coming to Jerusalem.

12 Neste dag spredde nyheten seg over hele Jerusalem om at Jesus var på vei inn i byen. En stor folkemasse som var kommet for å feire påske,

13 They took palm branches and went out to meet Him, shouting: “Hosanna!” “Blessed is He who comes in the name of the Lord!” “Blessed is the King of Israel!”

13 tok palmegrener og gikk ut på veien for å møte ham. De ropte: outing,”Vi hyller deg! Vi ærer deg som er sendt av Herren, du som er Israels konge!”

14 Finding a young donkey, Jesus sat on it, as it is written:

14 Jesus fant et ungt esel og satte seg på det og red av sted mot byen, akkurat som Gud hadde forutsagt i Skriften:

15 “Do not be afraid, O Daughter of Zion. See, your King is coming, seated on the colt of a donkey.”

15 ”Vær ikke redde, dere Jerusalems innbyggere. Se, deres konge kommer til dere, ridende på en eselfole.”

16 At first His disciples did not understand these things, but after Jesus was glorified they remembered what had been done to Him, and they realized that these very things had also been written about Him.

16 Disiplene forsto ikke i dette øyeblikket rekkevidden av det Gud hadde forutsagt om Jesus i Skriften, og at det ble virkelighet ved det som skjedde. Da Jesus hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen, kom de til å huske hva Gud hadde forutsagt.

17 Meanwhile, many people who had been with Jesus when He called Lazarus from the tomb and raised him from the dead continued to testify.

17 Alle som hadde vært med da Jesus vekte opp Lasarus fra de døde, hadde fortalt folket det Jesus hadde gjort.

18 That is also why the crowd went out to meet Him, because they heard that He had performed this sign.

18 Dette fantastiske miraklet var hovedårsaken til at så mange gikk ut for å møte ham.

19 Then the Pharisees said to one another, “You can see that this is doing you no good. Look how the whole world has gone after Him!”

19 Fariseerne sa til hverandre:”Ingen ting hjelper! Hvert eneste menneske løper jo etter ham!”

20 Now there were some Greeks among those who went up to worship at the feast.

20 Blant dem som hadde kommet til Jerusalem for å feire påske, var det også noen grekere.

21 They came to Philip, who was from Bethsaida in Galilee, and requested of him, “Sir, we want to see Jesus.”

21 De kom til Filip, han som var fra Betsaida i Galilea, og sa:”Min herre, vi ville så gjerne treffe Jesus.”

22 Philip relayed this appeal to Andrew, and both of them went and told Jesus.

22 Filip gikk da og snakket om dette med Andreas. Sammen gikk de og fortalte det til Jesus.

23 But Jesus replied, “The hour has come for the Son of Man to be glorified.

23 Jesus svarte:”Den tiden er nå kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen, skal vende tilbake til den herligheten som var min i himmelen.

24 Truly, truly, I tell you, unless a kernel of wheat falls to the ground and dies, it remains only a seed. But if it dies, it bears much fruit.

24 Sannheten er at jeg må dø på samme måte som et hvetekorn som faller i jorden og dør. Dersom hvetekornet ikke dør, blir det fortsatt bare det ene kornet. Om det derimot dør, da gir det en stor avling. På samme måten vil min død gi liv til mange.

25 Whoever loves his life will lose it, but whoever hates his life in this world will keep it for eternal life.

25 Den som elsker livet sitt mer enn noe annet, vil miste det, men den som er villig til å miste livet sitt, skal redde det og få evig liv.

26 If anyone serves Me, he must follow Me; and where I am, My servant will be as well. If anyone serves Me, the Father will honor him.

26 Dersom noen vil ha meg til Herre, da må han følge meg. Tjenerne mine må være der jeg er. Den som har meg til Herre, skal bli æret av min Far i himmelen.

27 Now My soul is troubled, and what shall I say? ‘Father, save Me from this hour’? No, it is for this purpose that I have come to this hour.

27 I dette øyeblikket er jeg fylt av angst. Men jeg kan ikke be:’Far i himmelen, redd meg fra den fryktelige timen som venter meg’. Det er jo for denne avgjørende stunden jeg er kommet.

28 Father, glorify Your name!” Then a voice came from heaven: “I have glorified it, and I will glorify it again.”

28 Far i himmelen, pass på at du blir opphøyd og æret!” Da hørte de en stemme fra himmelen som sa:”Gjennom dine mirakler er jeg allerede blitt opphøyd og æret, og jeg skal igjen bli det gjennom din død og oppstandelse.”

29 The crowd standing there heard it and said that it had thundered. Others said that an angel had spoken to Him.

29 Da folket som sto rundt hørte stemmen, trodde de at det var torden, mens andre sa at det måtte være en engel som hadde snakket til ham.

30 In response, Jesus said, “This voice was not for My benefit, but yours.

30 Jesus sa:”Stemmen ble hørt for deres skyld, ikke for min.

31 Now judgment is upon this world; now the prince of this world will be cast out.

31 Tiden er nå kommet da denne verden skal bli dømt, for nå skal Satan, som er høvding i denne verden, bli overvunnet.

32 And I, when I am lifted up from the earth, will draw everyone to Myself.”

32 Når jeg har blitt løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.”

33 He said this to indicate the kind of death He was going to die.

33 Dette sa han for å gjøre det klart for alle hvordan han skulle dø.

34 The crowd replied, “We have heard from the Law that the Christ will remain forever. So how can You say that the Son of Man must be lifted up? Who is this Son of Man?”

34 ”Skal du dø?” protesterte folket.”Vi har lært at det står i Skriften at Messias, den lovede kongen, skal leve i evighet. Dersom du nå er Messias, Menneskesønnen som det står om i Skriften, hvorfor må du da bli løftet opp? Er det en annen Menneskesønn du snakker om?”

35 Then Jesus told them, “For a little while longer, the Light will be among you. Walk while you have the Light, so that darkness will not overtake you. The one who walks in the darkness does not know where he is going.

35 Jesus svarte:”Mitt lys vil bare lyse for dere en kort tid til. Gå i mitt lys mens dere kan, slik at ikke mørket får makt over livet deres. Den som går i mørket, går seg vill.

36 While you have the Light, believe in the Light, so that you may become sons of light.” After Jesus had spoken these things, He went away and was hidden from them.

36 Tro på meg som er lyset mens dere fortsatt har sjansen til det, da vil dere bli barn av lyset.” Da Jesus hadde sagt dette, gikk han bort og skjulte seg.

37 Although Jesus had performed so many signs in their presence, they still did not believe in Him.

37 Til tross for alle miraklene Jesus hadde gjort, var det mange blant folket som ikke trodde at han var sendt av Gud.

38 This was to fulfill the word of Isaiah the prophet: “Lord, who has believed our message? And to whom has the arm of the Lord been revealed?”

38 Dette faktum bekreftet forutsigelsen som Gud lot profeten Jesaja uttale om Jesus:”Herre, hvem trodde på det vi fikk høre, og for hvem har Herren vist makten sin til å frelse?”

39 For this reason they were unable to believe. For again, Isaiah says:

39 Folket kunne helt enkelt ikke tro, for Jesaja hadde også fortalt:

40 “He has blinded their eyes and hardened their hearts, so that they cannot see with their eyes, and understand with their hearts, and turn, and I would heal them.”

40 ”Gud har forblindet øynene deres, slik at de ikke kan se, og har gjort hjertene deres harde og likegyldige, slik at de ikke kan forstå. Derfor kan de ikke vende om til meg og bli helbredet.”

41 Isaiah said these things because he saw Jesus’ glory and spoke about Him.

41 Dette kunne Jesaja si etter som Gud lot ham se den herlighet Jesus hadde i himmelen, og det var om Jesus han skrev.

42 Nevertheless, many of the leaders believed in Him. But because of the Pharisees they did not confess Him, for fear that they would be put out of the synagogue.

42 Likevel var det mange, til og med i Det jødiske rådet, som trodde at Jesus var sendt av Gud. De våget bare ikke å bekjenne det åpent, etter som de var redde at fariseerne skulle ekskludere dem fra Den jødiske menigheten.

43 For they loved praise from men more than praise from God.

43 De ville heller bli akseptert av mennesker enn av Gud.

44 Then Jesus cried out, “Whoever believes in Me does not believe in Me alone, but in the One who sent Me.

44 Jesus ropte til folket:”Dersom dere tror på meg, da tror dere i virkeligheten på ham som har sendt meg.

45 And whoever sees Me sees the One who sent Me.

45 Den som ser meg, han ser også ham som har sendt meg.

46 I have come into the world as a light, so that no one who believes in Me should remain in darkness.

46 Jeg er kommet som et lys til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket.

47 As for anyone who hears My words and does not keep them, I do not judge him. For I have not come to judge the world, but to save the world.

47 Om noen hører min lære og ikke vil å følge den, da dømmer ikke jeg ham. Jeg er ikke kommet for å dømme menneskene, men for å frelse.

48 There is a judge for the one who rejects Me and does not receive My words: The word that I have spoken will judge him on the last day.

48 Nei, den som nekter å tro på meg og ikke tar imot budskapet mitt, han skal bli dømt av de sannhetene jeg har undervist om når dagen kommer og Gud dømmer alle.

49 I have not spoken on My own, but the Father who sent Me has commanded Me what to say and how to say it.

49 Det jeg taler, er ikke mine egne tanker, men kommer fra min Far i himmelen. Han som har sendt meg, har bestemt det jeg skal si til dere.

50 And I know that His command leads to eternal life. So I speak exactly what the Father has told Me to say.”

50 Jeg vet at budskapet hans gir evig liv. Derfor forteller jeg det han vil at jeg skal si dere.”