John 11

1 At this time a man named Lazarus was sick. He lived in Bethany, the village of Mary and her sister Martha.

1 En mann som het Lasarus, lå syk. Han bodde i Betania sammen med sine søstrer Maria og Marta

2 (Mary, whose brother Lazarus was sick, was to anoint the Lord with perfume and wipe His feet with her hair.)

2 Det var søsteren hans Maria, som hadde salvet Herren Jesus med aromatisk olje og tørket føttene hans med håret sitt.

3 So the sisters sent word to Jesus, “Lord, the one You love is sick.”

3 De to søstrene sendte nå et nødrop til Jesus og sa:”Herre, vennen din Lasarus er syk.”

4 When Jesus heard this, He said, “This sickness will not end in death. No, it is for the glory of God, so that the Son of God may be glorified through it.”

4 Da Jesus hørte dette, sa han:”Sykdommen hans vil ikke lede til døden, men den skal tvert om vise Guds herlighet, slik at jeg, Guds sønn, blir opphøyd og æret gjennom dette.”

5 Now Jesus loved Martha and her sister and Lazarus.

5 Til tross for at Jesus var glad i Marta, Maria og Lasarus,

6 So on hearing that Lazarus was sick, He stayed where He was for two days,

6 drøyde han ytterligere to dager der han var.

7 and then He said to the disciples, “Let us go back to Judea.”

7 Først da sa han til disiplene:”La oss gå tilbake til Judea.”

8 “Rabbi,” they replied, “the Jews just tried to stone You, and You are going back there?”

8 Disiplene protesterte:”Mester, for bare noen dager siden forsøkte de religiøse lederne i Judea å steine deg. Vil du virkelig gå dit igjen?”

9 Jesus answered, “Are there not twelve hours of daylight? If anyone walks in the daytime, he will not stumble, because he sees by the light of this world.

9 Jesus svarte:”Det er dagslys tolv timer om dagen. De som nytter dagen til reisene sine, snubler ikke, for lyset skinner for alle.

10 But if anyone walks at night, he will stumble, because he has no light.”

10 De derimot som gjør reisene sine i mørke, de snubler etter som ikke lyset får slippe til.”

11 After He had said this, He told them, “Our friend Lazarus has fallen asleep, but I am going there to wake him up.”

11 Han sa:”Vår venn Lasarus sover, men nå vil jeg gå og vekke ham.”

12 His disciples replied, “Lord, if he is sleeping, he will get better.”

12–13 Disiplene trodde at Jesus snakket om naturlig søvn og sa:”Så bra! Dersom han sover, blir han snart frisk.” Men Jesus mente at Lasarus var død.

13 They thought that Jesus was talking about actual sleep, but He was speaking about the death of Lazarus.

14 So Jesus told them plainly, “Lazarus is dead,

14 Derfor sa Jesus rett ut:”Lasarus er død.

15 and for your sake I am glad I was not there, so that you may believe. But let us go to him.”

15 Og for deres skyld er jeg glad at jeg ikke var der, for døden hans vil hjelpe dere å tro på meg. Nå må vi gå til ham.”

16 Then Thomas called Didymus said to his fellow disciples, “Let us also go, so that we may die with Him.”

16 Tomas, som ble kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene:”Kom, la oss følge med, så kan vi dø sammen med ham.”

17 When Jesus arrived, He found that Lazarus had already spent four days in the tomb.

17 Da Jesus kom fram til Betania, fortalte de til ham at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven.

18 Now Bethany was near Jerusalem, a little less than two miles away,

18 Betania lå bare noen kilometer fra Jerusalem.

19 and many of the Jews had come to Martha and Mary to console them in the loss of their brother.

19 Mange menneskene hadde kommet fra hovedstaden for å trøste Marta og Maria i sorgen deres.

20 So when Martha heard that Jesus was coming, she went out to meet Him, but Mary stayed at home.

20 Da Marta nå hørte at Jesus var på vei, gikk hun ut for å møte ham, mens Maria stanset hjemme.

21 Martha said to Jesus, “Lord, if You had been here, my brother would not have died.

21 Marta sa til Jesus:”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø.

22 But even now I know that God will give You whatever You ask of Him.”

22 Likevel vet jeg at Gud vil gi deg hva du enn ber ham om.”

23 “Your brother will rise again,” Jesus told her.

23 Jesus svarte:”Din bror skal bli levende igjen.”

24 Martha replied, “I know that he will rise again in the resurrection at the last day.”

24 Marta sa:”Ja, jeg vet at han skal bli levende igjen den dagen alle døde blir vekket opp til et nytt liv og Gud skal dømme menneskene.”

25 Jesus said to her, “I am the resurrection and the life. Whoever believes in Me will live, even though he dies.

25 Jesus sa til henne:”Jeg er den som vekker opp de døde og som gir dem livet på nytt. Den som tror på meg, skal leve, selv om han dør.

26 And everyone who lives and believes in Me will never die. Do you believe this?”

26 Han får evig liv fordi han tror på meg, og han skal aldri noen sinne dø. Tror du dette, Marta?”

27 “Yes, Lord,” she answered, “I believe that You are the Christ, the Son of God, who was to come into the world.”

27 ”Ja, Herre”, svarte hun.”Jeg tror at du er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, som skulle komme til verden.”

28 After Martha had said this, she went back and called her sister Mary aside to tell her, “The Teacher is here and is asking for you.”

28 Hun gikk fra Jesus og dro hjem igjen. Der tok hun Maria til siden og hvisket til henne:”Jesus er her og vil treffe deg.”

29 And when Mary heard this, she got up quickly and went to Him.

29 Da Maria hørte det, reiste hun seg straks opp og gikk ut for å møte ham.

30 Now Jesus had not yet entered the village, but was still at the place where Martha had met Him.

30 Jesus hadde stanset utenfor byen på den plassen der Marta hadde møtt ham.

31 When the Jews who were in the house consoling Mary saw how quickly she got up and went out, they followed her, supposing she was going to the tomb to mourn there.

31 Da alle som var i huset for å trøste Maria, så at hun skyndte seg ut, trodde de at hun ville gå til graven for å gråte der Lasarus lå. De fulgte etter henne.

32 When Mary came to Jesus and saw Him, she fell at His feet and said, “Lord, if You had been here, my brother would not have died.”

32 Da Maria kom fram til Jesus, falt hun ned ved føttene hans og sa:”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø.”

33 When Jesus saw her weeping, and the Jews who had come with her also weeping, He was deeply moved in spirit and troubled.

33 Da Jesus så hvordan hun gråt og sørget og hvordan de andre som fulgte med henne, også sørget og gråt, ble han heftig opprørt og skalv mens han spurte:

34 “Where have you put him?” He asked. “Come and see, Lord,” they answered.

34 ”Hvor har dere begravd ham?” De sa:”Kom og se.”

35 Jesus wept.

35 Jesus begynte å gråte.

36 Then the Jews said, “See how He loved him!”

36 De som sto rundt, sa da:”Se så høyt han elsket ham.”

37 But some of them asked, “Could not this man who opened the eyes of the blind also have kept Lazarus from dying?”

37 Men noen sa:”Han kunne helbrede en blind, hvorfor kunne han ikke også ha passet på at ikke Lasarus måtte å dø?”

38 Jesus, once again deeply moved, came to the tomb. It was a cave with a stone laid across the entrance.

38 Enda en gang ble Jesus opprørt. Han gikk til graven, som var en grotte med en stein foran åpningen.

39 “Take away the stone,” Jesus said. “Lord, by now he stinks,” said Martha, the sister of the dead man. “It has already been four days.”

39 Jesus sa:”Rull bort steinen.” Men Marta, søsteren til den døde, protesterte:”Lukten kommer til å være fryktelig, for han har vært død i fire dager.”

40 Jesus replied, “Did I not tell you that if you believed, you would see the glory of God?”

40 Jesus sa til henne:”Sa jeg ikke til deg at dersom du tror på meg, skal du få se Guds herlighet?”

41 So they took away the stone. Then Jesus lifted His eyes upward and said, “Father, I thank You that You have heard Me.

41 De rullet da steinen bort. Jesus så opp mot himmelen og sa:”Far i himmelen, takk for at du har hørt meg.

42 I knew that You always hear Me, but I say this for the benefit of the people standing here, so they may believe that You sent Me.”

42 Selv vet jeg at du alltid hører meg, men av hensyn til alle som står her, sier jeg det likevel, slik at de kan tro at du har sendt meg.”

43 After Jesus had said this, He called out in a loud voice, “Lazarus, come out!”

43 Han ropte med kraftig stemme:”Lasarus, kom ut!”

44 The man who had been dead came out with his hands and feet bound in strips of linen, and his face wrapped in a cloth. “Unwrap him and let him go,” Jesus told them.

44 Lasarus kom ut inntullet i liksvøpet og med ansiktet dekket av et tørkle. Jesus sa:”Ta av ham svøpet og la ham gå.”

45 Therefore many of the Jews who had come to Mary, and had seen what Jesus did, believed in Him.

45 Mange av dem som var sammen med Maria og hadde sett det Jesus gjorde, begynte nå å tro på ham.

46 But some of them went to the Pharisees and told them what Jesus had done.

46 Men noen gikk også til fariseerne og rapporterte det Jesus hadde gjort.

47 Then the chief priests and Pharisees convened the Sanhedrin and said, “What are we to do? This man is performing many signs.

47 Da kalte øversteprestene og fariseerne sammen hele Det jødiske rådet for å diskutere situasjonen. De sa:”Hva skal vi gjøre? Denne mannen gjør jo mange mirakler.

48 If we let Him go on like this, everyone will believe in Him, and then the Romans will come and take away both our place and our nation.”

48 Dersom vi lar ham fortsette, begynner snart hele folket å tro på ham. Da kommer den romerske armeen til å ødelegge templet og utslette folket vårt.”

49 But one of them, named Caiaphas, who was high priest that year, said to them, “You know nothing at all!

49 En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da:”Nå er dere desorientert og dumme!

50 You do not realize that it is better for you that one man die for the people than that the whole nation perish.”

50 Selvfølgelig kan vi ikke la hele folket gå til grunne. Det er bedre for alle at ett menneske dør for at hele folket kan bli reddet.”

51 Caiaphas did not say this on his own. Instead, as high priest that year, he was prophesying that Jesus would die for the nation,

51 Dette sa ikke Kaifas av seg selv. Nei, etter som han var øversteprest dette året, lot Gud ham forutsi at Jesus skulle dø for hele det jødiske folket,

52 and not only for the nation, but also for the scattered children of God, to gather them together into one.

52 Ja, ikke bare for det, men også for å samle og forene alle Guds barn som finnes spredt over hele verden.

53 So from that day on they plotted to kill Him.

53 Fra den stunden av var de religiøse lederne fast bestemt på å drepe Jesus.

54 As a result, Jesus no longer went about publicly among the Jews, but He withdrew to a town called Ephraim in an area near the wilderness. And He stayed there with the disciples.

54 Derfor gikk ikke Jesus lenger åpent omkring i Judea, men trakk seg bort til utkanten av ørkenen, til byen Efraim, der han oppholdt seg sammen med disiplene.

55 Now the Jewish Passover was near, and many people went up from the country to Jerusalem to purify themselves before the Passover.

55 Den jødiske påskehøytiden nærmet seg. Mange tilreisende fra alle distriktene kom til Jerusalem flere dager i forveien for å gå gjennom seremoniene for renselse før påsken begynte.

56 They kept looking for Jesus and asking one another as they stood in the temple courts, “What do you think? Will He come to the feast at all?”

56 De ville gjerne treffe Jesus, og mens de besøkte templet, spurte de hverandre:”Hva tror dere? Har han ikke tenkt å komme til påskehøytiden?”

57 But the chief priests and Pharisees had given orders that anyone who knew where He was must report it, so that they could arrest Him.

57 Øversteprestene og fariseerne hadde gitt befaling om at den som visste hvor Jesus holdt hus, straks måtte melde fra om det. De ville arrestere ham.