Luke 7

1 When Jesus had concluded His discourse in the hearing of the people, He went to Capernaum.

1 Da Jesus hadde sluttet å tale til folket, gikk han inn i byen Kapernaum.

2 There a highly valued servant of a centurion was sick and about to die.

2 Der var det en romersk offiser som hadde en tjener han syntes svært godt om. Nå var tjeneren syk og lå for døden.

3 When the centurion heard about Jesus, he sent some Jewish elders to ask Him to come and heal his servant.

3 Da offiseren fikk høre snakk om Jesus, sendte han noen av lederne blant jødene til ham for å be ham komme og helbrede tjeneren.

4 They came to Jesus and pleaded with Him earnestly, “This man is worthy to have You grant this,

4 De kom fram til Jesus og ba med iver at han måtte følge med og hjelpe mannen.”Om noen fortjener din hjelp, så er det han”, sa de.

5 for he loves our nation and has built our synagogue.”

5 ”Han elsker vårt folk og har til og med bygget synagogen til oss!”

6 So Jesus went with them. But when He was not far from the house, the centurion sent friends with the message: “Lord, do not trouble Yourself, for I am not worthy to have You come under my roof.

6 Da fulgte Jesus med. Før han kom fram til huset, sendte offiseren noen venner for å si til ham:”Herre, stans der du er, jeg er ikke verdig til at du går inn i hjemmet mitt.

7 That is why I did not consider myself worthy to come to You. But just say the word, and my servant will be healed.

7 Derfor våget jeg heller ikke selv å komme til deg. Men si bare et ord, så blir tjeneren min frisk.

8 For I myself am a man under authority, with soldiers under me. I tell one to go, and he goes, and another to come, and he comes. I tell my servant to do something, and he does it.”

8 Jeg vet det, for jeg har selv overordnede offiserer som gir meg befaling. På den andre siden har jeg soldater som i rang er under meg igjen. Dersom jeg sier til en av dem:’Gå’, så går han, og til en annen:’Kom’, så kommer han. Og om jeg sier til tjenerne mine:’Gjør dette, eller det der’, ja, så gjør de det.”

9 When Jesus heard this, He marveled at the centurion. Turning to the crowd following Him, He said, “I tell you, not even in Israel have I found such great faith.”

9 Jesus ble forbauset og vendte seg mot folket som fulgte med ham og sa:”Jeg forsikrer dere at ikke en gang blant Israels folk har jeg sett en så sterk tro.”

10 And when the messengers returned to the house, they found the servant in good health.

10 Da offiseren sine venner kom tilbake til huset, så de at tjeneren var helt frisk.

11 Soon afterward, Jesus went to a town called Nain. His disciples went with Him, accompanied by a large crowd.

11 Da Jesus og disiplene gikk inn i byen Nain, fulgte en stor mengde mennesker etter.

12 As He approached the town gate, He saw a dead man being carried out, the only son of his mother, and she was a widow. And a large crowd from the town was with her.

12 De nærmet seg byporten og møtte et gravfølge. Den døde var eneste sønnen og moren hans var enke. Mange sørgende fra byen deltok med henne i følget.

13 When the Lord saw her, He had compassion on her and said, “Do not weep.”

13 Da Herren Jesus så enken, ble han fylt av medfølelse og sa:”Gråt ikke!”

14 Then He went up and touched the coffin, and those carrying it stood still. “Young man,” He said, “I tell you, get up!”

14 Så gikk han fram til båren og la hånden på den, og de som bar den stanset.”Unge mann”, sa Jesus,”reis deg opp!”

15 And the dead man sat up and began to speak! Then Jesus gave him back to his mother.

15 Da satte den døde seg opp og begynte å snakke til dem som sto rundt båren. Jesus ga ham til hans mor.

16 A sense of awe swept over all of them, and they glorified God. “A great prophet has appeared among us!” they said. “God has visited His people!”

16 Folket ble helt forskrekket over det de hadde sett, og de hyllet Gud og sa:”En stor profet har vist seg blant oss og har båret fram Guds budskap”, og:”Gud har kommet for å hjelpe folket sitt”.

17 And the news about Jesus spread throughout Judea and all the surrounding region.

17 Fortellingen om det Jesus hadde gjort, spredde seg over hele Judea og nådde til og med utenfor landets grenser.

18 Then John’s disciples informed him about all these things.

18 Disiplene til døperen Johannes fikk snart høre snakk om alt det som Jesus gjorde. Da de fortalte det til Johannes,

19 So John called two of his disciples and sent them to ask the Lord, “Are You the One who was to come, or should we look for someone else?”

19 sendte han to av disiplene sine til Herren Jesus for å spørre:”Er du virkelig den som Gud har lovet å sende oss, eller skal vi vente på en annen?”

20 When the men came to Jesus, they said, “John the Baptist sent us to ask, ‘Are You the One who was to come, or should we look for someone else?’”

20–22 Da de to disiplene nådde fram til Jesus, holdt han akkurat på å helbrede folk fra sine sykdommer, lidelser og fra onde ånder. Han gjorde også at flere blinde kunne se igjen. Da utsendingene fra Johannes stilte sine spørsmål som Johannes ville ha svar på, sa Jesus:”Gå tilbake til Johannes og fortell det dere har sett og hørt: At blinde begynner å se, lamme går, spedalske blir friske, døve hører, døde får liv igjen, og de fattige får høre det glade budskap.

21 At that very hour Jesus healed many people of their diseases, afflictions, and evil spirits, and He gave sight to many who were blind.

22 So He replied, “Go back and report to John what you have seen and heard: The blind receive sight, the lame walk, the lepers are cleansed, the deaf hear, the dead are raised, and the good news is preached to the poor.

23 Blessed is the one who does not fall away on account of Me.”

23 Si også til ham:’Lykkelig er den som ikke tviler på meg.’”

24 After John’s messengers had left, Jesus began to speak to the crowds about John: “What did you go out into the wilderness to see? A reed swaying in the wind?

24 Da utsendingene fra Johannes hadde gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes. Han sa:”Da dere gikk ut til ham i ødemarken, hva var det dere ville oppnå å se? Ville dere se en svak mann, lik et gresstrå som svaier hit og dit for vinden?

25 Otherwise, what did you go out to see? A man dressed in fine clothes? Look, those who wear elegant clothing and live in luxury are found in palaces.

25 Selvsagt ikke! Ville dere se en mann kledd i vakre klær? Nei, menn som går omkring i kostbare klær og lever i luksus finner vi i palassene.

26 What then did you go out to see? A prophet? Yes, I tell you, and more than a prophet.

26 Ville dere kanskje se en profet som bar fram Guds budskap? Ja, jeg sier dere at Johannes er mer enn en profet.

27 This is the one about whom it is written: ‘Behold, I will send My messenger ahead of You, who will prepare Your way before You.’

27 Han er den som Gud omtaler i Skriften når han sier:’Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg, og han skal forberede veien for deg.’

28 I tell you, among those born of women there is no one greater than John, yet even the least in the kingdom of God is greater than he.”

28 Jeg forsikrer dere at døperen Johannes har betydd mer enn noe annet menneske. Likevel kommer den minst betydningsfulle blant dem som får være Guds eget folk, til å bety mer enn det Johannes gjorde her på jorden.

29 All the people who heard this, even the tax collectors, acknowledged God’s justice. For they had received the baptism of John.

29 Alle som hørte Johannes tale, var enige om at det Gud forlangte av dem var riktig, og de lot seg døpe av Johannes. Ja, til og med tollerne ble døpt.

30 But the Pharisees and experts in the law rejected God’s purpose for themselves, because they had not been baptized by John.

30 Men fariseerne og de skriftlærde forkastet Guds plan og nektet å la Johannes døpe dem.

31 “To what, then, can I compare the men of this generation? What are they like?

31 Ja, hva skal jeg si om denne slekten som ikke vil tro?” fortsatte Jesus.”Hva skal jeg sammenligne den med?

32 They are like children sitting in the marketplace and calling out to one another: ‘We played the flute for you, and you did not dance; we sang a dirge, and you did not weep.’

32 De er som barn som leker på torget og roper til hverandre:’Vi spilte bryllupsmelodier for dere, men dere ville ikke danse. Vi spilte sørgemusikk for dere, men dere ville ikke gråte.’

33 For John the Baptist came neither eating bread nor drinking wine, and you say, ‘He has a demon!’

33 På samme måte reagerer dere når det gjelder døperen Johannes og meg. Johannes drikker ikke vin og spiser ikke brød, og da sier dere:’Han er besatt av en ond Ånd.’

34 The Son of Man came eating and drinking, and you say, ‘Look at this glutton and drunkard, a friend of tax collectors and sinners!’

34 Men jeg, Menneskesønnen, spiser og drikker, og da beskylder dere meg for å fråtse i mat, drikke og leve sammen med de verste syndere!

35 But wisdom is vindicated by all her children.”

35 Men den som er klok, innser at Gud i sin visdom alltid har rett.”

36 Then one of the Pharisees invited Jesus to eat with him, and He entered the Pharisee’s house and reclined at the table.

36 En av fariseerne, som het Simon, innbød Jesus hjem til seg. Jesus takket ja til innbydelsen. Da de hadde slått seg ned for å spise,

37 When a sinful woman from that town learned that Jesus was dining there, she brought an alabaster jar of perfume.

37 fikk en prostituert høre at han var der. Hun gikk da dit med en flaske aromatisk olje.

38 As she stood behind Him at His feet weeping, she began to wet His feet with her tears and wipe them with her hair. Then she kissed His feet and anointed them with the perfume.

38 Da hun kom inn i huset, stilte hun seg ved føttene til Jesus. Hun gråt til føttene var våte av tårene, så tørket hun føttene hans med håret sitt, kysset dem og salvet dem med olje.

39 When the Pharisee who had invited Jesus saw this, he said to himself, “If this man were a prophet, He would know who this is and what kind of woman is touching Him—for she is a sinner!”

39 Da verten, som var fariseer, så det som skjedde, tenkte han med seg selv:”Dersom Jesus virkelig hadde vært en profet, da hadde han med Guds hjelp forstått hva slags kvinne dette er. Han ville ha avslørt at hun er en prostituert.”

40 But Jesus answered him, “Simon, I have something to tell you.” “Tell me, Teacher,” he said.

40 Jesus visste hva han tenkte og sa:”Simon, jeg har noe å si til deg.” Simon svarte:”Si det, Mester.”

41 “Two men were debtors to a certain moneylender. One owed him five hundred denarii, and the other fifty.

41 Jesus fortalte da et bilde:”En mann lånte ut penger til to personer. Den ene fikk et større beløp som utgjorde mer enn en vanlig års lønn. Den andre lånte bare en månedslønn.

42 When they were unable to repay him, he forgave both of them. Which one, then, will love him more?”

42 Ingen av dem kunne betale tilbake, så han gikk med på å avskrive gjelden.” Jesus spurte Simon:”Hvem av de to tror du vil elske ham mest etter dette?”

43 “I suppose the one who was forgiven more,” Simon replied. “You have judged correctly,” Jesus said.

43 ”Jeg antar at det var han som skyldte ham mest”, svarte Simon.”Ja, det er helt riktig”, sa Jesus.

44 And turning toward the woman, He said to Simon, “Do you see this woman? When I entered your house, you did not give Me water for My feet, but she wet My feet with her tears and wiped them with her hair.

44 Så vendte Jesus seg mot kvinnen og sa til Simon:”Ser du denne kvinnen som står her? Da jeg kom inn i huset ditt, brydde du deg ikke om å gi meg vann slik at jeg kunne vaske støvet av føttene mine, men hun har vasket føttene mine med tårene og tørket dem med håret sitt.

45 You did not greet Me with a kiss, but she has not stopped kissing My feet since I arrived.

45 Du ga meg ikke noe velkomstkyss da jeg kom, men hun har kysst føttene mine uten å holde opp helt siden hun kom inn.

46 You did not anoint My head with oil, but she has anointed My feet with perfume.

46 Du salvet ikke hodet mitt med olje som vertskapet bruker å gjøre, men hun har salvet føttene mine med aromatisk olje.

47 Therefore I tell you, her many sins have been forgiven, for she has loved much. But he who has been forgiven little loves little.”

47 Simon, min venn, alle syndene hennes er tilgitt. Det er derfor hun viser så stor kjærlighet. Men den som har fått lite tilgitt, viser lite kjærlighet.”

48 Then Jesus said to her, “Your sins are forgiven.”

48 Jesus til kvinnen:”Jeg tilgir deg syndene dine.”

49 But those at the table began to say to themselves, “Who is this who even forgives sins?”

49 Da sa mennene rundt bordet til hverandre:”Hvem er denne mannen, som til og med tilgir synder?”

50 And Jesus told the woman, “Your faith has saved you; go in peace.”

50 Jesus sa til kvinnen:”Din tro har hjulpet deg. Gå i fred.”