Luke 9

1 Then Jesus called the Twelve together and gave them power and authority over all demons, and power to cure diseases.

1 En dag kalte Jesus sammen sine tolv disipler og ga dem makt til å drive ut alle slags onde ånder og kraft til å helbrede sykdommer.

2 And He sent them out to proclaim the kingdom of God and to heal the sick.

2 Etterpå sendte han dem ut for å fortelle at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk, og for å helbrede syke.

3 “Take nothing for the journey,” He told them, “no staff, no bag, no bread, no money, no second tunic.

3 Han sa:”Ta ikke med dere noe på veien, ingen vandringsstav eller veske, ikke mat eller penger, og ingen ekstra klær.

4 Whatever house you enter, stay there until you leave that area.

4 Når dere har blitt tilbudt å overnatte hos noen, stans da til dere vil fortsette til neste by.

5 If anyone does not welcome you, shake the dust off your feet when you leave that town, as a testimony against them.”

5 Dersom innbyggerne i en by ikke vil ta imot dere eller vil høre på dere, gå da bare videre og vær ikke mer bekymret for dem. Rist støvet fra byen av føttene deres som et tegn på at de selv får ta ansvaret for det de har gjort.”

6 So they set out and went from village to village, preaching the gospel and healing people everywhere.

6 Disiplene begynte å gå fra by til by og spredde det glade budskapet og helbredet syke.

7 When Herod the tetrarch heard about all that was happening, he was perplexed. For some were saying that John had risen from the dead,

7 Da kong Herodes fikk høre snakk om alle miraklene som Jesus gjorde, ble han urolig og visste ikke hva han skulle tro. Noen sa at det var døperen Johannes som hadde stått opp fra de døde.

8 others that Elijah had appeared, and still others that a prophet of old had arisen.

8 Noen mente at det var Elia som viste seg. Andre igjen sa at en eller annen av profetene, som før i tiden bar fram Guds budskap, hadde stått opp igjen.

9 “I beheaded John,” Herod said, “but who is this man I hear such things about?” And he kept trying to see Jesus.

9 Herodes sa:”Jeg tillot å halshugge Johannes. Tenk om denne mannen som jeg hører så mye om viser seg å være Johannes?” Og han forsøkte å få møte Jesus.

10 Then the apostles returned and reported to Jesus all that they had done. Taking them away privately, He withdrew to a town called Bethsaida.

10 De tolv disiplene som Jesus hadde sendt ut, kom nå tilbake fra reisen sin og rapporterte om alt de hadde gjort. Jesus, sammen med de andre, trakk seg bort til byen Betsaida.

11 But the crowds found out and followed Him. He welcomed them and spoke to them about the kingdom of God, and He healed those who needed healing.

11 Folket fikk greie på hvor han gikk og fulgte etter. På nytt tok han imot folket og talte til dem om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Han helbredet alle som trengte hjelp.

12 As the day neared its end, the Twelve came to Jesus and said, “Dismiss the crowd so they can go to the surrounding villages and countryside for lodging and provisions. For we are in a desolate place here.”

12 Da det begynte å bli kveld, kom de tolv disiplene og sa:”Send folket av sted, slik at de kan gå til byene og gårdene her i nærheten, kjøpe seg mat og ordne et eller annet sted å sove. På dette øde stedet finnes det ingen mulighet.”

13 But Jesus told them, “You give them something to eat.” “We have only five loaves of bread and two fish,” they answered, “unless we go and buy food for all these people.”

13 Jesus svarte:”Dere kan selv gi dem mat!””Hvordan skal det gå til?” undret de.”Alt vi har, er fem brød og to fisker. Mener du virkelig at vi skal gå og kjøpe mat nok så det rekker til alle disse folkene?”

14 (There were about five thousand men.) He told His disciples, “Have them sit down in groups of about fifty each.”

14 Det var omkring 5 000 menn, og i tillegg kom kvinner og barn.”Bare be dem om å slå seg ned i grupper på 50 personer”, svarte Jesus.

15 They did so, and everyone was seated.

15 Disiplene gjorde som han sa og lot alle sette seg.

16 Taking the five loaves and the two fish and looking up to heaven, Jesus spoke a blessing and broke them. Then He gave them to the disciples to set before the people.

16 Så tok Jesus de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud for maten. Etterpå brøt han brødene og fiskene i biter og ga til disiplene for at de skulle gi videre til folket.

17 They all ate and were satisfied, and the disciples picked up twelve basketfuls of broken pieces that were left over.

17 Alle spiste og ble mette. Da de til slutt samlet opp det som var til overs, ble det tolv fulle kurver.

18 One day as Jesus was praying in private and the disciples were with Him, He questioned them: “Who do the crowds say I am?”

18 En gang da Jesus hadde trukket seg tilbake for å be, og disiplene var med han, spurte han:”Hvem sier folket at jeg er?”

19 They replied, “Some say John the Baptist; others say Elijah; and still others, that a prophet of old has arisen.”

19 ”Noen sier at du er døperen Johannes”, svarte de,”og noen at du er Elia. Andre sier at du er en eller annen av profetene, de som før i tiden bar fram Guds budskap og som nå har stått opp fra de døde.”

20 “But what about you?” Jesus asked. “Who do you say I am?” Peter answered, “The Christ of God.”

20 Da spurte han:”Hvem tror dere at jeg er?” Peter svarte:”Du er Messias, den kongen som Gud har lovet å sende.”

21 Jesus strictly warned them not to tell this to anyone.

21 Jesus ga da streng befaling om at de ikke skulle snakke med noen om dette.

22 “The Son of Man must suffer many things,” He said. “He must be rejected by the elders, chief priests, and scribes, and He must be killed and on the third day be raised to life.”

22 Han forklarte:”Jeg, Menneskesønnen, må lide mye. Folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde kommer til å ta avstand fra meg og passe på at jeg blir drept, men på den tredje dagen skal jeg stå opp fra de døde.”

23 Then Jesus said to all of them, “If anyone wants to come after Me, he must deny himself and take up his cross daily and follow Me.

23 Så sa han til folket:”Om noen vil bli disiplene mine, kan han ikke lenger tenke på seg selv, men han må følge mitt eksempel og alltid være beredt til å dø.

24 For whoever wants to save his life will lose it, but whoever loses his life for My sake will save it.

24 Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til sist miste det. Den som mister livet sitt for min skyld, han vil redde det.

25 What does it profit a man to gain the whole world, yet lose or forfeit his very self?

25 Hva vinner et menneske om det blir gitt hele verden, dersom det samtidig mister det evige livet?

26 If anyone is ashamed of Me and My words, the Son of Man will be ashamed of him when He comes in His glory and in the glory of the Father and of the holy angels.

26 Den som skammer seg over meg og over de ordene jeg sier, han skal jeg, Menneskesønnen, være skamfull over den dagen jeg vender tilbake i min og min Fars herlighet sammen med englene hans.

27 But I tell you truly, some who are standing here will not taste death before they see the kingdom of God.”

27 Tro meg: Noen av dere som står her i dag, kommer ikke til å dø før dere har sett Gud i hans kongelige makt.”

28 About eight days after Jesus had said these things, He took with Him Peter, John, and James, and went up on a mountain to pray.

28 Omkring en uke seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og gikk opp på et fjell for å be.

29 And as He was praying, the appearance of His face changed, and His clothes became radiantly white.

29 Mens han ba, forandret ansiktet hans seg, og klærne ble blendende hvite.

30 Suddenly two men, Moses and Elijah, began talking with Jesus.

30 Så viste det seg to menn som sto og snakket med ham. Det var Moses og Elia.

31 They appeared in glory and spoke about His departure, which He was about to accomplish at Jerusalem.

31 Også de strålte av et himmelsk lys, og snakket om hvordan Jesus i tråd med Guds plan ville dø i Jerusalem.

32 Meanwhile Peter and his companions were overcome by sleep, but when they awoke, they saw Jesus’ glory and the two men standing with Him.

32 Peter og de to andre hadde vært så trette at de sovnet mens Jesus ba. Nå våknet de og fikk se Jesus stå der omstrålet av lys sammen med de to mennene.

33 As Moses and Elijah were leaving, Peter said to Jesus, “Master, it is good for us to be here. Let us put up three shelters—one for You, one for Moses, and one for Elijah.” (He did not know what he was saying.)

33 Da Moses og Elia gjorde seg klar til å forlate Jesus, sa Peter til Jesus:”Mester, dette er et fantastisk sted å være på! La oss bygge tre hytter, en til deg og en til Moses og en til Elia!” Han var så forvirret at han ikke helt visste hva han sa.

34 While Peter was speaking, a cloud appeared and enveloped them, and they were afraid as they entered the cloud.

34 Mens han snakket, ble de innhyllet i en sky som senket seg over dem. De ble helt forskrekket.

35 And a voice came from the cloud, saying, “This is My Son, whom I have chosen. Listen to Him!”

35 Så hørte de en stemme fra skyen som sa:”Dette er min Sønn, min utvalgte. Lytt til ham.”

36 After the voice had spoken, only Jesus was present with them. The disciples kept this to themselves, and in those days they did not tell anyone what they had seen.

36 Da stemmen hadde stilnet, sto Jesus alene igjen. Disiplene holdt det de hadde sett for seg selv. De fortalte det ikke til noen før langt seinere.

37 The next day, when they came down from the mountain, Jesus was met by a large crowd.

37 Neste dag, da de kom ned fra fjellet, ble de møtt av en stor folkemasse.

38 Suddenly a man in the crowd cried out, “Teacher, I beg You to look at my son, for he is my only child.

38 En mann ropte til Jesus:”Mester, hjelp sønnen min, han er mitt eneste barn.

39 A spirit keeps seizing him, and he screams abruptly. It throws him into convulsions so that he foams at the mouth. It keeps mauling him and rarely departs from him.

39 Rett som det er blir han angrepet av en ond Ånd. Da skriker han og vrir seg i kramper så fråden står om munnen. Når anfallet endelig er over, har ånden nesten tatt knekken på ham.

40 I begged Your disciples to drive it out, but they were unable.”

40 Jeg ba disiplene dine om å drive ut den onde ånden, men de klarte det ikke!”

41 “O unbelieving and perverse generation!” Jesus replied. “How long must I remain with you and put up with you? Bring your son here.”

41 ”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus.”Hvor lenge må jeg være blant dere og holde ut med dere? Kom hit med sønnen din.”

42 Even while the boy was approaching, the demon slammed him to the ground in a convulsion. But Jesus rebuked the unclean spirit, healed the boy, and gave him back to his father.

42 Mens gutten var på vei til Jesus, dyttet den onde ånden ham i bakken og slet og rykket voldsomt i ham. Jesus ga befaling om at ånden skulle forlate gutten. Han helbredet ham og ga ham til faren.

43 And they were all astonished at the greatness of God. While everyone was marveling at all that Jesus was doing, He said to His disciples,

43 Alle som var til stede ble helt overveldet over Guds ubegrensede makt og veldige kraft. Mens folket fortsatt sto forundret og tenkte på alt han gjorde, sa Jesus til disiplene:

44 “Let these words sink into your ears: The Son of Man is about to be delivered into the hands of men.”

44 ”Lytt nøye, og husk på det jeg nå sier: Jeg, Menneskesønnen, skal bli forrådt og overgitt i menneskers hender.”

45 But they did not understand this statement. It was veiled from them so that they could not comprehend it, and they were afraid to ask Him about it.

45 Men disiplene forsto ikke det han snakket om. Den virkelige betydningen av det Jesus forutsa, var skjult for dem, og de våget ikke spørre hva han mente.

46 Then an argument started among the disciples as to which of them would be the greatest.

46 Disiplene begynte nå å diskutere med hverandre om hvem av dem som var den største.

47 But Jesus, knowing the thoughts of their hearts, had a little child stand beside Him.

47 Jesus forsto hva som rørte seg i tankene deres. Derfor tok han et barn og stilte det ved siden av seg.

48 And He said to them, “Whoever welcomes this little child in My name welcomes Me, and whoever welcomes Me welcomes the One who sent Me. For whoever is the least among all of you, he is the greatest.”

48 Han sa:”Den som tar imot dette barnet fordi det tilhører meg, han tar imot meg! Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg. Den som sier at han selv er liten og ubetydelig, han er den største.”

49 “Master,” said John, “we saw someone driving out demons in Your name, and we tried to stop him, because he does not accompany us.”

49 Johannes, en av disiplene, sa:”Mester, vi så en mann som drev ut onde ånder i ditt navn, men etter som han ikke var i følge med oss, forsøkte vi å stoppe ham.”

50 “Do not stop him,” Jesus replied, “for whoever is not against you is for you.”

50 Da sa Jesus til Johannes:”La ham holde på med sitt, for den som ikke er mot dere, han er for dere.”

51 As the day of His ascension approached, Jesus resolutely set out for Jerusalem.

51 Tiden hadde nå kommet da Gud bestemte at Jesus skulle vende tilbake til himmelen. Jesus besluttet derfor å begynne på veien mot Jerusalem.

52 He sent messengers on ahead, who went into a village of the Samaritans to make arrangements for Him.

52 En dag sendte han noen disipler i forveien for å ordne med overnatting i en samaritansk by.

53 But the people there refused to welcome Him, because He was heading for Jerusalem.

53 Men etter som Jesus var på vei mot Jerusalem, ville de ikke ha noe med ham å gjøre.

54 When the disciples James and John saw this, they asked, “Lord, do You want us to call down fire from heaven to consume them?”

54 Da begge disiplene, som var Jakob og Johannes, fikk greie på det som hadde skjedd, ble de opprørte og sa:”Herre, skal vi befale at ild må falle ned fra himmelen og brenne opp byen?”

55 But Jesus turned and rebuked them.

55 Jesus vendte seg om og irettesatte dem.

56 And He and His disciples went on to another village.

56 Så gikk de videre til en annen by.

57 As they were walking along the road, someone said to Jesus, “I will follow You wherever You go.”

57 Mens de gikk langs veien, sa en mann til Jesus:”Jeg vil følge deg hvor du enn går.”

58 Jesus replied, “Foxes have dens and birds of the air have nests, but the Son of Man has no place to lay His head.”

58 Jesus svarte:”Du må forstå en ting, revene har hi og fuglene har reir, men jeg, Menneskesønnen, har ingen stedet der jeg kan hvile ut.”

59 Then He said to another man, “Follow Me.” The man replied, “Lord, first let me go and bury my father.”

59 Til en annen mann de møtte, sa Jesus:”Kom og bli min disippel!” Men han svarte:”La meg først få gå hjem og begrave min far.”

60 But Jesus told him, “Let the dead bury their own dead. You, however, go and proclaim the kingdom of God.”

60 Da sa Jesus:”La de som er åndelig døde, begrave sine døde. Din oppgave er å spre budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.”

61 Still another said, “I will follow You, Lord; but first let me bid farewell to my family.”

61 En annen sa:”Ja, Herre, jeg skal komme, men la meg først få ta avskjed med dem der hjemme.”

62 Then Jesus declared, “No one who puts his hand to the plow and then looks back is fit for the kingdom of God.”

62 Da sa Jesus til ham:”Den som gjør seg klar for å arbeide, men etterpå lar seg lokke bort fra arbeidet av andre, han kan ikke tjene Gud.”