Mark 9

Berean Standard Bible tier 2En Levende Bok (NT) tier 3
BSB

1 Then Jesus said to them, “Truly I tell you, there are some standing here who will not taste death before they see the kingdom of God arrive with power.”

NOLB

1 Jesus sa:”Tro meg: Noen av dere som står her, kommer ikke til å dø før de har sett Gud komme med kongelig makt.”

BSB

2 After six days Jesus took with Him Peter, James, and John, and led them up a high mountain by themselves. There He was transfigured before them.

NOLB

2 Seks dager seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes til toppen av et høyt fjell, der de kunne være for seg selv. Der forandret utseendet hans seg mens de så på.

BSB

3 His clothes became radiantly white, brighter than any launderer on earth could bleach them.

NOLB

3 Klærne hans ble blendende hvite, ja, hvitere enn noe rensemiddel i verden kan gjøre med klær.

BSB

4 And Elijah and Moses appeared before them, talking with Jesus.

NOLB

4 De fikk se Elia og Moses stå og snakke med Jesus.

BSB

5 Peter said to Jesus, “Rabbi, it is good for us to be here. Let us put up three shelters—one for You, one for Moses, and one for Elijah.”

NOLB

5 Da sa Peter til Jesus:”Mester, dette er et fantastisk sted å være på! La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia!”

BSB

6 For they were all so terrified that Peter did not know what else to say.

NOLB

6 Han visste ikke hva han skulle si, for han var helt forvirret, akkurat som de andre disiplene.

BSB

7 Then a cloud appeared and enveloped them, and a voice came from the cloud: “This is My beloved Son. Listen to Him!”

NOLB

7 Det kom en sky som senket seg over dem, og en stemme fra skyen sa:”Dette er min elskede Sønn. Lytt til ham!”

BSB

8 Suddenly, when they looked around, they saw no one with them except Jesus.

NOLB

8 Men da disiplene så seg omkring, var plutselig Moses og Elia borte, og de var alene tilbake med Jesus.

BSB

9 As they were coming down the mountain, Jesus admonished them not to tell anyone what they had seen until the Son of Man had risen from the dead.

NOLB

9 Da de gikk ned fra fjellet, ga Jesus dem streng beskjed om å ikke fortelle til noen det de hadde sett, før han, Menneskesønnen, hadde stått opp fra de døde.

BSB

10 So they kept this matter to themselves, discussing what it meant to rise from the dead.

NOLB

10 Derfor holdt de dette for seg selv, men snakket ofte med hverandre om hva Jesus mente da han sa:”Stå opp fra de døde”.

BSB

11 And they asked Jesus, “Why do the scribes say that Elijah must come first?”

NOLB

11 Disiplene spurte Jesus:”Hvorfor påstår de skriftlærde at Elia må vende tilbake før Messias, den lovede kongen, kommer?”

BSB

12 He replied, “Elijah does indeed come first, and he restores all things. Why then is it written that the Son of Man must suffer many things and be rejected?

NOLB

12 Jesus svarte:”De skriftlærde har rett. Elia må først komme og sette alt i rett skikk. Likevel har Gud forutsagt i Skriften at jeg, Menneskesønnen, må lide og bli hånet av alle. Hvordan kan dette ha seg?

BSB

13 But I tell you that Elijah has indeed come, and they have done to him whatever they wished, just as it is written about him.”

NOLB

13 Jeg sier dere at Elia allerede har kommet, og menneskene behandlet han dårlig, akkurat slik det står om ham i Skriften.”

BSB

14 When they returned to the other disciples, they saw a large crowd around them, and scribes arguing with them.

NOLB

14 Da de hadde kommet ned fra fjellet, fikk de se en stor folkemasse som hadde samlet seg rundt de andre disiplene. Noen skriftlærde holdt på å diskutere.

BSB

15 As soon as all the people saw Jesus, they were filled with awe and ran to greet Him.

NOLB

15 Da folket fikk se Jesus komme gående, ble de gledelig overrasket og sprang fram til ham for å hilse.

BSB

16 “What are you disputing with them?” He asked.

NOLB

16 Han spurte:”Hva er det dere diskuterer?”

BSB

17 Someone in the crowd replied, “Teacher, I brought You my son, who has a spirit that makes him mute.

NOLB

17 En mann i folkemassen sa:”Mester, jeg har tatt sønnen min hit for at du skulle helbrede ham. Han er besatt av en ond Ånd som gjør ham stum.

BSB

18 Whenever it seizes him, it throws him to the ground. He foams at the mouth, gnashes his teeth, and becomes rigid. I asked Your disciples to drive it out, but they were unable.”

NOLB

18 Hver gang ånden går til angrep, slår den gutten til jorden og får ham til å fråde om munnen og skjære tenner, og han blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine om å drive ut denne onde ånden, men de klarte det ikke.”

BSB

19 “O unbelieving generation!” Jesus replied. “How long must I remain with you? How long must I put up with you? Bring the boy to Me.”

NOLB

19 ”Dere skeptiske mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus.”Hvor lenge må jeg være hos dere? Hvor lenge må jeg tåle dere? Kom hit med gutten til meg.”

BSB

20 So they brought him, and seeing Jesus, the spirit immediately threw the boy into a convulsion. He fell to the ground and rolled around, foaming at the mouth.

NOLB

20 De kom fram med gutten og da han fikk se Jesus, begynte ånden å rykke og slite i ham. Han falt til jorden og kastet seg fram og tilbake med fråde rundt munnen.

BSB

21 Jesus asked the boy’s father, “How long has this been with him?” “From childhood,” he said.

NOLB

21 ”Hvor lenge har han hatt det på denne måten?” spurte Jesus faren. Han svarte:”Helt siden han var liten.

BSB

22 “It often throws him into the fire or into the water, trying to kill him. But if You can do anything, have compassion on us and help us.”

NOLB

22 Og den onde ånden får han ofte til å falle i ilden eller i vannet for at han skal dø. Ha medfølelse med oss og hjelp oss, om du kan!”

BSB

23 “If You can?” echoed Jesus. “All things are possible to him who believes!”

NOLB

23 ”Om jeg kan?” svarte Jesus.”Alt er mulig for den som tror.”

BSB

24 Immediately the boy’s father cried out, “I do believe; help my unbelief!”

NOLB

24 ”Jeg tror”, utbrøt faren.”Hjelp min vantro!”

BSB

25 When Jesus saw that a crowd had come running, He rebuked the unclean spirit. “You deaf and mute spirit,” He said, “I command you to come out and never enter him again.”

NOLB

25 Jesus så nå at folk kom løpende fra alle kanter. Derfor snakket han strengt til den onde ånden og sa:”Du stumme og døve Ånd, jeg befaler deg å fare ut av gutten og kom aldri mer tilbake!”

BSB

26 After shrieking and convulsing him violently, the spirit came out. The boy became like a corpse, so that many said, “He is dead.”

NOLB

26 Ånden skrek ukontrollert og begynte å rykke og slite i gutten, men for til slutt ut av ham. Gutten lå helt livløs på jorden, og mange begynte mumle:”Han er død.”

BSB

27 But Jesus took him by the hand and helped him to his feet, and he stood up.

NOLB

27 Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp. Da reiste han seg.

BSB

28 After Jesus had gone into the house, His disciples asked Him privately, “Why couldn’t we drive it out?”

NOLB

28 Senere kom Jesus til huset der han bodde, og ble alene med disiplene. De spurte ham:”Hvorfor kunne ikke vi drive ut den onde ånden?”

BSB

29 Jesus answered, “This kind cannot come out, except by prayer.”

NOLB

29 Jesus svarte:”Denne slags Ånder kan bare bli drevet ut ved bønn.”

BSB

30 Going on from there, they passed through Galilee. But Jesus did not want anyone to know,

NOLB

30 Så dro Jesus og disiplene fra området og gikk gjennom Galilea. Han forsøkte å unngå all oppmerksomhet,

BSB

31 because He was teaching His disciples. He told them, “The Son of Man will be delivered into the hands of men. They will kill Him, and after three days He will rise.”

NOLB

31 etter som han fortsatt hadde mye å undervise disiplene om. Han forklarte:”Jeg, Menneskesønnen, skal bli forrådt og utlevert til menneskene, og de kommer til å drepe meg, men etter tre dager skal jeg stå opp fra de døde igjen.”

BSB

32 But they did not understand this statement, and they were afraid to ask Him about it.

NOLB

32 De forsto ikke hva han mente med dette. Ingen våget heller å spørre ham.

BSB

33 Then they came to Capernaum. While Jesus was in the house, He asked them, “What were you discussing on the way?”

NOLB

33 De kom nå til Kapernaum, og da de hadde gått inn i huset der de skulle bo, spurte han:”Hva snakket dere om på veien?”

BSB

34 But they were silent, for on the way they had been arguing about which of them was the greatest.

NOLB

34 De skammet seg for å svare, for de hadde diskutert hvem av dem som var den største.

BSB

35 Sitting down, Jesus called the Twelve and said, “If anyone wants to be first, he must be the last of all and the servant of all.”

NOLB

35 Da satte han seg ned og ba disiplene om å komme til seg, og han sa:”Den som vil være størst, må gjøre seg minst, bli ydmyk og være tjener for alle.”

BSB

36 Then He had a little child stand among them. Taking the child in His arms, He said to them,

NOLB

36 Han tok et lite barn og stilte det midt iblant dem, la armen om barnet og sa:

BSB

37 “Whoever welcomes one of these little children in My name welcomes Me, and whoever welcomes Me welcomes not only Me, but the One who sent Me.”

NOLB

37 ”Den som tar imot et slikt barn fordi det tilhører meg, han tar imot meg. Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg.”

BSB

38 John said to Him, “Teacher, we saw someone else driving out demons in Your name, and we tried to stop him, because he does not accompany us.”

NOLB

38 Johannes, en av disiplene, sa til Jesus:”Mester, vi så en mann som drev ut onde ånder i navnet ditt, men etter som han ikke tilhørte vår gruppe, så forsøkte vi å stoppe ham.”

BSB

39 “Do not stop him,” Jesus replied. “For no one who performs a miracle in My name can turn around and speak evil of Me.

NOLB

39 Da sa Jesus til Johannes:”La han holde på. Ingen som gjør mirakler i navnet mitt, kan sånn helt plutselig begynne å snakke dårlig om meg etterpå.

BSB

40 For whoever is not against us is for us.

NOLB

40 Den som ikke er mot oss, han er for oss.

BSB

41 Indeed, if anyone gives you even a cup of water because you bear the name of Christ, truly I tell you, he will never lose his reward.

NOLB

41 Ja, jeg forsikrer dere, om noen bare gir dere et glass vann å drikke fordi dere tilhører meg, Kristus, da skal han få sin lønn for det.”

BSB

42 But if anyone causes one of these little ones who believe in Me to stumble, it would be better for him to have a large millstone hung around his neck and to be thrown into the sea.

NOLB

42 Jesus fortsatte:”Om noen leder vill en av disse små som tror på meg, og får han til å synde, da var det bedre for den personen å bli kastet i havet med en stor stein surret til halsen.

BSB

43 If your hand causes you to sin, cut it off. It is better for you to enter life crippled than to have two hands and go into hell, into the unquenchable fire.

NOLB

43 Om hånden din får deg til å synde, da hogg den av. Det er bedre å få et evig liv sammen med Gud og heller savne den ene hånden, enn å ha begge hendene i behold og havne i helvete, der ilden aldri slokner.

BSB

44

BSB

45 If your foot causes you to sin, cut it off. It is better for you to enter life lame than to have two feet and be thrown into hell.

NOLB

45 Og om foten din får deg til å synde, da hogg den av. Det er bedre å få et evig liv sammen med Gud og heller savne den ene foten, enn å ha begge føttene i behold og bli kastet i helvete.

BSB

46

BSB

47 And if your eye causes you to sin, pluck it out. It is better for you to enter the kingdom of God with one eye than to have two eyes and be thrown into hell,

NOLB

47 Om ditt øye får deg til å synde, da riv det ut. Det er bedre å komme til Guds nye verden og være enøyd, enn å ha begge øynene i behold og bli kastet i helvete,

BSB

48 where ‘their worm never dies, and the fire is never quenched.’

NOLB

48 der ormene ikke dør, og ilden aldri slukner.

BSB

49 For everyone will be salted with fire.

NOLB

49 Alle som følger meg, må bli renset gjennom lidelsens ild.

BSB

50 Salt is good, but if the salt loses its saltiness, with what will you season it? Have salt among yourselves, and be at peace with one another.”

NOLB

50 Den som er villig til å følge meg hva det enn måtte koste, han blir det saltet som bevarer verden fra forråtnelse. Hvilken nytte har vi av saltet dersom det har mistet sin kraft? Kan noen få det til å bli salt igjen? Nei! Se derfor til at dere ikke mister saltets virkekraft, og lev i fred med hverandre.”

Questions about Mark 9? Ask — answers come only from the text, with every claim marked.