John 5

1 Some time later there was a feast of the Jews, and Jesus went up to Jerusalem.

1 Litt seinere gikk Jesus til Jerusalem for å delta i en av de jødiske høytidene.

2 Now there is in Jerusalem near the Sheep Gate a pool with five covered colonnades, which in Hebrew is called Bethesda.

2 Inne i byen, nær Saueporten, var det en dam som på arameisk blir kalt Betesda, og den har fem bueganger.

3 On these walkways lay a great number of the sick, the blind, the lame, and the paralyzed.

3 Mange lamme og blinde og andre som var handikappet lå i disse buegangene [og ventet på at vannet skulle komme i bevegelse.

4

4 En Herrens engel steg nemlig nå og da ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, samme hvilken sykdom han enn led av.]

5 One man there had been an invalid for thirty-eight years.

5 En av dem som lå der, var en mann som hadde vært lam i 38 år.

6 When Jesus saw him lying there and realized that he had spent a long time in this condition, He asked him, “Do you want to get well?”

6 Da Jesus så han og fikk vite at han hadde vært syk så lenge, spurte han mannen:”Vil du bli frisk?”

7 “Sir,” the invalid replied, “I have no one to help me into the pool when the water is stirred. While I am on my way, someone else goes in before me.”

7 ”Herre, det er nok umulig”, sa mannen.”Jeg har ingen som kan hjelper meg ned i dammen når vannet kommer i bevegelse. Mens jeg ennå er på vei, rekker noen andre ut i vannet før meg.”

8 Then Jesus told him, “Get up, pick up your mat, and walk.”

8 Da sa Jesus til ham:”Reis deg opp, ta liggematten din og gå!”

9 Immediately the man was made well, and he picked up his mat and began to walk. Now this happened on the Sabbath day,

9 Straks ble mannen frisk, og han rullet sammen liggematten og gikk av sted. Dette skjedde på hviledagen.

10 so the Jews said to the man who had been healed, “This is the Sabbath! It is unlawful for you to carry your mat.”

10 Derfor protesterte de religiøse lederne. De sa til mannen som var blitt helbredet:”Du får ikke lov til å arbeide på hviledagen. Det er forbudt å bære liggematten din!”

11 But he answered, “The man who made me well told me, ‘Pick up your mat and walk.’”

11 Mannen svarte:”Han som gjorde meg frisk sa til meg at jeg skulle ta liggematten og gå.”

12 “Who is this man who told you to pick it up and walk?” they asked.

12 Da spurte de:”Hvem sa til deg at du skulle bære liggematten?”

13 But the man who was healed did not know who it was, for Jesus had slipped away while the crowd was there.

13 Men han visste det ikke, for Jesus hadde forsvunnet fra stedet etter som det samlet seg mye folk.

14 Afterward, Jesus found the man at the temple and said to him, “See, you have been made well. Stop sinning, or something worse may happen to you.”

14 Senere møtte Jesus mannen i templet og sa til ham:”Nå er du frisk. Ikke synd mer, for at det ikke skal hende deg noe verre.”

15 And the man went away and told the Jews that it was Jesus who had made him well.

15 Mannen gikk til de religiøse lederne og fortalte at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

16 Now because Jesus was doing these things on the Sabbath, the Jews began to persecute Him.

16 Fra og med nå begynte de religiøse lederne å forfølge Jesus. De mente han hadde arbeidet på hviledagen$1 ved å helbrede en syk mann.

17 But Jesus answered them, “To this very day My Father is at His work, and I too am working.”

17 Jesus sa:”Min Far i himmelen er uavbrutt i arbeid og derfor arbeider også jeg.”

18 Because of this, the Jews tried all the harder to kill Him. Not only was He breaking the Sabbath, but He was even calling God His own Father, making Himself equal with God.

18 Da ble de religiøse lederne enda mer ivrige etter å drepe ham. Ikke bare gjorde han ugyldig Guds befaling om å hvile på den sjuende dagen, men i tillegg snakket han om Gud som sin far. Gjennom dette hadde han jo gjort seg lik med Gud.

19 So Jesus replied, “Truly, truly, I tell you, the Son can do nothing by Himself, unless He sees the Father doing it. For whatever the Father does, the Son also does.

19 Jesus sa:”Jeg forsikrer dere at Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv. Han gjør bare det som han ser sin Far i himmelen gjøre. Det Far i himmelen gjør, det gjør også Sønnen.

20 The Father loves the Son and shows Him all He does. And to your amazement, He will show Him even greater works than these.

20 Far i himmelen elsker Sønnen og viser ham alt det han gjør. Han skal la Sønnen gjøre enda større mirakler, så store at alle blir forbløffet.

21 For just as the Father raises the dead and gives them life, so also the Son gives life to whom He wishes.

21 Sønnen skal gi evig liv til hvem han vil, på samme måten som Far i himmelen vekker opp døde og gir dem liv.

22 Furthermore, the Father judges no one, but has assigned all judgment to the Son,

22 Far i himmelen har overlatt retten til å dømme til Sønnen.

23 so that all may honor the Son just as they honor the Father. Whoever does not honor the Son does not honor the Father who sent Him.

23 Alle skal ære Sønnen på samme måten som de ærer Far i himmelen. Men om dere nekter å ære Sønnen, da ærer dere heller ikke Far i himmelen som har sendt ham.

24 Truly, truly, I tell you, whoever hears My word and believes Him who sent Me has eternal life and will not come under judgment. Indeed, he has crossed over from death to life.

24 Jeg forsikrer dere at den som hører budskapet mitt og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til å bli dømt for syndene sine, men har allerede gått over fra døden til det evige livet.

25 Truly, truly, I tell you, the hour is coming and has now come when the dead will hear the voice of the Son of God, and those who hear will live.

25 Ja, jeg forsikrer dere at det kommer en dag, ja den er faktisk allerede her og nå, da de døde skal høre Guds sønns stemme. De som hører den, skal få liv.

26 For as the Father has life in Himself, so also He has granted the Son to have life in Himself.

26 Far i himmelen har liv i seg selv, og han har også gitt Sønnen liv i seg selv.

27 And He has given Him authority to execute judgment, because He is the Son of Man.

27 Han har gitt meg rett til å dømme alle mennesker, etter som jeg er Menneskesønnen.

28 Do not be amazed at this, for the hour is coming when all who are in their graves will hear His voice

28 Bli ikke forskrekket. Det kommer en dag da alle som ligger i sine graver, skal høre min stemme.

29 and come out—those who have done good to the resurrection of life, and those who have done evil to the resurrection of judgment.

29 De skal stå opp fra de døde. De som har gjort det gode, skal få evig liv, og de som har gjort det onde, skal bli dømt.

30 I can do nothing by Myself; I judge only as I hear. And My judgment is just, because I do not seek My own will, but the will of Him who sent Me.

30 Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg dømmer ikke før jeg har lyttet til min Far i himmelen. Dommen min er rettferdig, etter som jeg ikke dømmer etter min egen vilje, men etter hans vilje som har sendt meg.”

31 If I testify about Myself, My testimony is not valid.

31 Jesus fortsatte:”Om jeg sier hvem jeg er, uten at noen bekrefter det jeg sier, da beviser det ingenting.

32 There is another who testifies about Me, and I know that His testimony about Me is valid.

32 Det finnes en som kan vitne om hvem jeg er, og det er døperen Johannes, og jeg kan forsikre at det han sier om meg, er sant.

33 You have sent to John, and he has testified to the truth.

33 Dere sendte selv folk til ham for å høre da han fortalte sannheten om meg.

34 Even though I do not accept human testimony, I say these things so that you may be saved.

34 Jeg har ikke noe behov for å høre det menneskene mener om meg, men jeg forteller dette for at dere skal tro på meg og bli frelst.

35 John was a lamp that burned and gave light, and you were willing for a season to bask in his light.

35 Johannes var et skinnende lys som lyste klart en tid, og dere kunne glede dere i hans lys.

36 But I have testimony more substantial than that of John. For the works that the Father has given Me to accomplish—the very works I am doing—testify about Me that the Father has sent Me.

36 Ja, Johannes fortalte hvem jeg er. Men det finnes et enda sterkere bevis på hvem jeg er. Det er undervisningen min og mine mirakler. De inngår i det oppdraget som min Far i himmelen ga meg å fullføre. De beviser at han har sendt meg.

37 And the Father who sent Me has Himself testified about Me. You have never heard His voice nor seen His form,

37 Ja, min Far i himmelen har selv fortalt hvem jeg er, men dere har ikke hørt stemmen hans eller sett ansiktet hans.

38 nor does His word abide in you, because you do not believe the One He sent.

38 Dere har ikke tatt imot budskapet hans, for dere tror ikke på meg, han som min Far i himmelen har sendt.

39 You pore over the Scriptures because you presume that by them you possess eternal life. These are the very words that testify about Me,

39 Dere studerer i Skriften, etter som dere tror at den gir dere evig liv. Men til tross for at det nettopp er i Skriften Gud forteller hvem jeg er,

40 yet you refuse to come to Me to have life.

40 så nekter dere å komme til meg for å få evig liv.

41 I do not accept glory from men,

41–42 Jeg strever ikke etter å bli æret av dere, for jeg vet at dere ikke elsker Gud.

42 but I know you, that you do not have the love of God within you.

43 I have come in My Father’s name, and you have not received Me; but if someone else comes in his own name, you will receive him.

43 Jeg har blitt sendt hit av min Far i himmelen, og dere nekter å ta imot meg. Men om noen opptrer på egen hånd, da tar dere imot ham.

44 How can you believe if you accept glory from one another, yet do not seek the glory that comes from the only God?

44 Det eneste dere er interessert i, er å bli æret av hverandre. Dere bryr dere ikke om dere blir godkjent av ham som er den eneste sanne. Gud. Synes dere det er noe rart at dere ikke kan tro!

45 Do not think that I will accuse you before the Father. Your accuser is Moses, in whom you have put your hope.

45 Det er ikke jeg som en dag skal anklage dere for min Far i himmelen. Nei, det skal Moses gjøre! Dere tror at dere skal bli reddet ved å følge Moseloven.

46 If you had believed Moses, you would believe Me, because he wrote about Me.

46 Dersom dere virkelig trodde på det Moses har skrevet, da ville dere også tro på meg, for det er meg han har skrevet om.

47 But since you do not believe what he wrote, how will you believe what I say?”

47 Etter som dere ikke tror på det han har skrevet, tror dere heller ikke på det jeg sier.”