John 4

1 When Jesus realized that the Pharisees were aware He was gaining and baptizing more disciples than John

1–3 Fariseerne fikk nå høre at Jesus vant flere disipler enn Johannes og døpte flere, skjønt det var ikke Jesus selv som døpte, men disiplene. Jesus dro derfor fra Judea og reiste tilbake til Galilea.

2 (although it was not Jesus who baptized, but His disciples),

3 He left Judea and returned to Galilee.

4 Now He had to pass through Samaria.

4 På veien dit ble han tvunget til å reise gjennom Samaria.

5 So He came to a town of Samaria called Sychar, near the plot of ground that Jacob had given to his son Joseph.

5 Etter en tid kom han til byen Sykar som ligger nær den jordteigen som Jakob ga sønnen sin Josef.

6 Since Jacob’s well was there, Jesus, weary from His journey, sat down by the well. It was about the sixth hour.

6 Der ligger også Jakobs brønn. Etter som det var mitt på dagen og Jesus var trøtt av den lange reisen, satte han seg ved brønnen.

7 When a Samaritan woman came to draw water, Jesus said to her, “Give Me a drink.”

7 Da kom en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus ba henne:”Gi meg litt å drikke.”

8 (His disciples had gone into the town to buy food.)

8 Han var alene akkurat da, for disiplene hadde gått inn i byen for å kjøpe mat.

9 “You are a Jew,” said the woman. “How can You ask for a drink from me, a Samaritan woman?” (For Jews do not associate with Samaritans.)

9 Kvinnen ble svært forbauset, for jødene ville ikke ha noe med samaritanene å gjøre. Hun sa:”Du som er jøde, hvorfor spør du en samaritansk kvinne om vann?”

10 Jesus answered, “If you knew the gift of God and who is asking you for a drink, you would have asked Him, and He would have given you living water.”

10 Jesus svarte:”Dersom du visste hvilken fantastisk gave Gud har i bakhånd for deg, og dersom du forsto hvem jeg er, da ville du i stedet ha spurt meg, og jeg ville ha gitt deg levende vann.”

11 “Sir,” the woman replied, “You have nothing to draw with and the well is deep. Where then will You get this living water?

11 ”Men, herre, du har jo verken tau eller bøtte”, sa hun,”og brønnen er dyp. Hvor skal du få levende vann fra?

12 Are You greater than our father Jacob, who gave us this well and drank from it himself, as did his sons and his livestock?”

12 Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob som ga oss denne brønnen? Kan du gi meg bedre vann enn det som han, sønnene og husdyrene hans drakk av?”

13 Jesus said to her, “Everyone who drinks this water will be thirsty again.

13 Jesus svarte:”Den som drikker av dette vannet, blir snart tørst igjen.

14 But whoever drinks the water I give him will never thirst. Indeed, the water I give him will become in him a fount of water springing up to eternal life.”

14 Men den som drikker av det vannet jeg gir, blir aldri tørst igjen, for mitt vann blir en uuttømmelig kilde i ham som sprudler fram og gir evig liv.”

15 The woman said to Him, “Sir, give me this water so that I will not get thirsty and have to keep coming here to draw water.”

15 ”Herre”, sa kvinnen.”Gi meg av det vannet, slik at jeg aldri mer blir tørst og kan slippe å gå ut hit for å hente vann.”

16 Jesus told her, “Go, call your husband and come back.”

16 Jesus sa:”Gå og hent mannen din.”

17 “I have no husband,” the woman replied. Jesus said to her, “You are correct to say that you have no husband.

17–18 ”Jeg har ingen mann”, svarte kvinnen.”Du har rett”, sa Jesus.”Du har levd sammen med fem menn, og den du nå lever med, er ikke din mann. Der holdt du deg til sannheten.”

18 In fact, you have had five husbands, and the man you now have is not your husband. You have spoken truthfully.”

19 “Sir,” the woman said, “I see that You are a prophet.

19 ”Herre”, sa kvinnen.”Du må være en profet, etter som du med Guds hjelp kan avsløre noe slikt.

20 Our fathers worshiped on this mountain, but you Jews say that the place where one must worship is in Jerusalem.”

20 Si meg hvorfor dere jøder påstår at Jerusalem er det eneste stedet der vi kan tilbe Gud, mens vi som er samaritaner, sier at vi skal tilbe på dette fjellet der forfedrene våre alltid har tilbedt?”

21 “Believe Me, woman,” Jesus replied, “a time is coming when you will worship the Father neither on this mountain nor in Jerusalem.

21–24 Jesus forklarte:”Tro meg, det kommer en dag da ingen lenger behøver å diskutere om det er på dette fjellet eller i Jerusalem vi skal tilbe vår Far i himmelen. Det er ikke spørsmålet om hvor vi tilber som er det viktigste, heller hvordan vi skal tilbe. Virkelig tilbedelse er ekte og inspirert av Guds Ånd. Det er slik Gud vil at vi skal tilbe ham, etter som Gud er Ånd. Og det kommer en dag, ja, den er allerede her, da menneskene skal tilbe Gud på denne måten. Men dere som er samaritaner, vet lite om ham som dere tilber. Vi jøder derimot kjenner ham godt, for frelsen kommer fra jødene.”

22 You worship what you do not know; we worship what we do know, for salvation is from the Jews.

23 But a time is coming and has now come when the true worshipers will worship the Father in spirit and in truth, for the Father is seeking such as these to worship Him.

24 God is Spirit, and His worshipers must worship Him in spirit and in truth.”

25 The woman said, “I know that Messiah” (called Christ) “is coming. When He comes, He will explain everything to us.”

25 Kvinnen sa:”Ja, jeg vet at Messias, den lovede kongen, en gang skal komme, og når han kommer, vil han forklare alt for oss.”

26 Jesus answered, “I who speak to you am He.”

26 Jesus sa til henne:”Det er jeg, han som du snakker med.”

27 Just then His disciples returned and were surprised that He was speaking with a woman. But no one asked Him, “What do You want from her?” or “Why are You talking with her?”

27 I samme øyeblikk kom disiplene tilbake. De ble mer enn overrasket da de så at han snakket med en kvinne, men ingen spurte ham hvorfor han snakket med henne eller hva de pratet om.

28 Then the woman left her water jar, went back into the town, and said to the people,

28 Kvinnen satte igjen sin vannbøtte ved brønnen og gikk tilbake til byen og sa til alle:

29 “Come, see a man who told me everything I ever did. Could this be the Christ?”

29 ”Kom så får dere treffe en mann som var i stand til å si meg alt det jeg har gjort! Jeg undrer meg på om han ikke må være Messias, den lovede kongen.”

30 So they left the town and made their way toward Jesus.

30 Folket strømmet ut fra byen for å treffe Jesus.

31 Meanwhile the disciples urged Him, “Rabbi, eat something.”

31 Imens ville disiplene gi Jesus noe å spise.

32 But He told them, “I have food to eat that you know nothing about.”

32 Men han sa:”Jeg har mat som dere ikke kjenner til.”

33 So the disciples asked one another, “Could someone have brought Him food?”

33 Disiplene sa da til hverandre:”Kan noen ha kommet hit og gitt ham mat?”

34 Jesus explained, “My food is to do the will of Him who sent Me and to finish His work.

34 Da forklarte Jesus:”Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg og å fullføre det oppdraget han har gitt meg.

35 Do you not say, ‘There are still four months until the harvest’? I tell you, lift up your eyes and look at the fields, for they are ripe for harvest.

35 Dere sier at kornet ikke er modent før om fire måneder. Men jeg sier: Se dere omkring. Åkrene har allerede lysnet i fargen og er modne for skuronnen.

36 Already the reaper draws his wages and gathers a crop for eternal life, so that the sower and the reaper may rejoice together.

36 De høstfolkene som fører mennesker til evig liv skal få god lønn. Tenk hvilken glede som venter både den som sår og den som høster!

37 For in this case the saying ‘One sows and another reaps’ is true.

37 For her gjelder ordspråket: En sår og en annen høster.

38 I sent you to reap what you have not worked for; others have done the hard work, and now you have taken up their labor.”

38 Jeg har sendt dere ut for å høste der dere ikke har sådd. Andre har utført arbeidet, og dere skal få lønn for strevet dere har hatt.”

39 Many of the Samaritans from that town believed in Jesus because of the woman’s testimony, “He told me everything I ever did.”

39 Mange samaritaner fra byen Sykar hadde blitt overbeviste om at Jesus var sendt av Gud da de hørte kvinnen si:”Han var i stand til å si meg alt det jeg har gjort.”

40 So when the Samaritans came to Him, they asked Him to stay with them, and He stayed two days.

40 Da de kom ut til ham, ba de om at han måtte stanse i byen, og han ble der i to dager.

41 And many more believed because of His message.

41 Da de fikk høre ordene fra hans egen munn, var det enda flere som begynte å tro på ham.

42 They said to the woman, “We now believe not only because of your words; we have heard for ourselves, and we know that this man truly is the Savior of the world.”

42 De sa til kvinnen:”Nå er det ikke lenger det du fortalte oss som får oss til å tro. Nei, nå har vi selv hørt ham og forstått at han virkelig er den som skal frelse menneskene.”

43 After two days, Jesus left for Galilee.

43 Etter to dager fortsatte Jesus til Galilea.

44 Now He Himself had testified that a prophet has no honor in his own hometown.

44 Han hadde selv sagt at en profet som bringer Guds budskap blir respektert over alt, bortsett fra på sitt eget hjemsted.

45 Yet when He arrived, the Galileans welcomed Him. They had seen all the great things He had done in Jerusalem at the feast, for they had gone there as well.

45 Nå tok galileerne imot ham med åpne armer, etter som de hadde vært i Jerusalem under påskehøytiden og sett alle miraklene hans.

46 So once again He came to Cana in Galilee, where He had turned the water into wine. And there was a royal official whose son lay sick at Capernaum.

46 Mens han reiste rundt i Galilea, kom han også tilbake til byen Kana, der han en gang hadde forandret vann til vin. En mann i den kongelige tjenesten hadde på denne tiden en sønn som lå alvorlig syk i byen Kapernaum.

47 When he heard that Jesus had come from Judea to Galilee, he went and begged Him to come down and heal his son, who was about to die.

47 Da mannen fikk høre at Jesus hadde kommet fra Judea og var i Galilea, gikk han til Kana for å treffe Jesus. Han ba ham om å følge med til Kapernaum for å helbrede gutten hans som lå døende.

48 Jesus said to him, “Unless you people see signs and wonders, you will never believe.”

48 Jesus spurte:”Kan dere virkelig ikke tro på meg dersom dere ikke til stadighet får se mirakler?”

49 “Sir,” the official said, “come down before my child dies.”

49 Men mannen ba:”Herre, kom før gutten min dør.”

50 “Go,” said Jesus. “Your son will live.” The man took Jesus at His word and departed.

50 Da sa Jesus til han:”Gå hjem igjen. Sønnen din lever.” Og mannen trodde på det Jesus sa og gikk hjem.

51 And while he was still on the way, his servants met him with the news that his boy was alive.

51 Mens han fortsatt var på veien ble han møtt av tjenerne sine som meldte at gutten levde og var frisk.

52 So he inquired as to the hour when his son had recovered, and they told him, “The fever left him yesterday at the seventh hour.”

52 Han spurte ved hvilken tid på dagen gutten hadde begynt bli bedre, og de svarte:”I går ettermiddag rundt klokka ett forsvant plutselig feberen.”

53 Then the father realized that this was the very hour in which Jesus had told him, “Your son will live.” And he and all his household believed.

53 Da forsto faren at det hadde skjedd i samme øyeblikk som Jesus hadde sagt til ham:”Din sønn lever.” Og tjenestemannen og alle i huset hans begynte å tro på Jesus.

54 This was now the second sign that Jesus performed after coming from Judea into Galilee.

54 Dette var det andre miraklet Jesus gjorde, og han gjorde det mens han var på vei fra Judea til Galilea.