Mark 5

1 On the other side of the sea, they arrived in the region of the Gerasenes.

1 De kom over til den andre siden av sjøen, til området rundt Gerasenerlandet.

2 As soon as Jesus got out of the boat, He was met by a man with an unclean spirit, who was coming from the tombs.

2 Da Jesus steg ut av båten, løp en mann mot ham. Han holdt til blant de døde i gravhulene og var besatt av en ond Ånd.

3 This man had been living in the tombs and could no longer be restrained, even with chains.

3 Mannen var så vill at det ikke var mulig å binde ham på noen måte.

4 Though he was often bound with chains and shackles, he had broken the chains and shattered the shackles. Now there was no one with the strength to subdue him.

4 Flere ganger hadde det blitt forsøkt å binde ham på hender og føtter. Hver gang hadde han slitt lenker og fotjern i stykker. Ingen var sterke nok til å rå med ham.

5 Night and day in the tombs and in the mountains he kept crying out and cutting himself with stones.

5 Dag og natt holdt han til blant gravene eller virret omkring oppe i fjellene og skrek og kuttet seg selv med skarpe steiner.

6 When the man saw Jesus from a distance, he ran and fell on his knees before Him.

6 Mannen hadde allerede fått øye på Jesus da han var langt borte og kom nå stormende til og falt ned for ham.

7 And he shouted in a loud voice, “What do You want with me, Jesus, Son of the Most High God? I beg You before God not to torture me!”

7 ”Gå bort fra meg Jesus, du den høyeste Guds sønn! For Guds skyld, du må ikke pine meg!” skrek han av all kraft.

8 For Jesus had already declared, “Come out of this man, you unclean spirit!”

8 Grunnen til utropet var at Jesus like før hadde sagt:”Far ut av mannen, du onde Ånd.”

9 “What is your name?” Jesus asked. “My name is Legion,” he replied, “for we are many.”

9 Jesus spurte ham:”Hva heter du?” Mannen svarte:”Jeg heter legion, for vi er mange.”

10 And he begged Jesus repeatedly not to send them out of that region.

10 Gang på gang ba de onde åndene at Jesus ikke måtte jage dem bort fra området.

11 There on the nearby hillside a large herd of pigs was feeding.

11 Samtidig som dette skjedde, gikk en stor flokk griser og rotet i jorda etter røtter på fjellskrenten nær sjøen.

12 So the demons begged Jesus, “Send us to the pigs, so that we may enter them.”

12 De onde åndene tigget og ba:”Send oss av sted til grisene, så kan vi fare inn i dem”,

13 He gave them permission, and the unclean spirits came out and went into the pigs, and the herd of about two thousand rushed down the steep bank into the sea and drowned in the water.

13 Det lot Jesus dem få lov til. Da for de onde åndene ut av mannen og inn i grisene. Hele flokken på omkring 2 000 griser, styrtet utfor den bratte skråningen og druknet i sjøen.

14 Those tending the pigs ran off and reported this in the town and countryside, and the people went out to see what had happened.

14 Røkterne som passet på grisene, sprang til den nærmeste byen og stedene rundt den og fortalte alt sammen. Folket gikk av sted for å finne ut hva som hadde skjedd.

15 When they came to Jesus, they saw the man who had been possessed by the legion of demons sitting there, clothed and in his right mind; and they were afraid.

15–16 Da de kom fram til Jesus, fikk de se mannen som hadde hatt de onde åndene i seg sitte der, påkledd og fullt normal. Skrekkslagne hørte de på mens øyenvitnene fortalte om hvordan den besatte mannen hadde blitt satt fri, og hva som hadde skjedd med grisene.

16 Those who had seen it described what had happened to the demon-possessed man and also to the pigs.

17 And the people began to beg Jesus to leave their region.

17 Da ba folket om at Jesus måtte forlate området deres.

18 As He was getting into the boat, the man who had been possessed by the demons begged to go with Him.

18 Mens Jesus steg i båten, spurte mannen som hadde vært besatt, om at han kunne få å bli med.

19 But Jesus would not allow him. “Go home to your own people,” He said, “and tell them how much the Lord has done for you, and what mercy He has shown you.”

19 Men Jesus ville ikke ta ham med.”Gå heller hjem til din familie og dine venner”, sa han,”og fortell for alle hvilket stort mirakel Herren har gjort med deg. La dem få vite hvordan han hadde medfølelse med deg og kom deg til hjelp.”

20 So the man went away and began to proclaim throughout the Decapolis how much Jesus had done for him. And everyone was amazed.

20 Da gikk mannen av sted og fortalte i hele Dekapolis om miraklet som Jesus hadde gjort med ham. Alle ble helt forundret da de hørte fortellingen hans.

21 When Jesus had again crossed by boat to the other side, a large crowd gathered around Him beside the sea.

21 Da Jesus hadde dratt tilbake til andre siden av sjøen, samlet mye folk seg rundt ham. Mens han var der på stranden,

22 A synagogue leader named Jairus arrived, and seeing Jesus, he fell at His feet

22 kom lederen for synagogen til ham. Han het Jairus. Så fort han fikk øye på Jesus, kastet han seg fortvilt ned for føttene hans

23 and pleaded with Him urgently, “My little daughter is near death. Please come and place Your hands on her, so that she will be healed and live.”

23 og sa:”Den lille jenta mi holder på å dø. Jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, slik at hun blir frisk igjen.”

24 So Jesus went with him, and a large crowd followed and pressed around Him.

24 Straks ble Jesus med ham, og mye folk fulgte med og presset på fra alle kanter.

25 And a woman was there who had suffered from bleeding for twelve years.

25 I folkemassen var en kvinne som i tolv års tid hadde lidd av blødninger.

26 She had borne much agony under the care of many physicians and had spent all she had, but to no avail. Instead, her condition had only grown worse.

26 Hun hadde store plager og var blitt behandlet av mange leger. Til tross for at hun hadde brukt opp alt hun eide på legebesøk og medisiner for å bli frisk, hadde hun ikke blitt bedre. Heller til det verre.

27 When the woman heard about Jesus, she came up through the crowd behind Him and touched His cloak.

27 Nå hadde hun hørt om alle de merkelige miraklene som Jesus gjorde. Derfor presset hun seg fram i folkemassen bak Jesus og rørte ved kappen hans.

28 For she kept saying, “If only I touch His garments, I will be healed.”

28 For hun tenkte at dersom hun bare fikk røre ved klærne hans, så ville hun bli frisk.

29 Immediately her bleeding stopped, and she sensed in her body that she was healed of her affliction.

29 Og så snart hun rørte ved ham, stanset blødningene, og hun kjente at hun var fri fra lidelsen sin.

30 At once Jesus was aware that power had gone out from Him. Turning to the crowd, He asked, “Who touched My garments?”

30 Jesus merket i det samme at det gikk ut en kraft fra ham. Han vendte seg rundt og spurte:”Hvem rørte ved klærne mine?”

31 His disciples answered, “You can see the crowd pressing in on You, and yet You ask, ‘Who touched Me?’”

31 Disiplene sa til ham:”Folk trenger deg jo fra alle kanter, selvfølgelig må noen ha rørt ved deg!”

32 But He kept looking around to see who had done this.

32 Men Jesus så seg omkring for å få greie på hvem som hadde gjort det.

33 Then the woman, knowing what had happened to her, came and fell down before Him trembling in fear, and she told Him the whole truth.

33 Kvinnen ble forskrekket, etter som hun visste hva som hadde skjedd med henne. Hun kom skjelvende fram og falt ned for Jesus og fortalte hvordan alt hadde gått til.

34 “Daughter,” said Jesus, “your faith has healed you. Go in peace and be free of your affliction.”

34 Da sa Jesus til henne:”Min datter, troen din har hjulpet deg. Gå i fred. Du er satt fri fra lidelsen din.”

35 While He was still speaking, messengers from the house of Jairus arrived and said, “Your daughter is dead; why bother the Teacher anymore?”

35 Mens Jesus fortsatt snakket med kvinnen, kom noen med beskjed fra hjemmet til Jairus og meldte til faren:”Jenten din er død. Det har ingen hensikt at du bryr Mesteren lenger.”

36 But Jesus overheard their conversation and said to Jairus, “Do not be afraid; just believe.”

36 Men Jesus tok ikke notis av ordene deres, men sa til Jairus:”Ikke vær redd! Fortsett bare å tro.”

37 And He did not allow anyone to accompany Him except Peter, James, and John the brother of James.

37 Lenger framme lot han bare Peter, Jakob og Johannes følge med helt fram.

38 When they arrived at the house of the synagogue leader, Jesus saw the commotion and the people weeping and wailing loudly.

38 Da de kom fram til Jairus sitt hjem, så Jesus at huset var fullt av mennesker som høylytt gråt og klaget.

39 He went inside and asked, “Why all this commotion and weeping? The child is not dead, but asleep.”

39 Han gikk inn til dem og sa:”Hvorfor gråter dere og er så opprørte? Jenten er ikke død, hun sover bare!”

40 And they laughed at Him. After He had put them all outside, He took the child’s father and mother and His own companions, and went in to see the child.

40 Da begynte de å hånle mot ham, men ha jaget alle sammen ut og tok med seg faren og moren til jenta, sammen med de tre disiplene, og gikk inn i rommet der jenta lå.

41 Taking her by the hand, Jesus said, “Talitha koum!” which means, “Little girl, I say to you, get up!”

41 Så tok han jenta i hånden og sa til henne:”Talita kumi!” Ordene betyr: Lille jente, jeg sier deg: Reis deg opp!

42 Immediately the girl got up and began to walk around (she was twelve years old). And at once they were utterly astounded.

42 Jenten, som var tolv år gammel, reiste seg straks opp og begynte å gå omkring. Foreldrene gned seg i øynene av forskrekkelse.

43 Then Jesus gave strict orders that no one should know about this, and He told them to give her something to eat.

43 Jesus forbød dem å fortelle til noen om det som hadde skjedd. Etterpå ba han at de måtte gi jenta noe å spise.