Mark 6

1 Jesus went on from there and came to His hometown, accompanied by His disciples.

1 Etter dette utrolige miraklet dro Jesus fra stedet og kom til hjembyen sin Nasaret, sammen med disiplene.

2 When the Sabbath came, He began to teach in the synagogue, and many who heard Him were astonished. “Where did this man get these ideas?” they asked. “What is this wisdom He has been given? And how can He perform such miracles?

2 Da det ble hviledag, gikk han til synagogen for å undervise, og mange ble overrasket over visdommen hans, og de miraklene han gjorde med folk som han la hendene på.”Hvor har han alt dette fra?” sa de.

3 Isn’t this the carpenter, the son of Mary and the brother of James, Joses, Judas, and Simon? Aren’t His sisters here with us as well?” And they took offense at Him.

3 ”Han er jo bare en vanlig snekker, Maria sin sønn, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon, og søstrene hans bor også midt iblant oss.” Mange ble irriterte og sinte på ham.

4 Then Jesus said to them, “Only in his hometown, among his relatives, and in his own household is a prophet without honor.”

4 Da sa Jesus:”En profet som bringer Guds budskap, blir anerkjent over alt, bortsett fra i sin egen hjemby, blant sine slektninger og i sin egen familie.”

5 So He could not perform any miracles there, except to lay His hands on a few of the sick and heal them.

5 Etter som folket i Nasaret ikke trodde på ham, kunne han ikke gjøre noen mirakler der. Han helbredet bare noen få syke ved å legge hendene på dem.

6 And He was amazed at their unbelief. And He went around from village to village, teaching the people.

6 Han var forskrekket over at folket ikke ville tro på ham. Noe seinere dro Jesus rundt i byene i distriktet og underviste.

7 Then Jesus called the Twelve to Him and began to send them out two by two, giving them authority over unclean spirits.

7 Han kalte til seg sine tolv disipler og sendte dem ut to og to og ga dem makt til å drive ut onde ånder.

8 He instructed them to take nothing but a staff for the journey—no bread, no bag, no money in their belts—

8–9 Han sa til dem at de ikke skulle ta med seg noe annet på veien enn sin vandringsstav. De fikk ikke ta med mat, ingen veske, ingen penger, og ikke ekstra sko eller klær.

9 and to wear sandals, but not a second tunic.

10 And He told them, “When you enter a house, stay there until you leave that area.

10 ”Når dere blir tilbudt å overnatte hos noen, stans da hos dem til dere skal fortsette til neste by”, sa han.

11 If anyone will not welcome you or listen to you, shake the dust off your feet when you leave that place, as a testimony against them.”

11 ”Dersom folket på et sted ikke vil ta imot dere eller høre på dere, gå da bare videre og ikke vær mer bekymret for dem. Rist støvet fra dette stedet av føttene som et tegn på at innbyggerne selv må ta ansvaret for det de har gjort.”

12 So they set out and preached that the people should repent.

12 Disiplene gikk nå av sted. Over alt der de kom, oppfordret de folket til å forlate syndens vei og vende om til Gud.

13 They also drove out many demons and healed many of the sick, anointing them with oil.

13 De drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.

14 Now King Herod heard about this, for Jesus’ name had become well known, and people were saying, “John the Baptist has risen from the dead! That is why miraculous powers are at work in him.”

14 Snart fikk også kong Herodes høre snakk om Jesus, etter som ryktet om ham spredde seg over alt. Folk sa:”Det er døperen Johannes som har stått opp fra de døde. Det er derfor han kan gjøre slike mirakler.”

15 Others were saying, “He is Elijah,” and still others, “He is a prophet, like one of the prophets of old.”

15 Men noen sa:”Jesus er Elia.” Andre sa:”Han er virkelig en profet som bringer Guds budskap, akkurat som profetene før i tiden.”

16 But when Herod heard this, he said, “John, whom I beheaded, has risen from the dead!”

16 ”Nei”, sa Herodes,”det er Johannes, han som jeg lot halshugge. Han har stått opp fra de døde.”

17 For Herod himself had ordered that John be arrested and bound and imprisoned, on account of his brother Philip’s wife Herodias, whom Herod had married.

17 Herodes hadde nemlig arrestert Johannes og latt ham binde og kaste i fengsel. Grunn til dette var kona til Herodes som het Herodias. Hun hadde først vært gift med Filip, som var bror til kongen. Til tross for dette hadde likevel Herodes giftet seg med henne.

18 For John had been telling Herod, “It is not lawful for you to have your brother’s wife!”

18 Johannes hadde sagt rett ut til ham:”Det er ikke tillatt for deg å leve sammen med kona til din bror.”

19 So Herodias held a grudge against John and wanted to kill him. But she had been unable,

19 Derfor hatet Herodias ham og ville drepe Johannes, men Herodes var imot dette.

20 because Herod feared John and protected him, knowing that he was a righteous and holy man. When he heard John’s words, he was greatly perplexed; yet he listened to him gladly.

20 Innerst inne hadde han respekt for Johannes og ville beskytte ham, for han visste at Johannes var en god mann som levde etter Guds vilje. Hvert gang han hørte Johannes, kjente han seg usikker og visste ikke riktig hva han skulle tro. Han lyttet gjerne til det Johannes hadde å si.

21 On Herod’s birthday, her opportunity arose. Herod held a banquet for his nobles and military commanders and the leading men of Galilee.

21 Til slutt fikk i alle fall Herodias sin sjanse. Herodes feiret sin fødselsdag og stilte opp med en fest for hoffolket, offiserene og de fremste mennene i Galilea.

22 When the daughter of Herodias came and danced, she pleased Herod and his guests, and the king said to the girl, “Ask me for whatever you wish, and I will give it to you.”

22 Og mens festen pågikk, kom datteren til Herodias inn og danset. Kong Herodes og gjestene hans ble svært begeistret, og kongen sa til jenta:”Be meg om hva du vil, og jeg skal gi deg det.”

23 And he swore to her, “Whatever you ask of me, I will give you, up to half my kingdom!”

23 Og så sverget han i påhør av gjestene og gjentok:”Ja, hva du så enn ber om, det skal du få, om det så er halvdelen av mitt rike.”

24 Then she went out and asked her mother, “What should I request?” And her mother answered, “The head of John the Baptist.”

24 Hun gikk da ut og spurte moren sin hva hun skulle be om. Moren svarte:”Be om døperen Johannes sitt hode!”

25 At once the girl hurried back to the king with her request: “I want you to give me the head of John the Baptist on a platter immediately.”

25 Jenten skyndte seg tilbake til kongen og sa:”Jeg vil ha hodet til døperen Johannes på et fat, nå straks!”

26 The king was consumed with sorrow, but because of his oaths and his guests, he did not want to refuse her.

26 Kongen ble svært lei deg, men på grunn av løftet sitt, og etter som han ikke ville ta tilbake det han hadde sagt i påhør av gjestene, lot han henne få det som hun ville.

27 So without delay, the king commanded that John’s head be brought in. He sent an executioner, who went and beheaded him in the prison.

27 Han ga derfor befaling til en av livvaktene sine om å gå for å hente døperen Johannes sitt hode. Mannen gikk av sted til fengslet og halshogg Johannes

28 The man brought John’s head on a platter and presented it to the girl, who gave it to her mother.

28 og kom tilbake med hodet hans på et fat. Han ga det til jenta, som i sin tur bar det til moren sin.

29 When John’s disciples heard about this, they came and took his body and placed it in a tomb.

29 Da disiplene til Johannes hørte det som hadde skjedd, kom de og hentet kroppen hans og begravde Johannes.

30 Meanwhile, the apostles gathered around Jesus and brought Him news of all they had done and taught.

30 De tolv disiplene som Jesus hadde sendt ut, kom nå tilbake fra reisene sine. De rapporterte om alt det de hadde gjort og undervist folket om.

31 And He said to them, “Come with Me privately to a solitary place, and let us rest for a while.” For many people were coming and going, and they did not even have time to eat.

31 Etter som det var så mye folk rundt dem at de ikke fikk tid til å spise, foreslo Jesus:”Kom så trekker vi oss bort til et øde sted der dere kan hvile dere litt.”

32 So they went away in a boat by themselves to a solitary place.

32 Og de dro sin vei med båt til et øde sted.

33 But many people saw them leaving and recognized them. They ran together on foot from all the towns and arrived before them.

33 Mange så at de reiste sin vei og skyndte seg til fots rundt sjøen. Der møtte de Jesus igjen da han steg i land på andre siden.

34 When Jesus stepped ashore and saw a large crowd, He had compassion on them, because they were like sheep without a shepherd. And He began to teach them many things.

34 Jesus steg ut av båten og fikk se alle menneskene som hadde samlet seg. Han fikk medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Derfor tok han seg tid og underviste dem lenge og vel om det de så sårt trengte å vite.

35 By now the hour was already late. So the disciples came to Jesus and said, “This is a desolate place, and the hour is already late.

35–36 Fram mot kvelden kom disiplene til ham og sa:”Det er allerede seint, og det finnes ikke noe å spise her i ødemarken. Send folket av sted, slik at de kan gå til byene og gårdene i nærheten og kjøpe mat.”

36 Dismiss the crowd so they can go to the surrounding countryside and villages and buy themselves something to eat.”

37 But Jesus told them, “You give them something to eat.” They asked Him, “Should we go out and spend two hundred denarii to give all of them bread to eat?”

37 Men Jesus sa:”Dere kan selv gi dem mat!””Hvordan da?” spurte disiplene.”Det ville jo koste en formue å kjøpe mat til alle sammen.”

38 “Go and see how many loaves you have,” He told them. And after checking, they said, “Five—and two fish.”

38 ”Hvor mye mat har dere?” spurte han.”Gå og se etter.” De kom tilbake og rapporterte at det var fem brød og to fisker.

39 Then Jesus directed them to have the people sit in groups on the green grass.

39–40 Jesus ba dem da å si til folket at de skulle sette seg ned i grupper på 50 eller 100 personer der det var grønt gress på bakken.

40 So they sat down in groups of hundreds and fifties.

41 Taking the five loaves and the two fish and looking up to heaven, Jesus spoke a blessing and broke the loaves. Then He gave them to His disciples to set before the people. And He divided the two fish among them all.

41 Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud for maten. Etterpå brøt han brødene i biter og ga hver av disiplene litt brød og fisk, som de igjen skulle gi videre til folket.

42 They all ate and were satisfied,

42 Alle spiste og ble mette.

43 and the disciples picked up twelve basketfuls of broken pieces of bread and fish.

43 Til slutt samlet de opp tolv kurver fulle med brød og fisk.

44 And there were five thousand men who had eaten the loaves.

44 Det var 5 000 menn som hadde spist, og i tillegg kom kvinnene og barna.

45 Immediately Jesus made His disciples get into the boat and go on ahead of Him to Bethsaida, while He dismissed the crowd.

45 Straks etter dette ba Jesus disiplene om å sette seg i båten og dra i forveien til Betsaida på den andre siden av sjøen. Selv stanset han igjen for å se at folket begynte på hjemveien.

46 After bidding them farewell, He went up on the mountain to pray.

46 Da han hadde fått folket av sted, gikk han opp på et fjell for å be.

47 When evening came, the boat was in the middle of the sea, and Jesus was alone on land.

47 Utpå kvelden var disiplene fortsatt langt ute på sjøen i båten sin. Jesus, som nå var alene på land,

48 He could see that the disciples were straining to row, because the wind was against them. About the fourth watch of the night, Jesus went out to them, walking on the sea. He intended to pass by them,

48 så hvordan de slet med årene etter som de hadde fått motvind. Like før det begynte å lysne kom Jesus gående mot disiplene på vannet.

49 but when they saw Him walking on the sea, they cried out, thinking He was a ghost—

49 Men da de så ham gå på vannet, skrek de av redsel. De trodde det var et spøkelse.

50 for they all saw Him and were terrified. But Jesus spoke up at once: “Take courage! It is I. Do not be afraid.”

50 Alle så Jesus og ble livredde. Jesus snakket straks til dem og sa:”Ro dere ned, det er meg. Vær ikke redde.”

51 Then He climbed into the boat with them, and the wind died down. And the disciples were utterly astounded,

51 Så steg han opp i båten til dem, og i samme øyeblikk la vinden seg. Disiplene var helt forundret.

52 for they had not understood about the loaves, but their hearts had been hardened.

52 De hadde ennå ikke fattet hvem Jesus var og hadde vanskelig for å tro til tross for det store miraklet kvelden før, da hele folket hadde fått brød å spise.

53 When they had crossed over, they landed at Gennesaret and moored the boat.

53 Da Jesus og disiplene hadde dratt over sjøen, kom de til Gennesaret og gikk i land.

54 As soon as they got out of the boat, the people recognized Jesus

54 Så snart de steg ut av båten, kjente folket Jesus igjen.

55 and ran through that whole region, carrying the sick on mats to wherever they heard He was.

55 De sprang rundt i hele området for å spre nyheten om at han var der. Folk begynte å bære syke mennesker som lå på liggematter til stedene der de hørte at Jesus befant seg.

56 And wherever He went—villages and towns and countrysides—they laid the sick in the marketplaces and begged Him just to let them touch the fringe of His cloak. And all who touched Him were healed.

56 Ja, over alt der han kom, på småsteder, byer og gårder, bar de ut i fri luft dem som var syke og ba om at de syke i det minste kunne få røre ved dusken ytterst på kappen hans. Og alle som gjorde det, ble friske!