Acts 20

1 When the uproar had ended, Paul sent for the disciples. And after encouraging them, he said goodbye to them and left for Macedonia.

1 Da alt var blitt rolig i Efesos, kalte Paulus sammen disiplene og oppmuntret dem. Så tok han avskjed og begynte reisen over til Makedonia.

2 After traveling through that area and speaking many words of encouragement, he arrived in Greece,

2 Der dro han fra sted til sted og oppmuntret de troende. Da han kom fram til Hellas,

3 where he stayed three months. And when the Jews formed a plot against him as he was about to sail for Syria, he decided to go back through Macedonia.

3 stanset han i tre måneder. Han sto klar til å seile videre til Syria da han fikk greie på at noen jøder la planer om å drepe ham. Han forandret derfor reiseruten og dro tilbake gjennom Makedonia.

4 Paul was accompanied by Sopater son of Pyrrhus from Berea, Aristarchus and Secundus from Thessalonica, Gaius from Derbe, Timothy, and Tychicus and Trophimus from the province of Asia.

4 En gruppe menn skulle reise med ham til Syria og videre til Jerusalem. Det var Sopatros, som var sønn av Pyrrus fra Berøa, Aristark og Sekundus fra Tessaloniki, Gaius fra Derbe, Timoteus samt Tykikus og Trofimus fra provinsen Asia.

5 These men went on ahead and waited for us in Troas.

5 Han lot disse seile i forveien over til Troas og ba dem vente på oss der.

6 And after the Feast of Unleavened Bread, we sailed from Philippi, and five days later we rejoined them in Troas, where we stayed seven days.

6 Etter påskehøytiden gikk vi andre ombord på et skip i Filippi, og fem dager seinere møtte vi dem i Troas, der vi stanset en uke.

7 On the first day of the week we came together to break bread. Since Paul was ready to leave the next day, he talked to them and kept on speaking until midnight.

7 På søndagen, da vi hadde samlet oss for sammen å bryte brødet, talte Paulus til de troende. Etter som han skulle reise fra Troas neste dag, holdt han på helt til midnatt.

8 Now there were many lamps in the upper room where we were gathered.

8 Rommet i øvre etasjen der vi var samlet, var opplyst av mange oljelamper.

9 And a certain young man named Eutychus, seated in the window, was sinking into a deep sleep as Paul talked on and on. When he was sound asleep, he fell from the third story and was picked up dead.

9 En ung mann som het Eutykus, hadde satt seg i vinduet. Da Paulus talte så lenge, gikk det ikke bedre til enn at han sovnet og falt ned fra tredje etasjen og døde.

10 But Paul went down, threw himself on the young man, and embraced him. “Do not be alarmed!” he said. “He is still alive!”

10 Paulus sprang da ned, la seg over ham og tok ham i armene sine og sa:”Ikke vær redd, han lever!”

11 Then Paul went back upstairs, broke bread, and ate. And after speaking until daybreak, he departed.

11 Så gikk alle opp igjen og brøt brødet og spiste sammen. Etterpå fortsatte Paulus å tale ytterligere en stund, ja, det rakk faktisk å bli morgen før han til slutt forlot dem.

12 And the people were greatly relieved to take the boy home alive.

12 Den unge mannen som hadde falt ut av vinduet, ble ført hjem i beste velgående, noe som selvfølgelig var til stor lettelse for alle.

13 We went on ahead to the ship and sailed to Assos, where we were to take Paul aboard. He had arranged this because he was going there on foot.

13 Paulus tok landeveien over til byen Assos, mens vi andre seilte rundt med båt.

14 And when he met us at Assos, we took him aboard and went on to Mitylene.

14 Da vi etter en tid møtte han i Assos, tok vi ham ombord og seilte ned til Mitylene.

15 Sailing on from there, we arrived the next day opposite Chios. The day after that we arrived at Samos, and on the following day we came to Miletus.

15 Videre passerte vi øya Kios neste dag. Dagen etter la vi til ved øya Samos og nådde en dag seinere fram til byen Milet.

16 Paul had decided to sail past Ephesus to avoid spending time in the province of Asia, because he was in a hurry to reach Jerusalem, if possible, by the day of Pentecost.

16–17 Paulus hadde bestemt seg for ikke å reise til Efesos denne gangen, til tross for at byen lå i nærheten. Han ville ikke bli heftet i provinsen Asia, etter som han ville rekke fram til Jerusalem for å kunne feire pinsehøytiden der. Da vi kom fram til Milet, sendte han en beskjed til lederne i menighetene i Efesos og ba dem komme ned til skipet for å treffe ham.

17 From Miletus, Paul sent to Ephesus for the elders of the church.

18 When they came to him, he said, “You know how I lived the whole time I was with you, from the first day I arrived in the province of Asia.

18 Da de hadde møtt opp, sa han:”Dere vet om alt jeg har gjort helt fra den dagen da jeg først satte mine føtter i provinsen Asia.

19 I served the Lord with great humility and with tears, especially in the trials that came upon me through the plots of the Jews.

19 Uten å tenke på meg selv har jeg tjent Herren Jesus. Det har jeg gjort til tross for de sorger og prøvelser som rammet meg gjennom alt jødene gjorde mot meg.

20 I did not shrink back from declaring anything that was helpful to you as I taught you publicly and from house to house,

20 Jeg har aldri nølt med å tale om det som kunne være til nytte for dere, men jeg har undervist dere både offentlig og i hjemmene.

21 testifying to Jews and Greeks alike about repentance to God and faith in our Lord Jesus Christ.

21 Jeg har alvorlig formant både jøder og dem som ikke er jøder, til å vende om til Gud og tro på vår Herre Jesus.

22 And now, compelled by the Spirit, I am going to Jerusalem, not knowing what will happen to me there.

22 Men nå blir jeg drevet av Guds Ånd til å reise tilbake til Jerusalem. Veien går dit til tross for at jeg ikke aner hva som venter meg der.

23 I only know that in town after town the Holy Spirit warns me that chains and afflictions await me.

23 Det eneste jeg vet, er at Guds Hellige Ånd i by etter by har minnet meg om at fengsel og lidelse kan ligge foran meg.

24 But I consider my life of no value to me, if only I may finish my course and complete the ministry I have received from the Lord Jesus—the ministry of testifying to the good news of God’s grace.

24 Men for meg er ikke livet noe verdt, dersom jeg ikke får bruke det til å fullføre den oppgave som Herren Jesus har gitt meg. Helt til livets slutt vil jeg spre det glade budskapet om Guds kjærlighet og tilgivelse.

25 Now I know that none of you among whom I have preached the kingdom will see my face again.

25 Nå vet jeg at dere aldri kommer til å få se meg igjen, alle dere som jeg har besøkt og undervist om hvordan dere kunne bli Guds eget folk.

26 Therefore I testify to you this day that I am innocent of the blood of all men.

26 Derfor vil jeg i dag si dere at jeg ikke er skyldig om noen av dere går evig fortapt.

27 For I did not shrink back from declaring to you the whole will of God.

27 Jeg har jo uten å nøle meddelt dere hele Guds plan om frelse.

28 Keep watch over yourselves and the entire flock of which the Holy Spirit has made you overseers. Be shepherds of the church of God, which He purchased with His own blood.

28 Pass nå nøye på hvordan dere selv lever, og ta godt være på de menneskene som Guds Hellige Ånd har satt dere til ledere for. Vær gjetere for Guds menighet, den flokken som han har kjøpt med sin egen Sønns blod.

29 I know that after my departure, savage wolves will come in among you and will not spare the flock.

29 Jeg vet at når jeg forlater dere, vil det komme glupske ulver og trenge seg inn blant dere, og de kommer ikke til å skåne flokken.

30 Even from your own number, men will rise up and distort the truth to draw away disciples after them.

30 Noen av dere kommer selv til å forvrenge sannheten og forsøke å få egne tilhengere blant disiplene.

31 Therefore be alert and remember that for three years I never stopped warning each of you night and day with tears.

31 Vær derfor på vakt! Husk på at jeg i tre år personlig har undervist hver og en av dere, og at jeg dag og natt med tårer har formant dere.

32 And now I commit you to God and to the word of His grace, which can build you up and give you an inheritance among all who are sanctified.

32 Jeg ber nå om at Gud skal ta hånd om dere. Ikke glem budskapet hans om kjærlighet og tilgivelse. La det veilede dere, slik at troen blir sterkere og sterkere, og dere får del i den arven som venter på dem som tilhører Gud.

33 I have not coveted anyone’s silver or gold or clothing.

33 Dere vet at jeg aldri har krevd å få penger eller klær av dere.

34 You yourselves know that these hands of mine have ministered to my own needs and those of my companions.

34 Jeg har med egne hender forsørget både meg selv og mine medarbeidere.

35 In everything, I showed you that by this kind of hard work we must help the weak, remembering the words of the Lord Jesus Himself: ‘It is more blessed to give than to receive.’”

35 Jeg ville gjennom egne handlinger vise at vi gjennom hardt arbeid skal skaffe mulighet til å hjelpe de fattige og ikke falle menigheten til byrde. Husk på det Herren Jesus sa:’Vi blir lykkeligere av å gi enn å få.’”

36 When Paul had said this, he knelt down with all of them and prayed.

36 Da Paulus avsluttet talen, falt han på kne og ba.

37 They all wept openly as they embraced Paul and kissed him.

37 Mennene begynte å gråte høyt og omfavnet og kysset ham.

38 They were especially grieved by his statement that they would never see his face again. Then they accompanied him to the ship.

38 Det som bedrøvet dem aller mest, var at han sa at de aldri mer ville se hverandre her i livet. Til slutt fulgte alle ham ned til skipet.