Luke 18

1 Then Jesus told them a parable about their need to pray at all times and not lose heart:

1 En gang, da Jesus ville vise disiplene hvor viktig det alltid er å be og ikke gi opp, fortalte han dette bildet for dem:

2 “In a certain town there was a judge who neither feared God nor respected men.

2 ”I en by var det en dommer, en ond mann som ikke viste respekt verken for Gud eller mennesker.

3 And there was a widow in that town who kept appealing to him, ‘Give me justice against my adversary.’

3 I samme byen var det også en enke som titt og ofte kom til ham og sa:’Hjelp meg til å få det jeg skal ha av min motpart.’

4 For a while he refused, but later he said to himself, ‘Though I neither fear God nor respect men,

4–5 I lang tid brydde ikke dommeren seg om henne, men til slutt begynte hun å gå ham på nervene. Da sa han til seg selv:’Visst nok bruker jeg ikke å vise respekt verken for Gud eller mennesker, men denne kvinnen gjør meg helt forstyrret. Det er best jeg ser til at hun får det hun har rett på. Jeg er trøtt på stadige maset hennes!’”

5 yet because this widow keeps pestering me, I will give her justice. Otherwise, she will wear me out with her perpetual requests.’”

6 And the Lord said, “Listen to the words of the unjust judge.

6 Så sa Herren Jesus:”Når til og med en så ond og urettferdig mann som denne dommerne kan gi seg,

7 Will not God bring about justice for His elect who cry out to Him day and night? Will He delay in helping them?

7 tror dere ikke da at Gud mye mer vil gi retten til dem som tilhører ham, når de ber dag og natt?

8 I tell you, He will promptly carry out justice on their behalf. Nevertheless, when the Son of Man comes, will He find faith on earth?”

8 Jo, jeg forsikrer dere at han ikke vil la dem vente. Men spørsmålet er: Kommer jeg, Menneskesønnen, til å finne noen som tror, den dagen jeg kommer igjen?”

9 To some who trusted in their own righteousness and viewed others with contempt, He also told this parable:

9 En annen gang vendte Jesus seg til noen som skrøt av at de alltid fulgte Guds vilje og som så ned på andre folk. Jesus fortalte et bilde for dem, og sa:

10 “Two men went up to the temple to pray. One was a Pharisee and the other a tax collector.

10 ”To menn gikk til templet for å be. En av dem var fariseer, den andre var toller.

11 The Pharisee stood by himself and prayed, ‘God, I thank You that I am not like other men—swindlers, evildoers, adulterers—or even like this tax collector.

11 Fariseeren sto for seg selv og ba:’Takk Gud for at jeg ikke er en synder som alle andre, og spesielt ikke som tolleren der borte! Jeg bedrar ikke noen, jeg stjeler ikke fra andre, jeg er ikke utro i ekteskapet mitt,

12 I fast twice a week and pay tithes of all that I acquire.’

12 jeg faster to ganger i uken, og jeg gir en tiendedel til Gud av alt jeg tjener.’

13 But the tax collector stood at a distance, unwilling even to lift up his eyes to heaven. Instead, he beat his breast and said, ‘God, have mercy on me, a sinner!’

13 Men tolleren sto på lang avstand og våget ikke en gang å løfte blikket mot himmelen, men slo hendene for brystet i fortvilelse og ropte:’Gud, tilgi meg, jeg er en synder!’

14 I tell you, this man, rather than the Pharisee, went home justified. For everyone who exalts himself will be humbled, but the one who humbles himself will be exalted.”

14 Jeg sier dere,” fortsatte Jesus,”at det var han, og ikke fariseeren, som gikk hjem skyldfri innfor Gud! For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.”

15 Now people were even bringing their babies to Jesus for Him to place His hands on them. And when the disciples saw this, they rebuked those who brought them.

15 Noen foreldre kom bort til Jesus med sine små barn for at han skulle røre ved dem og be for dem. Men disiplene fikk se det og jaget dem bort.

16 But Jesus called the children to Him and said, “Let the little children come to Me, and do not hinder them! For the kingdom of God belongs to such as these.

16 Da kalte Jesus til seg barna og sa til disiplene:”Ikke jag dem bort. La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk, må bli som dem.

17 Truly I tell you, anyone who does not receive the kingdom of God like a little child will never enter it.”

17 Ja, jeg forsikrer dere at den som ikke blir som et lite barn, kommer slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.”

18 Then a certain ruler asked Him, “Good Teacher, what must I do to inherit eternal life?”

18 En betydningsfull mann, medlem i jødenes råd, spurte Jesus:”Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?”

19 “Why do you call Me good?” Jesus replied. “No one is good except God alone.

19 ”Hvorfor kaller du meg god?” spurte Jesus.”Det finnes bare en som er god, og det er Gud.

20 You know the commandments: ‘Do not commit adultery, do not murder, do not steal, do not bear false witness, honor your father and mother.’”

20 Og budene hans kan du allerede:’Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke drepe. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. Vis respekt for foreldrene dine.’”

21 “All these I have kept from my youth,” he said.

21 Mannen svarte:”Alle disse budene har jeg holdt helt siden jeg var ung.”

22 On hearing this, Jesus told him, “You still lack one thing: Sell everything you own and give to the poor, and you will have treasure in heaven. Then come, follow Me.”

22 Da sa Jesus til ham:”Det er bare en ting til du må gjøre: Selge alt du eier og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom etterpå og følg meg.”

23 But when the ruler heard this, he became very sad, because he was extremely wealthy.

23 Da mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han var svært rik.

24 Seeing the man’s sadness, Jesus said, “How hard it is for the rich to enter the kingdom of God!

24 Jesus fulgte ham med øynene da han gikk og sa til disiplene:”Hvor vanskelig er det ikke for den som har mye penger, å få tilhøre Guds eget folk!

25 Indeed, it is easier for a camel to pass through the eye of a needle than for a rich man to enter the kingdom of God.”

25 Det er lettere for en kamel å komme seg gjennom et nåløye enn for en som er rik, til å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”

26 Those who heard this asked, “Who then can be saved?”

26 De som hørte dette, utbrøt:”Hvem i all verden kan da bli frelst?”

27 But Jesus said, “What is impossible with man is possible with God.”

27 Jesus svarte:”Ingen, menneskelig sett. Men for Gud er alle ting mulig!”

28 “Look,” said Peter, “we have left all we had to follow You.”

28 Da sa Peter:”Vi har forlatt alt det vi eide, for å følge deg.”

29 “Truly I tell you,” Jesus replied, “no one who has left home or wife or brothers or parents or children for the sake of the kingdom of God

29 ”Ja”, svarte Jesus,”og jeg forsikrer dere at hver og en som forlater hus, kone eller mann, søsken, foreldre og barn for å få tilhøre Guds eget folk,

30 will fail to receive many times more in this age—and in the age to come, eternal life.”

30 han skal få mangedobbelt igjen allerede her i tiden, og evig liv i den kommende verden.”

31 Then Jesus took the Twelve aside and said to them, “Look, we are going up to Jerusalem, and everything the prophets have written about the Son of Man will be fulfilled.

31 Jesus samlet sine disipler omkring seg og sa:”Vi er nå på vei til Jerusalem, og der skal alt det som Gud har latt profetene skrive om meg, Menneskesønnen, bli til virkelighet.

32 He will be delivered over to the Gentiles and will be mocked and insulted and spit upon.

32 Jeg vil bli forrådt og utlevert til de romerske myndighetene og kommer til å bli hånet og mishandlet. De vil spytte på meg,

33 They will flog Him and kill Him, and on the third day He will rise again.”

33 piske meg og til slutt drepe meg. På den tredje dagen skal jeg igjen stå opp fra de døde.”

34 But the disciples did not understand any of these things. The meaning was hidden from them, and they did not comprehend what He was saying.

34 Men disiplene fattet ingenting. Den reelle betydningen i det Jesus forutsa, var skjult for dem. Derfor skjønte de ingenting.

35 As Jesus drew near to Jericho, a blind man was sitting beside the road, begging.

35–36 På veien mot Jerusalem nærmet Jesus seg byen Jeriko sammen med mye folk. Det satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte folket komme forbi og spurte nysgjerrig om hva som sto på.

36 When he heard the crowd going by, he asked what was happening.

37 “Jesus of Nazareth is passing by,” they told him.

37 Da han fikk høre at det var Jesus fra Nasaret som kom,

38 So he called out, “Jesus, Son of David, have mercy on me!”

38 begynte han å rope:”Jesus, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”

39 Those who led the way admonished him to be silent, but he cried out all the louder, “Son of David, have mercy on me!”

39 Folket som gikk foran Jesus, forsøkte å få ham til tie stille, men han ropte bare enda høyere:”Du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”

40 Jesus stopped and directed that the man be brought to Him. When he had come near, Jesus asked him,

40 Jesus hørte dette og stanset. Han sa til folket at de skulle lede mannen fram til ham. Og han spurte ham:

41 “What do you want Me to do for you?” “Lord,” he said, “let me see again.”

41 ”Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?””Herre”, ba mannen,”jeg vil så gjerne se igjen!”

42 “Receive your sight!” Jesus replied. “Your faith has healed you.”

42 Da sa Jesus til ham:”Du skal se igjen! Din tro har helbredet deg.”

43 Immediately he received his sight and followed Jesus, glorifying God. And all the people, when they saw it, gave praise to God.

43 Og straks kunne mannen se! Så fulgte han etter Jesus og hyllet Gud, og alle som så det, æret Gud.