Luke 19

1 Then Jesus entered Jericho and was passing through.

1 Jesus kom litt etter inn i Jeriko og gikk gjennom byen.

2 And there was a man named Zacchaeus, a chief tax collector, who was very wealthy.

2 Der bodde det en mann som het Sakkeus. Han var sjef for tollerne ved den romerske tollstasjonen, og en svært rik mann.

3 He was trying to see who Jesus was, but could not see over the crowd because he was small in stature.

3 Sakkeus ville gjerne få et glimt av Jesus, men han var for kort til å se over folkemassen.

4 So he ran on ahead and climbed a sycamore tree to see Him, since Jesus was about to pass that way.

4 Derfor sprang han i forveien og klatret opp i et morbærtre nær veien for å kunne se Jesus bedre.

5 When Jesus came to that place, He looked up and said, “Zacchaeus, hurry down, for I must stay at your house today.”

5 Da Jesus etter en stund kom fram til treet, så han opp mot Sakkeus og ropte:”Sakkeus! Skynd deg ned, i dag vil jeg bli bedt med hjem til deg!”

6 So Zacchaeus hurried down and welcomed Him joyfully.

6 Da skyndte Sakkeus seg ned og overlykkelig tok han imot Jesus.

7 And all who saw this began to grumble, saying, “He has gone to be the guest of a sinful man!”

7 Dette irriterte folket, og de mumlet forarget:”Hvorfor skal han gå hjem til en slik ond og uærlig mann?”

8 But Zacchaeus stood up and said to the Lord, “Look, Lord, half of my possessions I give to the poor, and if I have cheated anyone, I will repay it fourfold.”

8 Men Sakkeus sto fram og forklarte for Jesus:”Herre, jeg skal gi halvdelen av det jeg eier til de fattige. Og om jeg har presset for mye toll av noen, skal jeg betale det tilbake med fire ganger så mye!”

9 Jesus said to him, “Today salvation has come to this house, because this man too is a son of Abraham.

9 Jesus sa til ham:”I dag har frelsen kommet til deg og din familie, og du har blitt et ekte barn av Abraham.

10 For the Son of Man came to seek and to save the lost.”

10 For jeg, Menneskesønnen, har kommet for å lete opp og frelse det som var fortapt.”

11 While the people were listening to this, Jesus proceeded to tell them a parable, because He was near Jerusalem and they thought the kingdom of God would appear imminently.

11 De som sto rundt, lyttet nøye på det Jesus sa. Etter som de nå var ganske nær Jerusalem, passet han på å korrigere misforståelsen som var utbredd i folket, om at han skulle begynne å regjere som konge så snart han kom til Jerusalem. Han fortalte et nytt bilde for dem:

12 So He said, “A man of noble birth went to a distant country to lay claim to his kingship and then return.

12 ”En mann av kongelig slekt ga seg av sted på en lang reise for å bli kronet til konge og etterpå vende tilbake.

13 Beforehand, he called ten of his servants and gave them ten minas. ‘Conduct business with this until I return,’ he said.

13 Før han reiste, kalte han til seg ti av tjenerne sine og betrodde hver av dem en sum penger som de skulle forvalte. Han sa:’Dere skal satse disse pengene på noe som gir meg inntekter. Jeg er snart tilbake.’

14 But his subjects hated him and sent a delegation after him to say, ‘We do not want this man to rule over us.’

14 Men landsmennene hans hatet ham, og i protest sendte de en delegasjon etter ham for å fortelle at de ikke ville ha han til konge.

15 When he returned from procuring his kingship, he summoned the servants to whom he had given the money, to find out what each one had earned.

15 Til tross for motstanden ble han noe seinere kronet til konge og kom tilbake til landet sitt. Da kalte han til seg de ti tjenere som han hadde gitt pengene og ville ha greie på hvor mye de hadde tjent på sine forretninger.

16 The first servant came forward and said, ‘Master, your mina has produced ten more minas.’

16 Den første mannen kom og rapporterte om en enorm fortjeneste.’Herre, de pengene jeg fikk å forvalte, har tidoblet’ seg, sa han.

17 His master replied, ‘Well done, good servant! Because you have been faithful in a very small matter, you shall have authority over ten cities.’

17 ’Bra!’, utbrøt kongen.’Du er en pålitelig tjener. Du har vist at du kan ta ansvar for lite. Derfor vil du nå få ansvaret over ti byer.’

18 The second servant came and said, ‘Master, your mina has made five minas.’

18 Neste mann kunne også gi rapport om fortjeneste, fem ganger så stor som den opprinnelige summen.

19 And to this one he said, ‘You shall have authority over five cities.’

19 Da sa herren hans til ham:’Du skal få ansvar over fem byer.’

20 Then another servant came and said, ‘Master, here is your mina, which I have laid away in a piece of cloth.

20 Men en av tjenerne leverte bare tilbake den summen han hadde fått fra begynnelsen, og forklarte:’Jeg har oppbevart pengene uten å ta noen risiko, innpakket i et stykke tøy.

21 For I was afraid of you, because you are a harsh man. You withdraw what you did not deposit and reap what you did not sow.’

21 Jeg var redd for deg, herre, etter som du er en streng mann som tar ut det som ikke er ditt og som høster det du ikke har sådd.’

22 His master replied, ‘You wicked servant, I will judge you by your own words. So you knew that I am a harsh man, withdrawing what I did not deposit and reaping what I did not sow?

22 Da svarte kongen:’Dine ord avslører deg. Du er en lat tjener! Om du visste at jeg var så streng, og at jeg tenkte å kreve tilbake mer enn du hadde fått,

23 Why then did you not deposit my money in the bank, and upon my return I could have collected it with interest?’

23 hvorfor satte du ikke da pengene mine i banken, for da hadde jeg i det minste fått rente?’

24 Then he told those standing by, ‘Take the mina from him and give it to the one who has ten minas.’

24 Så vendte han seg til de andre som sto der:’Ta pengene fra ham og gi dem til den mannen som tidoblet summen han fikk.’

25 ‘Master,’ they said, ‘he already has ten!’

25 ’Men herre’, sa de,’han har jo allerede nok!’

26 He replied, ‘I tell you that everyone who has will be given more; but the one who does not have, even what he has will be taken away from him.

26 ’Det stemmer’, sa kongen.’Men jeg forsikrer dere at den som forvalter rett det han har fått, han skal få mer, mens den ansvarsløse skal bli tatt ifra også det lille han har.

27 And these enemies of mine who were unwilling for me to rule over them, bring them here and slay them in front of me.’”

27 Og fiendene mine, de som ikke ville ha meg til konge, de skal dere føre bort og henrette for meg.’”

28 After Jesus had said this, He went on ahead, going up to Jerusalem.

28 Da Jesus hadde avsluttet denne fortellingen, ledet han reisefølget videre mot Jerusalem.

29 As He approached Bethphage and Bethany at the Mount of Olives, He sent out two of His disciples,

29 De kom nær byene Betfage og Betania ved Oljeberget, og han sendte av sted to av disiplene

30 saying, “Go into the village ahead of you, and as you enter it, you will find a colt tied there, on which no one has ever sat. Untie it and bring it here.

30 og sa:”Gå til byen som ligger rett framfor dere. Vel inne i byen vil dere finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Løs eselet og lei det hit.

31 If anyone asks, ‘Why are you untying it?’ tell him, ‘The Lord needs it.’”

31 Dersom noen spør hvorfor dere tar eselet, skal dere bare si:’Herren har bruk for det.’”

32 So those who were sent went out and found it just as Jesus had told them.

32 De to disiplene gikk da av sted og fant eselet stå på plassen akkurat som Jesus hadde sagt.

33 As they were untying the colt, its owners asked, “Why are you untying the colt?”

33 Da de holdt på å løse det, kom eierne og spurte:”Hva gjør dere? Hvorfor tar dere eselet?”

34 “The Lord needs it,” they answered.

34 De svarte:”Herren har bruk for det.”

35 Then they led the colt to Jesus, threw their cloaks over it, and put Jesus on it.

35 De tok eselet og førte det til Jesus. Kappene sine la de på ryggen til eselet og hjalp Jesus opp.

36 As He rode along, the people spread their cloaks on the road.

36 Da han kom ridende, bredde folket ut kappene sine som en løper foran ham.

37 And as He approached the descent from the Mount of Olives, the whole multitude of disciples began to praise God joyfully in a loud voice for all the miracles they had seen:

37 De nærmet seg det stedet der skråningen ned fra Oljeberget begynner, satte alle i gang med å rope, synge og hylle Gud for alle de uforklarlige miraklene Jesus hadde gjort.

38 “Blessed is the King who comes in the name of the Lord!” “Peace in heaven and glory in the highest!”

38 ”Leve kongen! Vi ærer deg som er sendt av Herren!”, jublet de.”Gud har sluttet fred med oss! Ære til Gud i det høye!”

39 But some of the Pharisees in the crowd said to Him, “Teacher, rebuke Your disciples!”

39 Men noen fariseere i folkemassen sa til ham:”Mester, si til disiplene dine at de ikke skal rope på denne måten.”

40 “I tell you,” He answered, “if they remain silent, the very stones will cry out.”

40 Da svarte han:”Jeg forsikrer dere at dersom disse tier, vil steinene rope i stedet!”

41 As Jesus approached Jerusalem and saw the city, He wept over it

41 Da de kom nærmere Jerusalem, og byens skjønnhet strålte fram rett foran ham, brast Jesus i gråt.

42 and said, “If only you had known on this day what would bring you peace! But now it is hidden from your eyes.

42 ”Tenk om du i dag hadde forstått hvordan du kunne få fred”, sa han.”Men nå er det for seint, freden er utenfor rekkevidde.

43 For the days will come upon you when your enemies will barricade you and surround you and hem you in on every side.

43 Det skal komme en tid da fiendene dine beleirer deg, omringer deg og angriper deg fra alle hold.

44 They will level you to the ground—you and the children within your walls. They will not leave one stone on another, because you did not recognize the time of your visitation from God.”

44 De skal jevne deg med jorden, og innbyggerne blir drept. Ja, det skal ikke bli stein tilbake på stein, fordi du ikke tok imot den anledningen som Gud ga deg.”

45 Then Jesus entered the temple courts and began to drive out those who were selling there.

45 Inne i byen gikk Jesus opp på tempelplassen og drev bort kjøpmennene som holdt til der.

46 He declared to them, “It is written: ‘My house will be a house of prayer.’ But you have made it ‘a den of robbers.’”

46 Han ropte til dem:”Gud har sagt i Skriften:’Mitt hus skal være et sted der folket kan be.’ Men dere har gjort det til’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”

47 Jesus was teaching at the temple every day, but the chief priests, scribes, and leaders of the people were intent on killing Him.

47 Etter dette underviste han hver dag på tempelplassen. Øversteprestene, de skriftlærde og alle folkets ledere forsøkte å finne en måte å rydde ham av veien på.

48 Yet they could not find a way to do so, because all the people hung on His words.

48 De visste ikke hvordan de skulle gå fram, for han var avholdt av hele folket, og alle ville høre på ham.