Luke 24

1 On the first day of the week, very early in the morning, the women came to the tomb, bringing the spices they had prepared.

1 Tidlig på søndag morgenen, mens solen var i ferd med å gå opp, gikk kvinnene til graven med salven de hadde gjort i stand.

2 They found the stone rolled away from the tomb,

2 Der fikk de se at steinen som hadde dekket åpningen, var blitt rullet til siden.

3 but when they entered, they did not find the body of the Lord Jesus.

3 Da de gikk inn i graven, kunne de ikke finne kroppen til Herren Jesus.

4 While they were puzzling over this, suddenly two men in radiant apparel stood beside them.

4 Kvinnene sto helt forvirret og visste ikke hva de skulle tro. Plutselig viste det seg to menn i skinnende hvite klær.

5 As the women bowed their faces to the ground in terror, the two men asked them, “Why do you look for the living among the dead?

5 Kvinnene ble forskrekket og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Mennene spurte:”Hvorfor leter dere blant de døde etter han som er levende?

6 He is not here; He has risen! Remember how He told you while He was still in Galilee:

6 Han er ikke her. Han er blitt levende igjen. Husker dere ikke det han sa til dere da han ennå var i Galilea?

7 ‘The Son of Man must be delivered into the hands of sinful men, and be crucified, and on the third day rise again.’”

7 At han, Menneskesønnen, vil bli utlevert til onde mennesker og bli henrettet på et kors, men at han på den tredje dagen skulle stå opp igjen fra de døde?”

8 Then they remembered His words.

8 Da husket de på at Jesus hadde sagt dette.

9 And when they returned from the tomb, they reported all these things to the Eleven and to all the others.

9 De skyndte seg av sted for å fortelle disiplene og alle de andre det som hadde skjedd.

10 It was Mary Magdalene, Joanna, Mary the mother of James, and the other women with them who told this to the apostles.

10 Kvinnene som hadde gått til graven, var Maria Magdalena, Johanna, og Maria, som var mor til Jakob, og flere andre. Alle fortalte den samme fantastiske historien til de elleve som Jesus hadde valgt seg ut til disipler.

11 But their words seemed like nonsense to them, and they did not believe the women.

11 Mennene syntes det hørtes ut som tomt snakk og trodde ikke på det.

12 Peter, however, got up and ran to the tomb. And after bending down and seeing only the linen cloths, he went away, wondering to himself what had happened.

12 Peter tok seg likevel det bryet og sprang av sted til graven for å se etter. Da han bøyde seg ned og så inn i gravkammeret, så han ikke noe annet enn lintøyet som lå der. Forundret over det som hadde skjedd, gikk han fra graven.

13 That same day two of them were going to a village called Emmaus, about seven miles from Jerusalem.

13 Samme dagen var to av disiplene på vei til byen Emmaus, som ligger drøyt en mil fra Jerusalem.

14 They were talking with each other about everything that had happened.

14 De gikk og samtalte med hverandre om alt det som hadde skjedd de siste dagene.

15 And as they talked and deliberated, Jesus Himself came up and walked along with them.

15 Plutselig, mens de gikk der og snakket, kom Jesus selv og slo følge med dem.

16 But their eyes were kept from recognizing Him.

16 Selv om de så ham, var det et eller annet som hindret dem fra å kjenne ham igjen.

17 He asked them, “What are you discussing so intently as you walk along?” They stood still, with sadness on their faces.

17 ”Hva er det dere går her og diskuterer så ivrig?” undret han. Da stanset de brått opp og så på ham med sorg i blikket.

18 One of them, named Cleopas, asked Him, “Are You the only visitor to Jerusalem who does not know the things that have happened there in recent days?”

18 En av mennene, han som het Kleopas, svarte:”Du må være den eneste som har vært i Jerusalem og ikke har hørt om det som har skjedd der de siste dagene.”

19 “What things?” He asked. “The events involving Jesus of Nazareth,” they answered. “This man was a prophet, powerful in speech and action before God and all the people.

19 ”Hva er det som har skjedd?” fortsatte Jesus.”Dette med Jesus fra Nasaret”, sa de.”Han var en profet som var helt fantastisk til å gjøre tydelig Guds budskap for alle. Og han gjorde store mirakler ved Guds kraft og var høyt elsket av både Gud og mennesker.

20 Our chief priests and rulers delivered Him up to the sentence of death, and they crucified Him.

20 Men øversteprestene og medlemmene i Det jødiske rådet arresterte ham og utleverte ham til romerne, som dømte ham til døden og spikret ham fast på et kors.

21 But we were hoping He was the One who would redeem Israel. And besides all this, it is the third day since these things took place.

21 Vi håpet så inderlig at han skulle være den som kunne sette fri Israel! I dag er det tredje dagen siden alt dette skjedde.

22 Furthermore, some of our women astounded us. They were at the tomb early this morning,

22 Nå er vi helt i sjokk, for noen av kvinnene i vår gruppe gikk nemlig ut til graven tidlig på morgenen i dag.

23 but they did not find His body. They came and told us they had seen a vision of angels, who said that Jesus was alive.

23 Da de kom tilbake fortalte de at kroppen til Jesus ikke lenger var å finne der. De hadde sett engler som sa at han var levende!

24 Then some of our companions went to the tomb and found it just as the women had described. But Him they did not see.”

24 Noen i gruppen vår løp derfor dit for å se etter, og faktum er at kroppen var borte. Akkurat som kvinnene hadde sagt, men Jesus så de ikke noe til.”

25 Then Jesus said to them, “O foolish ones, and slow of heart to believe all that the prophets have spoken!

25 Da sa Jesus:”Tenk så lite dere skjønner! Hvor vanskelig dere har for å tro på det som Gud har forutsagt ved profetene sine.

26 Was it not necessary for the Christ to suffer these things and then to enter His glory?”

26 Har han ikke gjort kjent at Messias, den lovede kongen, måtte gå gjennom disse lidelsene og etterpå bli æret og opphøyd?”

27 And beginning with Moses and all the Prophets, He explained to them what was written in all the Scriptures about Himself.

27 Så siterte han avsnitt for avsnitt av det som Moses og alle profetene hadde skrevet. Han forklarte hva Gud hadde sagt om Messias i alle bøkene som er samlet i Skriften.

28 As they approached the village where they were headed, He seemed to be going farther.

28 På dette tidspunktet var de nesten kommet fram til byen Emmaus, og det så ut som om Jesus hadde tenkt å gå videre.

29 But they pleaded with Him, “Stay with us, for it is nearly evening and the day is almost over.” So He went in to stay with them.

29 De stoppet ham og ba innstendig:”Stans over natten hos oss. Det begynner jo allerede å bli mørkt.” Da fulgte Jesus med dem hjem.

30 While He was reclining at the table with them, He took bread, spoke a blessing and broke it, and gave it to them.

30 Da de hadde slått seg ned ved bordet for å spise, tok han brødet og takket Gud for maten, brøt brødet i biter og rakte det til de andre.

31 Then their eyes were opened and they recognized Jesus—and He disappeared from their sight.

31 Plutselig ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen. Men i samme øyeblikk var han borte.

32 They asked each other, “Were not our hearts burning within us as He spoke with us on the road and opened the Scriptures to us?”

32 De sa til hverandre:”Ja visst, kjente vi det ikke som ild som brant i oss, da han snakket til oss på veien og forklarte Skriften for oss?”

33 And they got up that very hour and returned to Jerusalem. There they found the Eleven and those with them, gathered together

33 Uten å miste et sekund skyndte de seg tilbake til Jerusalem der disiplene og de andre som fulgte Jesus, var samlet.

34 and saying, “The Lord has indeed risen and has appeared to Simon!”

34 Disse tok imot mennene med ordene:”Herren har virkelig stått opp! Han har vist seg for Peter!”

35 Then the two told what had happened on the road, and how they had recognized Jesus in the breaking of the bread.

35 Da fortalte de to disiplene som kom fra Emmaus, om hvordan Jesus hadde vist seg for dem på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.

36 While they were describing these events, Jesus Himself stood among them and said, “Peace be with you.”

36 Mens de fortsatt holdt på å fortelle, sto Jesus plutselig midt iblant dem og sa:”Fred være med dere alle.”

37 But they were startled and frightened, thinking they had seen a spirit.

37 Men de ble fryktelig redde og trodde at det var et spøkelse.

38 “Why are you troubled,” Jesus asked, “and why do doubts arise in your hearts?

38 ”Hvorfor er dere redde?” spurte Jesus.”Hvorfor tviler dere på at det er jeg?

39 Look at My hands and My feet. It is I Myself. Touch Me and see—for a spirit does not have flesh and bones, as you see I have.”

39 Se på hendene mine og føttene mine! Dere kan selv se at det er jeg. Kjenn på meg! Dersom jeg var en Ånd, da ville jeg jo ikke ha noen kropp.”

40 And when He had said this, He showed them His hands and feet.

40 Mens han snakket, viste han hendene og føttene sine.

41 While they were still in disbelief because of their joy and amazement, He asked them, “Do you have anything here to eat?”

41 Fortsatt var de tvilende og fylt av en blanding av glede og forbauselse. Da spurte han:”Har dere noe å spise?”

42 So they gave Him a piece of broiled fish,

42 De ga ham en bit stekt fisk.

43 and He took it and ate it in front of them.

43 Den spiste han mens de så på.

44 Jesus said to them, “These are the words I spoke to you while I was still with you: Everything must be fulfilled that is written about Me in the Law of Moses, the Prophets, and the Psalms.”

44 Han sa til disiplene:”Kan dere ikke huske at jeg forklarte, mens jeg ennå var hos dere, at alt som Gud hadde forutsagt om meg i Skriften, både i Moseloven, hos profetene og i salmene, måtte bli til virkelighet?”

45 Then He opened their minds to understand the Scriptures.

45–46 Så hjalp han dem til å forstå Skriften. Han sa:”Dette er det Gud som har forutsagt:’Messias, den lovede kongen, skal lide og dø. Men på den tredje dagen skal han igjen bli levende.

46 And He told them, “This is what is written: The Christ will suffer and rise from the dead on the third day,

47 and in His name repentance and forgiveness of sins will be proclaimed to all nations, beginning in Jerusalem.

47 Og ved at han tar på seg straffen menneskene hadde fortjent, skal hver og en som angrer syndene sine og tror på ham, få tilgivelse. Dette tilbudet skal bli spredd til alle folk, og har altså sin begynnelse i Jerusalem.’

48 You are witnesses of these things.

48 Alt dette skal dere fortelle videre til andre.

49 And behold, I am sending the promise of My Father upon you. But remain in the city until you have been clothed with power from on high.”

49 Jeg skal sende Guds Ånd til dere, akkurat som min Far i himmelen har lovet. Dere skal bli her i Jerusalem til Ånden er kommet og har fylt dere med kraft fra Gud.”

50 When Jesus had led them out as far as Bethany, He lifted up His hands and blessed them.

50 Senere tok Jesus med seg disiplene ut av byen og gikk et stykke mot Betania. Der løftet han hendene mot himmelen og ba Gud om å gi dem alt godt.

51 While He was blessing them, He left them and was carried up into heaven.

51 Mens han ba for alle sine, dro han fra dem og ble tatt opp til himmelen.

52 And they worshiped Him and returned to Jerusalem with great joy,

52 Disiplene falt på kne og tilba ham og vendte så tilbake til Jerusalem fylt av en enorm glede.

53 praising God continually in the temple.

53 De var stadig i templet og hyllet Gud.