Luke 23

1 Then the whole council rose and led Jesus away to Pilate.

1 Hele Det jødiske rådet brøt opp og førte Jesus til Pilatus, som var den romerske landshøvdingen.

2 And they began to accuse Him, saying, “We found this man subverting our nation, forbidding payment of taxes to Caesar, and proclaiming Himself to be Christ, a King.”

2 Der begynte de straks å anklage ham og si:”Denne mannen leder folket vårt vill. Han påstår at vi ikke skal betale skatt til den romerske keiseren, og han gir seg ut for å være Messias, den lovede kongen.”

3 So Pilate asked Him, “Are You the King of the Jews?” “You have said so,” Jesus replied.

3 Da spurte Pilatus ham:”Er du jødenes konge?” Jesus svarte:”Det er du selv som kaller meg dette.”

4 Then Pilate said to the chief priests and the crowds, “I find no basis for a charge against this man.”

4 Pilatus vendte seg da til øversteprestene og folket og sa:”Jeg kan ikke finne at denne mannen er skyldig i noen forbrytelse.”

5 But they kept insisting, “He stirs up the people all over Judea with His teaching. He began in Galilee and has come all the way here.”

5 Men de forsterket anklagen og sa:”Han egger opp folket til opprør mot staten med den undervisningen han driver over hele landet, fra Galilea og helt hit til Jerusalem.”

6 When Pilate heard this, he asked if the man was a Galilean.

6 Da Pilatus hørte dette, spurte han:”Er mannen fra Galilea?”

7 And learning that Jesus was under Herod’s jurisdiction, he sent Him to Herod, who himself was in Jerusalem at that time.

7 Da han fikk greie på at dette stemte, sendte han Jesus til Herodes, kongen over Galilea, som akkurat da befant seg i Jerusalem.

8 When Herod saw Jesus, he was greatly pleased. He had wanted to see Him for a long time, because he had heard about Him and was hoping to see Him perform a miracle.

8 Herodes ble svært glad over å få treffe Jesus. Han hadde hørt mye om ham og håpet å få se at han gjorde et mirakel.

9 Herod questioned Jesus at great length, but He gave no answer.

9 Herodes stilte spørsmål på spørsmål til Jesus, men Jesus svarte ham ikke.

10 Meanwhile, the chief priests and scribes stood there, vehemently accusing Him.

10 I mens sto øversteprestene og de skriftlærde der og fortsatte med sine grove anklager.

11 And even Herod and his soldiers ridiculed and mocked Him. Dressing Him in a fine robe, they sent Him back to Pilate.

11 Til slutt begynte Herodes og soldatene hans å håne og gjøre narr av Jesus. De satte på ham en kongelig kappe og sendte ham tilbake til Pilatus.

12 That day Herod and Pilate became friends; before this time they had been enemies.

12 Fra den dagen av ble Herodes og Pilatus venner med hverandre. Før hadde de vært fiender.

13 Then Pilate called together the chief priests, the rulers, and the people,

13 Nå kalte Pilatus sammen øversteprestene, medlemmene i Det jødiske rådet og folket.

14 and said to them, “You brought me this man as one who was inciting the people to rebellion. I have examined Him here in your presence and found Him not guilty of your charges against Him.

14 Han sa:”Dere har ført denne mannen til meg og anklaget ham for å lede et opprør mot den romerske staten. Jeg har nøye forhørt ham om disse tingene i deres egen nærhet og finner ham ikke skyldig i anklagene dere fører mot ham.

15 Neither has Herod, for he sent Him back to us. As you can see, He has done nothing deserving of death.

15 Herodes har kommet til det samme resultat og har derfor sendt ham tilbake hit. Ingenting som denne mannen har gjort, gir meg noen anledning til å dømme ham til døden.

16 Therefore I will punish Him and release Him.”

16 Derfor vil jeg bare la ham piske og etterpå slippe ham fri.”

17

18 But they all cried out in unison: “Away with this man! Release Barabbas to us!”

18 Da begynte hele folkemassen å skrike:”Drep han, og slipp i stedet Barabbas fri!”

19 (Barabbas had been imprisoned for an insurrection in the city, and for murder.)

19 Barabbas satt i fengsel for mord og for å ha ledet et opprør i Jerusalem.

20 Wanting to release Jesus, Pilate addressed them again,

20 Enda en gang forsøkte Pilatus å diskutere med dem for han ville gjerne slippe Jesus fri.

21 but they kept shouting, “Crucify Him! Crucify Him!”

21 Men de ropte uten stans:”Spikre ham fast på et kors, spikre ham fast på et kors!”

22 A third time he said to them, “What evil has this man done? I have found in Him no offense worthy of death. So after I punish Him, I will release Him.”

22 For tredje gangen spurte Pilatus:”Hva ondt har han gjort? Jeg har ikke funnet noen grunn til å dømme ham til døden. Jeg kommer bare til å piske ham og siden la ham gå.”

23 But they were insistent, demanding with loud voices for Jesus to be crucified. And their clamor prevailed.

23–24 Men folket skrek høyt uten å holde opp at Jesus skulle bli spikret fast på et kors. Til slutt fikk ropene deres overtaket, og Pilatus resignerte.

24 So Pilate sentenced that their demand be met.

25 As they had requested, he released the one imprisoned for insurrection and murder, and he handed Jesus over to their will.

25 Han gjorde som folket forlangte og satte Barabbas fri, han som var anklaget for opprør og mord. Men Jesus overlot han til soldatene sine, slik at folket kunne få viljen sin med ham.

26 As the soldiers led Him away, they seized Simon of Cyrene on his way in from the country, and they put the cross on him to carry behind Jesus.

26 På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, grep soldatene fatt i en mann fra Kyréne som het Simon. Han var på vei til Jerusalem fra landsbygden, og de tvang ham til å ta korset på seg og bære det etter Jesus.

27 A great number of people followed Him, including women who kept mourning and wailing for Him.

27 En stor folkemasse fulgte etter Jesus. Blant de andre var mange sørgende og gråtende kvinner.

28 But Jesus turned to them and said, “Daughters of Jerusalem, do not weep for Me, but weep for yourselves and for your children.

28 Jesus vendte seg til dem og sa:”Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres.

29 Look, the days are coming when people will say, ‘Blessed are the barren women, the wombs that never bore, and breasts that never nursed!’

29 Det kommer en tid, da de skal si:’Lykkelige er de barnløse, de kvinnene som aldri har født barn eller diet noen.’

30 At that time ‘they will say to the mountains, “Fall on us!” and to the hills, “Cover us!”’

30 Da skal menneskene si til fjellene og høydene:’Fall over oss og skjul oss.’

31 For if men do these things while the tree is green, what will happen when it is dry?”

31 For om de gjør på denne måten mot meg som er det grønne treet, hva vil ikke da skje med dere som er det tørre treet?”

32 Two others, who were criminals, were also led away to be executed with Jesus.

32–33 To forbrytere ble også ført ut for å bli henrettet sammen med Jesus. Da de kom til det stedet som blir kalt”Hodeskallen”, ble alle tre spikret fast på hvert sitt kors. De hengte Jesus i midten med en forbryter på hver side.

33 When they came to the place called The Skull, they crucified Him there, along with the criminals, one on His right and the other on His left.

34 Then Jesus said, “Father, forgive them, for they do not know what they are doing.” And they divided up His garments by casting lots.

34 Han ba med disse ordene:”Far i himmelen, forlat disse menneskene, for de vet ikke hva de gjør.” Soldatene kastet terning om klærne hans og delte dem mellom seg.

35 The people stood watching, and the rulers sneered at Him, saying, “He saved others; let Him save Himself if He is the Christ of God, the Chosen One.”

35 Folkemassen sto og så på, og medlemmene i Det jødiske rådet flirte av ham og hånte ham.”Han var litt av en mester til å hjelpe andre”, sa de.”Nå kan han vel hjelpe seg selv, dersom han da virkelig er Messias, den utvalgte kongen som Gud har lovet å sende.”

36 The soldiers also mocked Him and came up to offer Him sour wine.

36 Også soldatene hånte ham. De rakte sur vin til ham for at han kunne drikke

37 “If You are the King of the Jews,” they said, “save Yourself!”

37 og ropte til ham:”Dersom du nå er jødenes konge, da hjelp deg selv!”

38 Above Him was posted an inscription: THIS IS THE KING OF THE JEWS.

38 Det var nemlig satt opp en plakat over Jesus der det sto:”Dette er jødenes konge”.

39 One of the criminals who hung there heaped abuse on Him. “Are You not the Christ?” he said. “Save Yourself and us!”

39 En av forbryterne som hang ved siden av Jesus, hånte ham også og sa:”Er det ikke du som er Messias, den lovede kongen? Bevis det nå ved å redde både deg selv og oss!”

40 But the other one rebuked him, saying, “Do you not even fear God, since you are under the same judgment?

40–41 Men den andre forbryteren irettesatte ham og sa:”Har du ikke respekt for Gud enda du nå skal dø? Vi får det vi fortjener, vi har blitt dømt for våre forbrytelser, men denne mannen har ikke gjort noe galt.”

41 We are punished justly, for we are receiving what our actions deserve. But this man has done nothing wrong.”

42 Then he said, “Jesus, remember me when You come into Your kingdom!”

42 Så sa han:”Jesus, husk på meg den dagen du regjerer i Guds nye verden.”

43 And Jesus said to him, “Truly I tell you, today you will be with Me in Paradise.”

43 Jesus svarte:”Jeg forsikrer deg at du allerede i dag skal være med meg i paradiset.”

44 It was now about the sixth hour, and darkness came over all the land until the ninth hour.

44 Klokken var nå rundt tolv på dagen. Da ble det plutselig mørkt i hele landet, helt fram til klokka tre.

45 The sun was darkened, and the veil of the temple was torn down the middle.

45 Solen ble fullstendig formørket, og forhenget foran Det aller helligste rommet i templet, revnet i to deler.

46 Then Jesus called out in a loud voice, “Father, into Your hands I commit My Spirit.” And when He had said this, He breathed His last.

46 Samtidig ropte Jesus med kraftig stemme:”Far i himmelen, i dine hender overgir jeg min Ånd”. Med disse ordene sluttet han å puste.

47 When the centurion saw what had happened, he gave glory to God, saying, “Surely this was a righteous man.”

47 Den romerske offiseren, som så det som skjedde, hyllet Gud og sa:”Han må virkelig ha vært en mann som levde etter Guds vilje.”

48 And when all the people who had gathered for this spectacle saw what had happened, they returned home beating their breasts.

48 Da folket, som hadde samlet for å se på henrettelsen, så det som skjedde, slo de seg for brystet i sorg og forferdelse og gikk hjem.

49 But all those who knew Jesus, including the women who had followed Him from Galilee, stood at a distance watching these things.

49 Men alle vennene hans, også de kvinnene som hadde fulgt med ham fra Galilea, sto på avstand og så alt sammen.

50 Now there was a Council member named Joseph, a good and righteous man,

50 Nå var det en mann som het Josef og var medlem i Det jødiske rådet. Han var en god mann som levde etter Guds vilje,

51 who had not consented to their decision or action. He was from the Judean town of Arimathea and was waiting for the kingdom of God.

51 og han hadde ikke støttet de andre religiøse lederne sin beslutning og handling. Han var fra byen Arimatea i Judea og ventet med iver på at Gud skulle begynne å regjere blant menneskene.

52 He went to Pilate to ask for the body of Jesus.

52 Denne Josef gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus.

53 Then he took it down, wrapped it in a linen cloth, and placed it in a tomb cut into the rock, where no one had yet been laid.

53 Han tok seinere ned kroppen fra korset og svøpte den i lintøy og la den i en ny, ubrukt grav, som var hogget ut i fjellet.

54 It was Preparation Day, and the Sabbath was beginning.

54 Alt dette skjedde seint på fredagen, like før hviledagen skulle begynne.

55 The women who had come with Jesus from Galilee followed, and they saw the tomb and how His body was placed.

55 Kvinnene som hadde fulgt med Jesus fra Galilea, gikk etter Josef og så hvor han la kroppen i graven.

56 Then they returned to prepare spices and perfumes. And they rested on the Sabbath, according to the commandment.

56 Senere gikk de hjem og gjorde i stand en salve av urter og oljer for å kunne stelle kroppen til Jesus. Men da solen gikk ned og det ble hviledag, holdt de seg i ro, slik som det er bestemt i Moseloven.