Matthew 27

1 When morning came, all the chief priests and elders of the people conspired against Jesus to put Him to death.

1 Tidlig neste morgen samlet alle øversteprestene og folkets ledere seg igjen. De bestemte at de ville forsøke å få Jesus henrettet.

2 They bound Him, led Him away, and handed Him over to Pilate the governor.

2 De bandt Jesus, førte han bort og overlot ham til Pilatus, som var romersk landshøvding.

3 When Judas, who had betrayed Him, saw that Jesus was condemned, he was filled with remorse and returned the thirty pieces of silver to the chief priests and elders.

3 Da Judas, han som hadde forrådt Jesus, så at de hadde dømt ham til døden, angret han på det han hadde gjort. Han gikk tilbake til øversteprestene og folkets ledere med de 30 sølvmyntene og sa:

4 “I have sinned by betraying innocent blood,” he said. “What is that to us?” they replied. “You bear the responsibility.”

4 ”Jeg har syndet, for jeg har forrådt et uskyldig menneske.””Jaha, og hva har det med oss å gjøre?” svarte de.”Det er vel ditt problem.”

5 So Judas threw the silver into the temple and left. Then he went away and hanged himself.

5 Da kastet Judas pengene på gulvet i templet og gikk bort og hengte seg.

6 The chief priests picked up the pieces of silver and said, “It is unlawful to put this into the treasury, since it is blood money.”

6 Men øversteprestene samlet sammen pengene og sa:”Vi kan ikke legge dem i offerkisten, etter som Moseloven forbyr oss å ta imot penger som er betalt for et mord.”

7 After conferring together, they used the money to buy the potter’s field as a burial place for foreigners.

7 Etter en lang diskusjon bestemte de seg i stedet for å kjøpe åkeren til en pottemaker, som etter dette er blitt brukt som gravplass for fremmede som dør under opphold i Jerusalem.

8 That is why it has been called the Field of Blood to this day.

8 Det er derfor denne åkeren fortsatt blir kalt”Blodåkeren”.

9 Then what was spoken through Jeremiah the prophet was fulfilled: “They took the thirty pieces of silver, the price set on Him by the people of Israel,

9 Og gjennom dette ble det til virkelighet som Gud hadde forutsagt ved profeten Jeremia:”De tok de 30 sølvmyntene, den prisen som han ble verdsatt til av Israels folk,

10 and they gave them for the potter’s field, as the Lord had commanded me.”

10 og kjøpte åkeren av en pottemaker, slik som Herren ga meg befaling om.”

11 Meanwhile Jesus stood before the governor, who questioned Him: “Are You the King of the Jews?” “You have said so,” Jesus replied.

11 Jesus ble nå stilt fram for Pilatus, den romerske landshøvdingen. Og Pilatus spurte ham:”Er du jødenes konge?” Jesus svarte:”Det er du selv som kaller meg dette.”

12 And when He was accused by the chief priests and elders, He gave no answer.

12 Men da øversteprestene og folkets ledere begynte å anklage ham, sto Jesus helt taus.

13 Then Pilate asked Him, “Do You not hear how many charges they are bringing against You?”

13 ”Hører du ikke det de anklager deg for?” undret Pilatus.

14 But Jesus gave no answer, not even to a single charge, much to the governor’s amazement.

14 Men til stor forbauselse for landshøvdingen svarte ikke Jesus på et eneste spørsmål.

15 Now it was the governor’s custom at the feast to release to the crowd a prisoner of their choosing.

15 Ved påskehøytiden brukte alltid landshøvdingen å frigi en fange, hvem som helst som jødene ville ha fri.

16 At that time they were holding a notorious prisoner named Barabbas.

16 Nettopp nå satt det en virkelig beryktet forbryter i fengslet. Han het Barabbas.

17 So when the crowd had assembled, Pilate asked them, “Which one do you want me to release to you: Barabbas, or Jesus who is called Christ?”

17 Da folket samlet seg utenfor huset til Pilatus denne morgenen, spurte han dem:”Hvem skal jeg slippe fri, Barabbas, eller Jesus som blir kalt Messias, den lovede kongen?”

18 For he knew it was out of envy that they had handed Jesus over to him.

18 Pilatus visste nemlig inderlig vel at de religiøse lederne bare hadde overlatt Jesus til ham fordi de var misunnelige på ham.

19 While Pilate was sitting on the judgment seat, his wife sent him this message: “Have nothing to do with that innocent man, for I have suffered terribly in a dream today because of Him.”

19 Mens Pilatus satt på dommersetet, fikk han en beskjed fra kona si, som advarte ham:”La denne uskyldige mannen være i fred, for jeg har hatt noen fryktelige mareritt i natt for hans skyld.”

20 But the chief priests and elders persuaded the crowds to ask for Barabbas and to have Jesus put to death.

20 Men øversteprestene og folkets ledere hadde overtalt folket til å kreve at Barabbas skulle bli satt fri og at Jesus skulle bli drept.

21 “Which of the two do you want me to release to you?” asked the governor. “Barabbas,” they replied.

21 Da Pilatus for andre gangen spurte:”Hvem av disse to skal jeg slippe fri?” ropte folket:”Barabbas!”

22 “What then should I do with Jesus who is called Christ?” Pilate asked. They all answered, “Crucify Him!”

22 ”Hva skal jeg da gjøre med Jesus som blir kalt Messias?” undret Pilatus.”Få han spikret fast på et kors!” skrek de.

23 “Why?” asked Pilate. “What evil has He done?” But they shouted all the louder, “Crucify Him!”

23 ”Men hva ondt har han gjort?” spurte Pilatus. Da ropte de enda høyere:”Få ham spikret fast på et kors!”

24 When Pilate saw that he was accomplishing nothing, but that instead a riot was breaking out, he took water and washed his hands before the crowd. “I am innocent of this man’s blood,” he said. “You bear the responsibility.”

24 Da Pilatus til slutt innså at ingenting hjalp, og at folket når som helst kunne sette i gang et oppløp, ba han om et fat med vann. Så vasket han hendene sine i påsyn av folkemassen og sa:”Jeg er uskyldig i denne mannens død. Ansvaret er deres!”

25 All the people answered, “His blood be on us and on our children!”

25 Folket skrek tilbake:”Vi og våre barn tar på oss ansvaret!”

26 So Pilate released Barabbas to them. But he had Jesus flogged, and handed Him over to be crucified.

26 Da ga Pilatus etter og løslot Barabbas, men Jesus lot han piske og overlot ham etterpå til soldatene sine for at de skulle føre ham bort og spikre ham fast på korset.

27 Then the governor’s soldiers took Jesus into the Praetorium and gathered the whole company around Him.

27 De romerske soldatene førte først Jesus til huset der landshøvdingen holdt til. Hele vaktstyrken ble kalt sammen.

28 They stripped Him and put a scarlet robe on Him.

28 De tok klærne av Jesus, satte på ham en rød soldatkappe.

29 And they twisted together a crown of thorns and set it on His head. They put a staff in His right hand, knelt down before Him, and mocked Him, saying, “Hail, King of the Jews!”

29 Så laget de en krone av torner som de presset fast rundt hodet hans, og stakk en stav, som skulle forestille et kongespir, i høyre hånden hans og falt på kne og hånte han.”Leve jødenes konge!” ropte de.

30 Then they spit on Him and took the staff and struck Him on the head repeatedly.

30 De spyttet på ham og tok staven og slo ham i hodet.

31 After they had mocked Him, they removed the robe and put His own clothes back on Him. Then they led Him away to crucify Him.

31 Da de til slutt hadde blitt lei av å håne ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær og førte ham bort for å spikre ham fast på korset.

32 Along the way they found a man from Cyrene, named Simon, and they forced him to carry the cross of Jesus.

32 På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, støtte soldatene på en mann fra Kyréne, som het Simon. Han tvang de til å bære korset til Jesus.

33 And when they came to a place called Golgotha, which means The Place of the Skull,

33 Da de kom ut til stedet som ble kalt for Golgata, som betyr Hodeskallen,

34 they offered Him wine to drink, mixed with gall; but after tasting it, He refused to drink it.

34 ga soldatene vin som var blandet med galle til Jesus. Men da han merket hva det var ville han ikke drikke det.

35 When they had crucified Him, they divided up His garments by casting lots.

35 Da de hadde spikret Jesus fast på korset, delte de klærne hans mellom seg ved loddtrekning.

36 And sitting down, they kept watch over Him there.

36 Etterpå satte de seg ned for å holde vakt over ham.

37 Above His head they posted the written charge against Him: THIS IS JESUS, THE KING OF THE JEWS.

37 Over hodet til Jesus hadde de satt opp en plakat for å vise hva han ble anklaget for, og teksten lød:”Dette er Jesus, jødenes konge”.

38 Two robbers were crucified with Him, one on His right and the other on His left.

38 Sammen med Jesus ble også to forbrytere spikret faste på hvert sitt kors, en på hver side av han.

39 And those who passed by heaped abuse on Him, shaking their heads

39 De som gikk forbi stedet der henrettelsen skjedde, hånte Jesus, ristet på hodet og sa:

40 and saying, “You who are going to destroy the temple and rebuild it in three days, save Yourself! If You are the Son of God, come down from the cross!”

40 ”Var det ikke du som skulle rive ned templet og bygge det opp igjen på tre dager? Dersom du er Guds sønn, da hjelp deg selv og stig ned fra korset!”

41 In the same way, the chief priests, scribes, and elders mocked Him, saying,

41 Øversteprestene, de skriftlærde og folkets ledere moret seg på hans bekostning.

42 “He saved others, but He cannot save Himself. He is the King of Israel! Let Him come down now from the cross, and we will believe in Him.

42 ”Han var god til å hjelpe andre”, sa de,”men seg selv kan han ikke hjelpe! Skulle han liksom være Israels konge? Ja, dersom han stiger ned fra korset, da skal vi tro på ham!

43 He trusts in God. Let God deliver Him now if He wants Him. For He said, ‘I am the Son of God.’”

43 Han stoler på Gud. Nå får Gud frelse ham og bevise at han elsker ham. Han har jo sagt at han er Guds sønn.”

44 In the same way, even the robbers who were crucified with Him berated Him.

44 På samme måten ble han hånet av de to forbryterne som hadde blitt spikret fast på hvert sitt kors sammen med ham.

45 From the sixth hour until the ninth hour darkness came over all the land.

45 Da klokka var tolv, ble det plutselig mørkt over hele landet, og mørket varte helt fram til klokka tre.

46 About the ninth hour Jesus cried out in a loud voice, “Eli, Eli, lema sabachthani?” which means, “My God, My God, why have You forsaken Me?”

46 Da klokka var omkring tre, ropte Jesus med kraftig stemme:”Eli, Eli, lema sabaktani?”, det betyr:”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”

47 When some of those standing there heard this, they said, “He is calling Elijah.”

47 Noen av dem som sto der misforsto ham og trodde at han ropte på Elia.

48 One of them quickly ran and brought a sponge. He filled it with sour wine, put it on a reed, and held it up for Jesus to drink.

48 En av dem sprang raskt fram og fylte en svamp med sur vin, satte den på en pinne og holdt den opp så han kunne drikke.

49 But the others said, “Leave Him alone. Let us see if Elijah comes to save Him.”

49 Men de andre sa:”La ham være, så får vi se om Elia kommer og redder han.”

50 When Jesus had cried out again in a loud voice, He yielded up His spirit.

50 Men Jesus ropte på nytt med kraftig stemme og sluttet å puste.

51 At that moment the veil of the temple was torn in two from top to bottom. The earth quaked, and the rocks were split.

51 Samtidig revnet forhenget som hang foran Det aller helligste rommet i templet, i to deler fra toppen og helt ned. Jorden ristet, og fjellgrunnen slo sprekker slik at

52 The tombs broke open, and the bodies of many saints who had fallen asleep were raised.

52 gravene åpnet seg, og mange døde menn og kvinner som tilhørte Gud, ble levende igjen.

53 After Jesus’ resurrection, when they had come out of the tombs, they entered the holy city and appeared to many people.

53 De dro fra sine graver, og da Jesus hadde stått opp fra de døde, gikk de inn i Guds by, Jerusalem, og viste seg for mange.

54 When the centurion and those with him who were guarding Jesus saw the earthquake and all that had happened, they were terrified and said, “Truly this was the Son of God.”

54 Den romerske offiseren og soldatene som holdt vakt, ble fryktelig redde da de så jordskjelvet og alt som skjedde. De ropte:”Denne mannen var virkelig Guds sønn.”

55 And many women were there, watching from a distance. They had followed Jesus from Galilee to minister to Him.

55 Noen kvinner sto et lite stykke borte fra stedet der henrettelsen fant sted, og så alt som skjedde. Det var de kvinnene som hadde fulgt Jesus fra Galilea for å hjelpe ham.

56 Among them were Mary Magdalene, Mary the mother of James and Joseph, and the mother of Zebedee’s sons.

56 Blant dem var Maria Magdalena og Maria som var mor til Jakob og Josef, og moren til Sebedeus sine sønner, som het Jakob og Johannes.

57 When it was evening, there came a rich man from Arimathea named Joseph, who himself was a disciple of Jesus.

57 På kvelden kom Josef, en rik mann fra Arimatea, som også hadde blitt en disippel av Jesus.

58 He went to Pilate to ask for the body of Jesus, and Pilate ordered that it be given to him.

58 Han gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus. Pilatus ga befaling om at den skulle bli overlatt til ham.

59 So Joseph took the body, wrapped it in a clean linen cloth,

59 Josef tok kroppen, svøpte den i rent lintøy

60 and placed it in his own new tomb that he had cut into the rock. Then he rolled a great stone across the entrance to the tomb and went away.

60 og la den i en grav, som han nylig hadde fått hogget ut i fjellet til seg selv. Så rullet han en stor stein foran inngangen til graven og dro fra stedet.

61 Mary Magdalene and the other Mary were sitting there opposite the tomb.

61 Både Maria Magdalena, og den andre Maria, ble værende igjen og satt i nærheten av graven.

62 The next day, the one after Preparation Day, the chief priests and Pharisees assembled before Pilate.

62 Neste dag, som var hviledagen, kom øversteprestene og fariseerne til Pilatus

63 “Sir,” they said, “we remember that while He was alive that deceiver said, ‘After three days I will rise again.’

63 og sa:”Vi har kommet i tanker om at denne løgneren en gang sa at han skulle bli levende igjen etter tre dager.

64 So give the order that the tomb be secured until the third day. Otherwise, His disciples may come and steal Him away and tell the people He has risen from the dead. And this last deception would be worse than the first.”

64 Gi derfor befaling om at graven blir bevoktet i tre dager, slik at disiplene ikke kommer og stjeler kroppen og etterpå sier til alle at han har stått opp fra de døde. For da vil vi få et enda større problem å hanskes med.”

65 “You have a guard,” Pilate said. “Go, make the tomb as secure as you know how.”

65 Pilatus svarte:”Jeg skal gi dere vakter. Så kan dere bevokte graven så godt dere kan.”

66 So they went and secured the tomb by sealing the stone and posting the guard.

66 De gikk av sted og forseglet graven og plasserte vakter for å beskytte den fra inngrep utenfra.