Romans 11

1 I ask then, did God reject His people? Certainly not! I am an Israelite myself, a descendant of Abraham, from the tribe of Benjamin.

1 Nå spør jeg derfor: Har Gud helt støtt bort folket sitt, israelittene? Nei, slett ikke! Jeg er jo selv israelitt, en etterkommer av Abraham og tilhører Benjamins stamme.

2 God did not reject His people, whom He foreknew. Do you not know what the Scripture says about Elijah, how he appealed to God against Israel:

2 Nei, Gud har ikke støtt dem bort, han som en gang valgte dem ut til sitt eget folk. Husker dere ikke det som står i Skriften om profeten Elia? Han anklaget Israels folk for Gud og sa:

3 “Lord, they have killed Your prophets and torn down Your altars. I am the only one left, and they are seeking my life as well”?

3 ”Herre, de har drept profetene som bar fram budskapet ditt, og de har revet ned alterene dine. Jeg er den eneste profeten som er igjen, og nå vil de også drepe meg.”

4 And what was the divine reply to him? “I have reserved for Myself seven thousand men who have not bowed the knee to Baal.”

4 Hva svarte da Gud? Jo, han sa:”Det finnes 7 000 personer som ikke har tilbedt Baal, og de har jeg bevart som mine.”

5 In the same way, at the present time there is a remnant chosen by grace.

5 På samme måten har Gud i sin godhet innbudt Israels folk til å tilhøre ham. En liten del har takket ja.

6 And if it is by grace, then it is no longer by works. Otherwise, grace would no longer be grace.

6 Dersom de tilhører Gud på grunn av innbydelsen, da har det jo ikke noe med deres gode gjerninger å gjøre. Dersom de hadde fortjent dette, ville det jo ikke vært noe som Gud i sin godhet hadde gjort.

7 What then? What Israel was seeking, it failed to obtain, but the elect did. The others were hardened,

7 Altså, det som Israels folk søkte etter med stor iver, å bli skyldfri innfor Gud, det oppnådde de aldri. Denne friheten fra skyld ble i stedet gitt til den lille gruppen som har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham. De andre ble døve og blinde for det Gud ville.

8 as it is written: “God gave them a spirit of stupor, eyes that could not see, and ears that could not hear, to this very day.”

8 Det står i Skriften:”Gud gjorde personligheten deres avstumpet. Helt til denne dag har han hindret øynene deres fra å se og ørene deres fra å høre.”

9 And David says: “May their table become a snare and a trap, a stumbling block and a retribution to them.

9 Kong David skriver om dette:”La festene deres blir en felle, slik at de faller for fristelsene og blir straffet.

10 May their eyes be darkened so they cannot see, and their backs be bent forever.”

10 La øynene deres bli forblindet, slik at de ikke kan se. La ryggene deres bli krummet under framtidens byrder.”

11 I ask then, did they stumble so as to fall beyond recovery? Certainly not! However, because of their trespass, salvation has come to the Gentiles to make Israel jealous.

11 Nå spør jeg på nytt: Det at folket som Gud utvalgte, syndet mot ham, betyr det at de skal gå til grunne for alltid? Nei, slett ikke! Men etter som israelittene syndet mot Gud, har frelsen også nådd andre folk, og nå er israelittene misunnelige på disse folkene.

12 But if their trespass means riches for the world, and their failure means riches for the Gentiles, how much greater riches will their fullness bring!

12 Om nå hele verden fikk del i Guds rikdom fordi israelittene syndet, ja, om deres tragiske tabbe ble til andre folks lykke, hvor mye større rikdom skal ikke da verden få oppleve når hele Israels folk tar imot Guds frelse.

13 I am speaking to you Gentiles. Inasmuch as I am the apostle to the Gentiles, I magnify my ministry

13 Nå henvender jeg meg til dere som ikke er jøder: Gud har valgt meg ut til å være en spesiell utsending for folk som ikke er jøder, og jeg er stolt over oppgaven min.

14 in the hope that I may provoke my own people to jealousy and save some of them.

14 Kanske jeg gjennom denne stoltheten kan få mitt eget folk til å lengte etter det som de egentlig allerede skulle ha, slik at i det minste noen blir frelst.

15 For if their rejection is the reconciliation of the world, what will their acceptance be but life from the dead?

15 Da Gud støtte bort Israels folk, innebar det at resten av verden ble forsonet med Gud og framsto som hans venner. Hvor herlig skal det ikke da bli når Gud for andre gangen aksepterer Israels folk. Det skal bli som når døde får liv!

16 If the first part of the dough is holy, so is the whole batch; if the root is holy, so are the branches.

16 Jødene tilhører egentlig Gud, etter som forfedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, gjorde det. Det står i Skriften, at dersom den første biten med gjær bli ofret til Gud, da er det et symbol på at hele deigen tilhører Gud. Og om røttene til et tre tilhører Gud, da tilhører også grenene Gud.

17 Now if some branches have been broken off, and you, a wild olive shoot, have been grafted in among the others to share in the nourishment of the olive root,

17 Israels folk er som et plantet oliventre, der noen av grenene har blitt brukket av. Du som ikke er jøde, er som grenen fra et vilt oliventre. Du har blitt podet inn på den ekte stammen i stedet for de grenene som var brukket av. Derfor får du nå også del i sevjen som stiger opp fra roten av treet.

18 do not boast over those branches. If you do, remember this: You do not support the root, but the root supports you.

18 Men for all del, ikke begynn å skryte over at du har blitt plassert der i stedet for grenene som ble brukket av. Husk på at du bare er en gren som er podet inn. Det er roten som holder deg oppe og ikke tvert om.

19 You will say then, “Branches were broken off so that I could be grafted in.”

19 Nå tenker kanskje noen som så:”Men disse grenene ble jo brukket av for å gi plass til meg.”

20 That is correct: They were broken off because of unbelief, but you stand by faith. Do not be arrogant, but be afraid.

20 Det er sant. Men glem ikke at de ble brukket av fordi de ikke trodde på det Gud sa. Du har fått plassen fordi du tror på Guds budskap! Vær ikke hovmodig, men ta deg i vare!

21 For if God did not spare the natural branches, He will certainly not spare you either.

21 Dersom Gud til og med straffer de ekte grenene, da vil han også straffe deg.

22 Take notice, therefore, of the kindness and severity of God: severity to those who fell, but kindness to you, if you continue in His kindness. Otherwise you also will be cut off.

22 Legg merke til at Gud er både god og streng samtidig. Han er streng mot dem som synder mot ham, men han er god mot deg så lenge du innser at det er hans godhet som frelser deg. I motsatt tilfelle vil han skjære bort deg også.

23 And if they do not persist in unbelief, they will be grafted in, for God is able to graft them in again.

23 Dersom en jøde begynner tro på Guds budskap om frelse, da kommer Gud til å pode ham tilbake på treet. Det har han makt til å gjøre.

24 For if you were cut from a wild olive tree, and contrary to nature were grafted into one that is cultivated, how much more readily will these, the natural branches, be grafted into their own olive tree!

24 Dersom Gud var villig å ta imot dere, som er grenene fra et vilt oliventre, og mot naturens orden pode dere inn i et plantet oliventre, hvor mye lettere er det ikke da for ham å pode inn de ekte grenene igjen.

25 I do not want you to be ignorant of this mystery, brothers, so that you will not be conceited: A hardening in part has come to Israel, until the full number of the Gentiles has come in.

25 Kjære søsken, jeg vil at dere skal kjenne til denne sannhet som Gud først nå har avslørt, slik at dere ikke blir innbilske og tror at dere selv er best i alt. Noen av jødene nekter å tro, og slik kommer det til å være til alle som ikke er jøder, har fått mulighet til å komme til Kristus.

26 And so all Israel will be saved, as it is written: “The Deliverer will come from Zion; He will remove godlessness from Jacob.

26 Senere skal hele Israels folk bli frelst. Det står i Skriften:”Redningsmannen skal komme fra Jerusalem. Han skal ta bort all ondskap fra Israels folk.

27 And this is My covenant with them when I take away their sins.”

27 Og jeg inngår en pakt der jeg lover å ta bort syndene deres.”

28 Regarding the gospel, they are enemies on your account; but regarding election, they are loved on account of the patriarchs.

28 Vi kan se på jødene på to forskjellige måter: De er Guds fiender, etter som de nekter å ta imot Guds budskap om frelse. Takket være dette ble dere frelst. Samtidig er jødene Guds utvalgte og elskede folk, takket være de løftene forfedrene fikk av Gud.

29 For God’s gifts and His call are irrevocable.

29 Dersom Gud gir oss noe godt eller innbyr oss til å være hans, da angrer han seg aldri og trekker innbydelsen tilbake.

30 Just as you who formerly disobeyed God have now received mercy through their disobedience,

30 Før var det dere som var opprørske mot Gud, men da jødene nektet å ta imot den nåde Gud ville vise, ga han den i stedet til dere.

31 so they too have now disobeyed, in order that they too may now receive mercy through the mercy shown to you.

31 Nå er det jødene som er opprørske mot Gud, men Gud kan vise nåde også mot dem, etter som han allerede har vist dere sin nåde.

32 For God has consigned everyone to disobedience so that He may have mercy on everyone.

32 Gud lot alle mennesker bli fanget i sin egen opprørske innstilling for at han kunne vise nåde mot alle.

33 O, the depth of the riches of the wisdom and knowledge of God! How unsearchable are His judgments, and untraceable His ways!

33 Hvilken fantastisk Gud vi har! Han vet alt, kan alt og eier alt! Hvem kan fatte og forstå hans beslutning og plan?

34 “Who has known the mind of the Lord? Or who has been His counselor?”

34 Som det står i Skriften:”Hvem kjenner til hvordan Herren tenker? Hvem vet nok til å gi ham råd?

35 “Who has first given to God, that God should repay him?”

35 Hvem kan gi noe til Gud, slik at han blir tvunget til å betale tilbake?”

36 For from Him and through Him and to Him are all things. To Him be the glory forever! Amen.

36 Alt kommer jo fra Gud. Alt er skapt av ham og finnes til for å ære ham. Æren er for evig hans. Ja, dette er sant!