Luke 1

1 Many have undertaken to compose an account of the things that have been fulfilled among us,

1–2 Kjære Teofilus! Mange har allerede skrevet om Jesus og hans liv og alt som har skjedd iblant oss. Deres fortellinger bygger på det vi har hørt fra øyenvitnene som var med fra begynnelsen av, og som siden spredde budskapet om Jesus.

2 just as they were handed down to us by the initial eyewitnesses and servants of the word.

3 Therefore, having carefully investigated everything from the beginning, it seemed good also to me to write an orderly account for you, most excellent Theophilus,

3 Nå vil også jeg skrive ned alt i sin sammenheng for deg. Jeg har gått nøye gjennom alle fakta helt fra begynnelsen av.

4 so that you may know the certainty of the things you have been taught.

4 Det har jeg gjort for at du skal forstå at du kan stole på alle opplysningene du har fått. Her er fortellingen min:

5 In the time of Herod king of Judea there was a priest named Zechariah, who belonged to the priestly division of Abijah, and whose wife Elizabeth was a descendant of Aaron.

5 Da Herodes var konge i Judea, var det en prest der som het Sakarja. Han tilhørte Abia sin avdeling blant prestene. Kona hans Elisabet var en slektning av Aron, han som var stamfar til alle prester blant Israels folk.

6 Both of them were righteous in the sight of God, walking blamelessly in all the commandments and decrees of the Lord.

6 Sakarja og Elisabet var begge nøye med å være lydige mot Herren Gud og følge alle hans bud og forskrifter.

7 But they had no children, because Elizabeth was barren, and they were both well along in years.

7 Dessverre hadde de ingen barn, for Elisabet kunne ikke få barn. Begge hadde nå blitt gamle.

8 One day while Zechariah’s division was on duty and he was serving as priest before God,

8–9 En dag da det arbeidslaget som Sakarja var en del av, tjente som prester i templet, kastet de som vanlig lodd om hvem som skulle få gå inn og tenne røkelse for Herren Gud. Loddet falt på Sakarja.

9 he was chosen by lot, according to the custom of the priesthood, to enter the temple of the Lord and burn incense.

10 And at the hour of the incense offering, the whole congregation was praying outside.

10 Mens ofringen pågikk sto folket utenfor på tempelplassen og ba.

11 Just then an angel of the Lord appeared to Zechariah, standing at the right side of the altar of incense.

11–12 Plutselig, mens Sakarja var opptatt med oppgaven, fikk han se en engel fra Herren stå til høyre for alteret. Han ble fryktelig redd.

12 When Zechariah saw him, he was startled and gripped with fear.

13 But the angel said to him, “Do not be afraid, Zechariah, because your prayer has been heard. Your wife Elizabeth will bear you a son, and you are to give him the name John.

13 Men engelen sa:”Vær ikke redd, Sakarja! Jeg har kommet for å fortelle deg at Herren vil svare på bønnene dine. Du og din kone Elisabet skal få en sønn. Du skal kalle ham Johannes.

14 He will be a joy and delight to you, and many will rejoice at his birth,

14 Hans fødsel vil gjøre dere svært glade og lykkelige. Mange andre skal også glede seg over hans fødsel.

15 for he will be great in the sight of the Lord. He shall never take wine or strong drink, and he will be filled with the Holy Spirit even from his mother’s womb.

15 Han skal bli en av Herrens store tjenere. Vin eller sterke drikker skal han aldri smake, og han skal bli fylt med Guds Hellige Ånd før han er født.

16 Many of the sons of Israel he will turn back to the Lord their God.

16 Han skal få mange blant Israels folk til å vende om til Herren, deres Gud.

17 And he will go on before the Lord in the spirit and power of Elijah, to turn the hearts of the fathers to their children and the disobedient to the wisdom of the righteous—to make ready a people prepared for the Lord.”

17 Han vil bli en mann av samme kraftfulle natur og Ånd som Elia var, og han skal bli en forløper til Messias, den lovede kongen, og forberede folket på ankomsten hans. Han skal lære fedrene å elske barna sine, og hjelpe de opprørske til å gjøre som Herren vil.”

18 “How can I be sure of this?” Zechariah asked the angel. “I am an old man, and my wife is well along in years.”

18 Sakarja sa til engelen:”Hvordan kan jeg være sikker på at dette virkelig kommer til å skje? Jeg er jo en gammel mann, og Elisabet kan ikke lenger få barn.”

19 “I am Gabriel,” replied the angel. “I stand in the presence of God, and I have been sent to speak to you and to bring you this good news.

19 Da sa engelen:”Jeg er Gabriel, og jeg står foran Guds trone. Det er han som har sendt meg til deg med denne glade nyheten.

20 And now you will be silent and unable to speak until the day this comes to pass, because you did not believe my words, which will be fulfilled at their proper time.”

20 Men etter som du ikke trodde på meg, skal du bli stum og ikke kunne snakke før barnet er født. For det jeg har sagt, skal bli virkelighet på den tiden Gud har bestemt.”

21 Meanwhile, the people were waiting for Zechariah and wondering why he took so long in the temple.

21 Utenfor sto folket og ventet på at Sakarja skulle komme ut, og de begynte å lure på hvorfor han drøyde så lenge.

22 When he came out and was unable to speak to them, they realized he had seen a vision in the temple. He kept making signs to them but remained unable to speak.

22 Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke, men de forsto av faktene han laget, at han måtte ha sett et syn der inne.

23 And when the days of his service were complete, he returned home.

23 Da Sakarja hadde avsluttet sin tjeneste i templet dro han hjem igjen.

24 After these days, his wife Elizabeth became pregnant and for five months remained in seclusion. She declared,

24 Like etterpå ble kona hans, Elisabet, gravid og holdt seg borte fra folk i fem måneder.

25 “The Lord has done this for me. In these days He has shown me favor and taken away my disgrace among the people.”

25 ”Tenk så god Herren er”, jublet hun.”Han har latt meg bli gravid, slik at jeg slipper å gå skamfull over å ikke ha fått noe barn.”

26 In the sixth month, God sent the angel Gabriel to a town in Galilee called Nazareth,

26 Da Elisabet var gravid i sin sjette måned, sendte Gud engelen Gabriel til en ung jente i byen Nasaret i Galilea.

27 to a virgin pledged in marriage to a man named Joseph, who was of the house of David. And the virgin’s name was Mary.

27 Navnet hennes var Maria, og hun var trolovet med en mann som het Josef, som tilhørte etterkommerne av kong David.

28 The angel appeared to her and said, “Greetings, you who are highly favored! The Lord is with you.”

28 Engelen Gabriel viste seg nå for henne og sa:”Jeg hilser deg, Maria! Herren fryder seg over deg, og han er med deg!”

29 Mary was greatly troubled at his words and wondered what kind of greeting this might be.

29 Maria ble virkelig forskrekket og undret seg på hva engelen kunne mene.

30 So the angel told her, “Do not be afraid, Mary, for you have found favor with God.

30 Men engelen sa:”Vær ikke redd, Maria! Gud har noe godt i vente for deg.

31 Behold, you will conceive and give birth to a son, and you are to give Him the name Jesus.

31 Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.

32 He will be great and will be called the Son of the Most High. The Lord God will give Him the throne of His father David,

32 Han skal være stor og bli kalt Guds sønn. Herren Gud skal gjøre ham til konge, for han skal arve sin stamfar Davids trone.

33 and He will reign over the house of Jacob forever. His kingdom will never end!”

33 Han skal regjere over Israels folk for evig, og hans kongsmakt skal aldri ta slutt.”

34 “How can this be,” Mary asked the angel, “since I am a virgin?”

34 Da spurte Maria engelen:”Men hvordan skal jeg kunne bli gravid? Jeg har jo ikke vært sammen med noen mann.”

35 The angel replied, “The Holy Spirit will come upon you, and the power of the Most High will overshadow you. So the Holy One to be born will be called the Son of God.

35 Engelen svarte:”Guds Hellige Ånd skal komme over deg, og Guds kraft skal omslutte deg. Derfor skal det barnet som du føder være hellig og bli kalt Guds sønn.

36 Look, even Elizabeth your relative has conceived a son in her old age, and she who was called barren is in her sixth month.

36 Din slektning Elisabet venter også barn, og det til tross for sin høye alder. Hun, som de sa var steril, er nå i sin sjette måned!

37 For no word from God will ever fail.”

37 Ingen ting er umulig for Gud!”

38 “I am the Lord’s servant,” Mary answered. “May it happen to me according to your word.” Then the angel left her.

38 Maria sa:”Jeg vil være lydig mot Herren Gud og tjene ham. La det bli som du har sagt.” Etter dette forsvant engelen.

39 In those days Mary got ready and hurried to a town in the hill country of Judah,

39–40 Noen dager seinere skyndte Maria seg av sted til Elisabet. Hun dro opp til den byen som lå i fjellene Judea der Sakarja bodde, og gikk inn i huset og hilste.

40 where she entered the home of Zechariah and greeted Elizabeth.

41 When Elizabeth heard Mary’s greeting, the baby leaped in her womb, and Elizabeth was filled with the Holy Spirit.

41 Da Elisabet hørte Maria sin hilsen, sparket barnet i magen hennes, og hun ble fylt av Guds Hellige Ånd.

42 In a loud voice she exclaimed, “Blessed are you among women, and blessed is the fruit of your womb!

42 Høyt ropte hun til Maria:”Gud har gitt deg det mest vidunderlige en kvinne kan få, og all velsignelse har han gitt til barnet ditt.

43 And why am I so honored, that the mother of my Lord should come to me?

43 Vilken ære det er at moren til min Herre kommer på besøk.

44 For as soon as the sound of your greeting reached my ears, the baby in my womb leaped for joy.

44 I samme øyeblikk som du hilste på meg, og jeg hørte stemmen din, sparket barnet av glede i magen min.

45 Blessed is she who has believed that the Lord’s word to her will be fulfilled.”

45 Du kan være lykkelig som stolte på Herren Gud, for han skal innfri løftet sitt til deg.”

46 Then Mary said: “My soul magnifies the Lord,

46 Maria svarte:”Jeg vil hylle Herren av hele hjertet mitt!

47 and my spirit rejoices in God my Savior!

47 Jeg jubler over Gud, han som frelste meg!

48 For He has looked with favor on the humble state of His servant. From now on all generations will call me blessed.

48 Han har vendt sin oppmerksomhet mot meg, og lar en svak kvinne få tjene ham. Fra denne stund skal menneskene i alle tider fortelle om min lykke.

49 For the Mighty One has done great things for me. Holy is His name.

49 Han, den hellige og mektige, har gjort fantastiske ting for meg.

50 His mercy extends to those who fear Him, from generation to generation.

50 Han viser evig medfølelse med alle dem som tilber ham.

51 He has performed mighty deeds with His arm; He has scattered those who are proud in the thoughts of their hearts.

51 Hans makt er stor, han er full av kraft! De stolte og selvsikre bøyer han.

52 He has brought down rulers from their thrones, but has exalted the humble.

52 Herskere styrter han ned fra tronen deres, men de ydmyke opphøyer han.

53 He has filled the hungry with good things, but has sent the rich away empty.

53 Han metter de sultne med sine gaver, men de rike driver han bort med tomme hender.

54 He has helped His servant Israel, remembering to be merciful,

54 Han hjelper folket sitt Israel! Han glemmer ikke det løfte han ga til forfedrene våre,

55 as He promised to our fathers, to Abraham and his descendants forever.”

55 for han lovet vår stamfar Abraham og etterkommerne hans alltid å være god mot dem.”

56 Mary stayed with Elizabeth for about three months and then returned home.

56 Maria ble værende hos Elisabet omkring tre måneder og vendte da tilbake til hjemmet sitt.

57 When the time came for Elizabeth to have her child, she gave birth to a son.

57 Ventetiden for Elisabet var nå slutt, og tiden for å føde var kommet. Hun fikk en gutt.

58 Her neighbors and relatives heard that the Lord had shown her great mercy, and they rejoiced with her.

58 Nyheten om hvordan Herren Gud hadde vært god mot henne spredde seg raskt blant naboer og slektninger, og alle gledet seg på hennes vegne.

59 On the eighth day, when they came to circumcise the child, they were going to name him after his father Zechariah.

59 Da gutten var åtte dager gammel, samlet alle slektningene og vennene seg for å være med i seremonien da de omskar gutten. Alle trodde at han skulle få navnet Sakarja etter faren sin.

60 But his mother replied, “No! He shall be called John.”

60 Men Elisabet sa:”Nei, han skal hete Johannes.”

61 They said to her, “There is no one among your relatives who bears this name.”

61 ”Hvorfor det?” spurte de.”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.”

62 So they made signs to his father to find out what he wanted to name the child.

62 De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.

63 Zechariah asked for a tablet and wrote, “His name is John.” And they were all amazed.

63 Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han:”Han skal hete Johannes.”

64 Immediately Zechariah’s mouth was opened and his tongue was released, and he began to speak, praising God.

64 I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.

65 All their neighbors were filled with awe, and people throughout the hill country of Judea were talking about these events.

65 Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea.

66 And all who heard this wondered in their hearts and asked, “What then will this child become?” For the Lord’s hand was with him.

66 De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk:”Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte.”

67 Then his father Zechariah was filled with the Holy Spirit and prophesied:

67 Og Sakarja, som var far til barnet, ble fylt av Guds Hellige Ånd og bar fram et budskap fra Gud med disse ordene:

68 “Blessed be the Lord, the God of Israel, because He has visited and redeemed His people.

68 ”La oss hylle Herren, Israels Gud, for han kommer til folket sitt og setter det fri.

69 He has raised up a horn of salvation for us in the house of His servant David,

69 Han sender oss en mektig frelser fra sin tjener kong Davids slekt,

70 as He spoke through His holy prophets, those of ages past,

70 nøyaktig som han for lenge siden lovet ved profetene sine,

71 salvation from our enemies and from the hand of all who hate us,

71 en som kan frelse oss fra våre fiender, ja, frelse oss fra alle som hater oss.

72 to show mercy to our fathers and to remember His holy covenant,

72–73 Gud har vært god mot forfedrene våre, og han holder sitt Hellige løfte til Abraham:

73 the oath He swore to our father Abraham, to grant us

74 deliverance from hostile hands, that we may serve Him without fear,

74 At vi skal bli satt fri fra våre fiender og få tjene Gud uten frykt,

75 in holiness and righteousness before Him all the days of our lives.

75 og at vi skal få tilhøre Gud og være skyldfri innfor ham for evig.

76 And you, child, will be called a prophet of the Most High; for you will go on before the Lord to prepare the way for Him,

76 Og du, min lille sønn, du skal bli kalt en Guds profet, for du skal holde fram Guds budskap fra Herren og rydde vei for ham.

77 to give to His people the knowledge of salvation through the forgiveness of their sins,

77 Du skal vise hans folk at frelsen er kommet, og at de kan få tilgivelse for syndene sine.

78 because of the tender mercy of our God, by which the Dawn will visit us from on high,

78–79 På grunn av Guds kjærlighet og omsorg for oss, skal et lys komme ned til oss fra det høye og skinne for alle som lever i mørke og dødens frykt. Dette lys skal lede oss på fredens vei.”

79 to shine on those who live in darkness and in the shadow of death, to guide our feet into the path of peace.”

80 And the child grew and became strong in spirit; and he lived in the wilderness until the time of his public appearance to Israel.

80 Johannes vokste opp og ble åndelig sterk. Han holdt til ute i ødemarken til den dagen da han skulle begynne å forkynne for folket i Israel.