Luke 2

1 Now in those days a decree went out from Caesar Augustus that a census should be taken of the whole empire.

1 På denne tiden hadde den romerske keiseren ved navn Augustus gitt befaling om at alle innbyggerne i Romerriket skulle registreres i manntallet for å betale skatt.

2 This was the first census to take place while Quirinius was governor of Syria.

2 Det var den første skatteregistreringen, og den ble gjort da Kvirinius var landshøvding i Syria.

3 And everyone went to his own town to register.

3 Hver og en måtte reise til hjembyen sin for å registrere seg der.

4 So Joseph also went up from Nazareth in Galilee to Judea, to the city of David called Bethlehem, since he was from the house and line of David.

4 Etter som Josef tilhørte slekten til kong David, måtte han reise fra byen Nasaret i Galilea til Betlehem i Judea, som var kong Davids by.

5 He went there to register with Mary, who was pledged to him in marriage and was expecting a child.

5 Han tok med seg Maria, som han var trolovet med, og som nå ventet barn.

6 While they were there, the time came for her Child to be born.

6 Mens de var i Betlehem, kom tiden da hun skulle føde,

7 And she gave birth to her firstborn, a Son. She wrapped Him in swaddling cloths and laid Him in a manger, because there was no room for them in the inn.

7 og hun fødte sitt første barn, en gutt. Hun svøpte han i myke remser av tøy og la ham i krybben som var beregnet på dyrene, for det var det ikke plass for dem inne i vertshuset.

8 And there were shepherds residing in the fields nearby, keeping watch over their flocks by night.

8 Samme natten var noen gjetere ute og voktet sauene sine på beitemarkene utenfor byen.

9 Just then an angel of the Lord stood before them, and the glory of the Lord shone around them, and they were terrified.

9 Da sto det plutselig en engel fra Herren Gud foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem. De ble fryktelig redde,

10 But the angel said to them, “Do not be afraid! For behold, I bring you good news of great joy that will be for all the people:

10 men engelen beroliget alle og sa:”Vær ikke redde! Jeg kommer til dere med en stor glede som gjelder hele folket, og som skal gjøre alle glade!

11 Today in the city of David a Savior has been born to you. He is Christ the Lord!

11 I natt er han som skal frelse dere, blitt født i Betlehem. Han er Messias, den lovede kongen, Herren.

12 And this will be a sign to you: You will find a baby wrapped in swaddling cloths and lying in a manger.”

12 Dere skal kjenne ham igjen på det at han er svøpt i remser av tøy og ligger i en krybbe.”

13 And suddenly there appeared with the angel a great multitude of the heavenly host, praising God and saying:

13 Plutselig var engelen omgitt av et mektig kor av engler fra himmelen som hyllet Herren Gud og sang:

14 “Glory to God in the highest, and on earth peace to men on whom His favor rests!”

14 ”Ære til Gud i himmelen, og fred på jorden til dem som gjør Gud glad.”

15 When the angels had left them and gone into heaven, the shepherds said to one another, “Let us go to Bethlehem and see this thing that has happened, which the Lord has made known to us.”

15 Da englene hadde dratt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre:”Kom! Vi må gå til Betlehem og se det fantastiske som har skjedd, og som Herren har latt oss få vite om!”

16 So they hurried off and found Mary and Joseph and the Baby, who was lying in the manger.

16 Så sprang de inn til byen, og fant Maria og Josef og det nyfødte barnet som lå i krybben.

17 After they had seen the Child, they spread the message they had received about Him.

17 Da de hadde sett barnet, fortalte de til alle det engelen hadde sagt om den nyfødte.

18 And all who heard it were amazed at what the shepherds said to them.

18 Alle som hørte dette, undret seg over fortellingen til gjeterne.

19 But Mary treasured up all these things and pondered them in her heart.

19 Maria la hvert ord på sitt minne og tenkte ofte på det.

20 The shepherds returned, glorifying and praising God for all they had heard and seen, which was just as the angel had told them.

20 Gjeterne dro tilbake til beitemarkene og hyllet og æret Gud for alt det de hadde fått se og høre. Fra begynnelse til slutt var det nøyaktig som engelen hadde fortalt.

21 When the eight days before His circumcision had passed, He was named Jesus, the name the angel had given Him before He was conceived.

21 Åtte dager seinere, da gutten skulle bli omskåret, fikk han navnet Jesus. Det var dette navnet engelen hadde gitt ham før moren var blitt gravid.

22 And when the time of purification according to the Law of Moses was complete, His parents brought Him to Jerusalem to present Him to the Lord

22 Da tiden kom for at foreldrene i tråd med Moseloven, skulle foreta det vanlige renselsesoffer, tok de Jesus med til templet i Jerusalem for å bære ham fram for Herren Gud.

23 (as it is written in the Law of the Lord: “Every firstborn male shall be consecrated to the Lord”),

23 Herren har jo sagt i sin lov at dersom kvinnens første barn er en gutt, da skal han tilhøre Herren.

24 and to offer the sacrifice specified in the Law of the Lord: “A pair of turtledoves or two young pigeons.”

24 Samtidig bar foreldrene fram offeret, som i tråd med loven skulle være et par turtelduer eller to unge duer.

25 Now there was a man in Jerusalem named Simeon, who was righteous and devout. He was waiting for the consolation of Israel, and the Holy Spirit was upon him.

25 På denne tiden bodde det en mann som het Simeon, i Jerusalem, en god mann som levde etter Guds vilje og var fylt av Guds Hellige Ånd. Med iver ventet han på at Israels redningsmann skulle komme.

26 The Holy Spirit had revealed to him that he would not see death before he had seen the Lord’s Christ.

26 Guds Hellige Ånd hadde gjort det klart for ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias, den kongen som Herren Gud hadde lovet å sende.

27 Led by the Spirit, he went into the temple courts. And when the parents brought in the child Jesus to do for Him what was customary under the Law,

27 Akkurat denne dagen hadde Guds Ånd minnet Simeon om å gå til templet. Da Maria og Josef kom for å bære fram Jesus for Herren Gud på den måten som loven forlangte,

28 Simeon took Him in his arms and blessed God, saying:

28 var Simeon allerede på plass. Han tok barnet i armene sine, takket Gud og sa:

29 “Sovereign Lord, as You have promised, You now dismiss Your servant in peace.

29 ”Herre, nå kan jeg dø i fred, slik som du har lovet!

30 For my eyes have seen Your salvation,

30–31 For nå har jeg med egne øyne sett ham som du har bestemt til frelse for verden.

31 which You have prepared in the sight of all people,

32 a light for revelation to the Gentiles, and for glory to Your people Israel.”

32 Han er det lys som skal gjøre deg synlig for alle folk og gi ære til folket ditt Israel.”

33 The Child’s father and mother were amazed at what was spoken about Him.

33 Josef og Maria var grepet av det han sa om Jesus.

34 Then Simeon blessed them and said to His mother Mary: “Behold, this Child is appointed to cause the rise and fall of many in Israel, and to be a sign that will be spoken against,

34 Simeon ba Gud om å gi familien alt godt og sa til Maria:”Mange i Israel kommer til å støte bort dette barnet, og det vil bli deres ulykke. Men for mange skal han bli til stor glede. Han skal være et tegn som folket strides om.

35 so that the thoughts of many hearts will be revealed—and a sword will pierce your soul as well.”

35 Ja, også du skal få lide, du skal kjenne det som om noen har stukket deg i hjertet. Men alt dette vil avsløre det som virkelig skjuler seg i det indre hos menneskene.”

36 There was also a prophetess named Anna, the daughter of Phanuel, of the tribe of Asher, who was well along in years. She had been married for seven years,

36–37 En gammel kvinne, som het Hanna og som Gud hadde gitt evner til å holde fram budskap fra ham, var også i templet. Hun var datter til Fanuel fra Asjers stamme. Hun hadde vært gift i sju år da hun var ung, men hennes mann døde, og nå var hun 84 år. Hun dro aldri fra templet, men var der dag og natt og tjente Gud ved bønn og faste.

37 and then was a widow to the age of eighty-four. She never left the temple, but worshiped night and day, fasting and praying.

38 Coming forward at that moment, she gave thanks to God and spoke about the Child to all who were waiting for the redemption of Jerusalem.

38 Nettopp da Simeon snakket med Maria og Josef, kom Hanna dit og begynte å takke og hylle Gud. Hun fortalte om Jesus for alle som ventet på at Jerusalem skulle bli satt fri.

39 When Jesus’ parents had done everything required by the Law of the Lord, they returned to Galilee, to their own town of Nazareth.

39 Da foreldrene hadde gjort alt det som Herren Gud krever i loven, vendte de tilbake til hjembyen sin Nasaret i Galilea.

40 And the Child grew and became strong. He was filled with wisdom, and the grace of God was upon Him.

40 Der vokste den lille gutten opp og ble sterk. Han var uvanlig klok for sin alder, og Gud var med ham.

41 Every year His parents went to Jerusalem for the Feast of the Passover.

41 Foreldrene til Jesus brukte hvert år å reise til Jerusalem for å delta i påskehøytiden.

42 And when He was twelve years old, they went up according to the custom of the Feast.

42 Da Jesus var tolv år, dro de dit som vanlig.

43 When those days were over and they were returning home, the boy Jesus remained behind in Jerusalem, but His parents were unaware He had stayed.

43 Etter at festen var over og de skulle reise hjem, stoppet Jesus alene i Jerusalem, uten at foreldrene visste om det.

44 Assuming He was in their company, they traveled on for a day before they began to look for Him among their relatives and friends.

44 Foreldrerne gikk en hel dag uten å savne ham, for de trodde at han var sammen med sine venner i reisefølget. Fram mot kvelden begynte de å spørre etter ham blant slektninger og venner.

45 When they could not find Him, they returned to Jerusalem to search for Him.

45 Da de ikke kunne finne ham noe sted, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.

46 Finally, after three days they found Him in the temple courts, sitting among the teachers, listening to them and asking them questions.

46–47 Etter å ha lett i tre dager, fant de ham til slutt i templet der han satt mitt blant de religiøse lærerne og diskuterte vanskelige spørsmål. Alle som hørte måten han ordla seg på, undret seg over hans intelligens og kloke svar.

47 And all who heard Him were astounded at His understanding and His answers.

48 When His parents saw Him, they were astonished. “Child, why have You done this to us?” His mother asked. “Your father and I have been anxiously searching for You.”

48 Foreldrene hans visste ikke hva de skulle tro, og Maria sa:”Men Jesus, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har vært så redde, og vi har lett etter deg over alt!”

49 “Why were you looking for Me?” He asked. “Did you not know that I had to be in My Father’s house?”

49 ”Hvorfor har dere lett etter meg?” svarte han.”Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus, i templet?”

50 But they did not understand the statement He was making to them.

50 Men de forsto ikke hva han mente.

51 Then He went down to Nazareth with them and was obedient to them. But His mother treasured up all these things in her heart.

51 Senere fulgte han med hjem til Nasaret og var lydig mot foreldrene. Moren hans tenkte ofte på det som hadde skjedd.

52 And Jesus grew in wisdom and stature, and in favor with God and man.

52 Jesus ble eldre og klokere for hver dag og var elsket av både Gud og mennesker.