Romans 4

1 What then shall we say that Abraham, our forefather according to the flesh, has discovered?

1 Hvilken erfaring hadde Abraham, som var stamfar for Israels folk, av å bli frelst gjennom tro?

2 If Abraham was indeed justified by works, he had something to boast about, but not before God.

2 Var det på grunn av gode gjerninger Gud aksepterte han? Ja, i så tilfelle kunne han virkelig vært stolt over seg selv. Men det var ikke derfor han ble regnet skyldfri innfor Gud.

3 For what does the Scripture say? “Abraham believed God, and it was credited to him as righteousness.”

3 Hva står det i Skriften? Jo, at”Abraham trodde på Gud, og derfor ble regnet som skyldfri innfor Gud”.

4 Now the wages of the worker are not credited as a gift, but as an obligation.

4 Den som arbeider, får ikke sin lønn som en gave, men som betaling for det han har utrettet.

5 However, to the one who does not work, but believes in Him who justifies the ungodly, his faith is credited as righteousness.

5 Den som blir erklært skyldfri innfor Gud på grunn av troen, får det ikke som betaling for noe han har utrettet.

6 And David speaks likewise of the blessedness of the man to whom God credits righteousness apart from works:

6 Derfor beskriver også kong David hvor lykkelig det mennesket er som uten å fortjene det blir regnet som skyldfri innfor Gud. Han skriver:

7 “Blessed are they whose lawless acts are forgiven, whose sins are covered.

7 ”Lykkelig er den som har fått tilgivelse for sin ulydighet og fått synden sin strøket bort!

8 Blessed is the man whose sin the Lord will never count against him.”

8 Ja, lykkelig er den som Herren ikke lenger anklager for synd.”

9 Is this blessing only on the circumcised, or also on the uncircumcised? We have been saying that Abraham’s faith was credited to him as righteousness.

9 Men nå er spørsmålet: Gjelder denne lykken bare for jødene, de som holder Guds pakt ved å omskjære sine sønner. Gjelder den også andre folk? La oss vende tilbake til Abraham. Jeg sa før at det var på grunn av troen at Abraham ble regnet som skyldfri innfor Gud.

10 In what context was it credited? Was it after his circumcision, or before? It was not after, but before.

10 Når ble han da skyldfri? Var det etter at han hadde blitt omskåret, eller var det før? Svaret er at Gud aksepterte ham før han ble omskåret.

11 And he received the sign of circumcision as a seal of the righteousness that he had by faith while he was still uncircumcised. So then, he is the father of all who believe but are not circumcised, in order that righteousness might be credited to them.

11 Seremonien med å omskjære alle menn var et tegn på at Abraham ved troen hadde blitt skyldfri innfor Gud allerede før han ble omskåret. Gjennom dette ble han en åndelig far for alle som tror, også om de ikke omskjærer sine sønner.

12 And he is also the father of the circumcised who not only are circumcised, but who also walk in the footsteps of the faith that our father Abraham had before he was circumcised.

12 Abraham ble også en åndelig far for sitt eget folk som omskjærer sønnene, men han er bare deres åndelige far dersom de har samme slags tro som han hadde før han ble omskåret.

13 For the promise to Abraham and his offspring that he would be heir of the world was not given through the law, but through the righteousness that comes by faith.

13 Det var altså ikke fordi Abraham var lydig mot loven at han fikk løftet om at etterkommerne hans skulle arve hele jorden. Nei, han fikk løftet fordi troen hadde gjort ham skyldfri innfor Gud. Hans etterkommere skulle få løftet oppfylt gjennom å tro på Gud, akkurat som Abraham.

14 For if those who live by the law are heirs, faith is useless and the promise is worthless,

14 De som forsøker bli skyldfrie ved å være lydig mot Moseloven, kan ikke være Abrahams etterkommere. Da ville troen være uten mening, og løftet ville ikke gjelde.

15 because the law brings wrath. And where there is no law, there is no transgression.

15 Husk på at lovens krav er så høye at alle blir dømt av den. Å ha en lov betyr også at vi kan overtre den.

16 Therefore, the promise comes by faith, so that it may rest on grace and may be guaranteed to all Abraham’s offspring—not only to those who are of the law, but also to those who are of the faith of Abraham. He is the father of us all.

16 Derfor er troen det viktigste! Guds løfte var en fri gave til alle Abrahams etterkommere, både til dem som har fått Moseloven og til dem som bare har samme slags tro som Abraham. Han er en åndelig far for alle som tror.

17 As it is written: “I have made you a father of many nations.” He is our father in the presence of God, in whom he believed, the God who gives life to the dead and calls into being what does not yet exist.

17 Gud sier i Skriften:”Jeg har gjort deg til far for mange folk.” I Guds øyne er han vår far, for han trodde på den Gud som gjør de døde levende og får ting til å skje som ikke før var mulig.

18 Against all hope, Abraham in hope believed and so became the father of many nations, just as he had been told, “So shall your offspring be.”

18 Når Gud lovet Abraham at han skulle bli far til mange folk, da trodde Abraham på Gud. Dette til tross for at det menneskelig sett ikke var noe håp om at han kunne bli far. Men Gud hadde sagt:”Dine etterkommere skal bli så mange at det ikke er mulige å telle dem.”

19 Without weakening in his faith, he acknowledged the decrepitness of his body (since he was about a hundred years old) and the lifelessness of Sarah’s womb.

19 Derfor fortsatte Abraham å tro til tross for at han var omkring 100 år gammel og uten kraft i kroppen, og til tross for at kona Sara ikke kunne få barn og i tillegg var rent for gammel.

20 Yet he did not waver through disbelief in the promise of God, but was strengthened in his faith and gave glory to God,

20 Nei, Abraham tvilte aldri på Guds løfte, for troen ga ham styrke, og han æret Gud.

21 being fully persuaded that God was able to do what He had promised.

21 Han var helt overbevist om at Gud kan gjøre hva som helst når han har lovet det.

22 This is why “it was credited to him as righteousness.”

22 Derfor ble han regnet som skyldfri innfor Gud.

23 Now the words “it was credited to him” were written not only for Abraham,

23 Sannheten om at han”ble regnet som skyldfri innfor Gud”, ble ikke skrevet bare med tanke på Abraham.

24 but also for us, to whom righteousness will be credited—for us who believe in Him who raised Jesus our Lord from the dead.

24 Den gjelder også for oss. Vi skal også bli regnet som skyldfrie etter som vi tror på Gud, han som vakte opp vår Herre Jesus fra de døde.

25 He was delivered over to death for our trespasses and was raised to life for our justification.

25 Herren Jesus ble utlevert for å dø for syndene våre, og ble vakt opp igjen for at vi skulle bli skyldfrie innfor Gud.